Religion

Rapport: Slik ble tros- og livssynssamfunn påvirket av koronatiltak

KIRKEBESØK: Det er lett å forstå at det oppsto frustrasjon da flere kunne besøke kinoer enn kirker under pandemien. Det kommer frem i koronautvalgets ferske rapport.

Fredag la utvalgsleder, Øystein Olsen fram koronautvalgets rapport om myndighetenes håndtering av covid-19 pandemien. I motsetning til koronakommisjonen har koronautvalget sett på hvordan tros- og livssynssamfunn ble påvirket av tiltakene.

«Statlig inngripen»

«Da kirkebygg og andre gudshus ble stengt i mars 2020, representerte det en statlig inngripen i tros- og livssynsamfunnenes aktivitet. [...] Utvalget erfarer at tros- og livssynssamfunnene hadde forståelse for at også deres aktivitet måtte begrenses for å håndtere pandemien, og at de også gjorde en betydelig innsats for å bidra til etterlevelse av det overordnede smittevernregimet», heter det i rapporten.

At det nå også sees på hvordan tros- og livssynssamfunnene ble påvirket under pandemien, setter administrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA, Marit Halvorsen Hougsnæs pris på. Utvalgets konklusjon fanger opp signalene tros- og livssynssektoren ga underveis i pandemien, uttaler hun på KAs egne nettsider.

– Utvalget anerkjenner den jobben som trossamfunnene la ned for å bidra til å stanse koronasmitten. Det ble lagt ned en stor innsats for å holde hjulene i gang så godt som mulig, samtidig som mye viktig arbeid ble satt på vent, sier Hougsnæs i KA.

Hun vedkjenner at det ikke er mye det står om livssynssamfunnene i rapporten, men likevel er hun fornøyd over at sektoren kom med i denne rapporten.

– Vi er glad for at dette blir belyst i denne rapporten, når det ikke kom med i forrige, sier Hougsnæs til Vårt Land.

FORNØYD: Direktør i Hovedorganisasjonen KA, Marit Halvorsen Hougsnæs, er fornøyd med koronautvalgets rapport om tros- og livssynssamfunnene.

Flere kunne gå på kino

Blant utfordringer som nevnes i rapporten er kravet om fastmonterte stoler som tidlig ble gitt under pandemien. Dette førte blant annet til at kinosaler kunne ha flere besøkende enn kirker, da kirkebenker ikke falt under betegnelsen «fastmonterte stoler».

– At myndighetene går inn for 200 i en kinosal og 50 i en kirke, det henger ikke på greip

—  Kristin Gunleiksrud Raaum, kirkerådsleder

Da regelen om fastmonterte stoler kom, og det rammet kirker som kun kunne ta imot 50 gjester istedenfor de 200 som kinoene kunne ha sa kirkerådsleder Kristin Gunnleiksrud Raaum til Vårt Land at det ikke hang på greip.

– At myndighetene går inn for 200 i en kinosal og 50 i en kirke, det henger ikke på greip.

I rapporten skriver utvalget at de mener det er: «lett å forstå at frustrasjon kunne oppstå hos tros- og livssynssamfunnene da det blant annet i perioder var strengere begrensninger på antallet som kunne delta på for eksempel en gudstjeneste enn antallet som kunne gå på kino».

Videre står det i rapporten at utvalget «legger til grunn at myndighetene i fremtidige pandemier gjør selvstendige og grundige vurderinger for å sikre at eventuelle inngrep i religionsfriheten, ytringsfriheten og forsamlingsfriheten er i tråd med vilkårene for slike inngrep i Grunnloven og i de internasjonale menneskerettighetene.»

Det setter Hougsnæs i KA pris på.

– Vi oppfatter dette som at grundigere vurderinger vil bli tatt om det skulle oppstå en ny situasjon. Dette vil bli tatt mer alvorlig, sier hun til Vårt Land.

NKR: Vi er glade for rapporten

Norges Kristne Råd er glad for at vi denne gangen er hørt, og vi er godt fornøyde med koronautvalgets rapport, sier generalsekretær Erhard Hermansen til Vårt Land.

De opplever at Koronautvalgets rapport i stor grad, og på en god måte, oppsummerer de hovedpunkter de har anført i ulike høringssvar.

– Vi har ventet spent på denne rapporten. Den kom sent, men når den først kom så kom den godt, forteller Hermansen.

Også Hermansen setter pris på presiseringen i rapporten som sier at myndighetene i fremtidige pandemier bes gjøre selvstendige og grundige vurderinger.

– Det har stor betydning, ettersom konsekvensen av inngrep knyttet mot tros- og livsynsynssamfunnene, og deres arbeid under pandemien i begge rapportene fra Koronakommisjonen mer eller mindre var fraværende, sier han og fortsetter:

– Vi forventer at tilsvarende forskjellsbehandling ikke vil gjenta seg.

Johannes Nyborg

Johannes Nyborg

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion