Lillesøndag: «Evangelia blir til i eit jordbrukssamfunn»

Døyparen Johannes seier:

Eg døyper dykk med vatn til omvending. Men han som kjem etter meg, er sterkare enn eg. Eg er ikkje eingong verdig til å ta av han sandalane. Han skal døypa dykk med Den heilage ande og eld. Han har kasteskovla i handa og skal reinsa kornet på treskjeplassen. Kveiten sin skal han samla i låven, men agnene skal han brenna med eld som aldri sloknar.»

Matt 3, 11-12

Tekstblikk: «Evangelia blir til i eit jordbrukssamfunn»

Hans Johan Sagrusten, teolog, prest, bibelomsetjar og forfattar

Bibelteksta er full av bilete som vi kan sjå for oss. Johannes står utandørs og talar, nede ved Jordan-elva. Og der attmed elva bruker han nokre bilete som folket kjenner godt. Han talar om vatn, og han talar om eld.

Vatnet ser dei renne forbi i elva. Det minner om dei store undera som Gud gjorde for folket deira, då dei drog ut frå Egypt. Og elden minner om den lysande søyla som følgde folket gjennom øydemarka. Elden stod for eit nærvær som var både sterkt og skremmande, slik forkynninga til Johannes også er.

Vatnet går att i tekstene denne sundagen. Det er gjennom vatnet folket kjem vandrande på tørre havbotnen. Det er vatnet som føder menneska på nytt, som brevet til Titus seier. Og det er med vatn Jesus vil døype menneska – men ikkje berre med vatn. Det skal vera noko meir: Det skal vera ein eld i tillegg.

Mest påfallande er dei mange orda frå jordbruket som Johannes bruker. Vi kan lære mykje om jordbruk på Jesu tid ved å studere orda hans.

Vi lærer at ein tresker kornet, ved å slå eller presse det med noko tungt. Slik får ein skilt korna frå agnene som omgjev dei. Vi lærer òg at ein kastar korna opp i lufta med ein kasteskovl. Dette er ein stor tregaffel med breie tenner. Slik kan vinden blåse bort dei lette agnene, så korna blir liggjande att. Og vi lærer at ein har eigne låvar der ein samlar kornet. Truleg liknar dei meir på småe løer enn på store låvar.

Orda viser oss at evangelia blir til i eit jordbrukssamfunn. Både Johannes og Jesus hentar dei språklege bileta sine frå dette miljøet. Truleg er det òg difor folk hugsar historiene deira så godt: Dette er bilete dei kjenner til.

Det er med biletet av ein bonde Johannes presenterer Jesus. Han skal koma og reinse plassen der kornet blir treska, seier Johannes. Han skal altså få bort dei tørre agnene og ta vare på det verdifulle kornet. På Jesu tid er dette eit bilete som folk forstår. Men i vår tid, da færre og færre kjenner det daglege arbeidet på ein gard, vil det krevja litt forklaring å forstå teksta.

Prekenblikk: Frelse og fortapelse

Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land

Noen av dem som hører teksten på søndag, vil gå inn i tanker om frelse og fortapelse, om å være innenfor og utenfor. Handler teksten om dette? Den har, i flere sammenhenger, blitt lest sånn – og mange har hørt forkynnelse som skremmer med helvete. Vi kan kanskje tenke at dette ikke skjer lenger, men det stemmer dessverre ikke.

Hva gjør vi med en tekst som er blitt brukt til å forkynne om frelse og fortapelse? Går vi inn i det, eller lar vi være? Det valget er opp til hver enkelt forkynner, den som kjenner lytterne best. Dagens prekenblikk er nok mest interessant for deg som tenker at du skal innom tematikken.

Det er ganske bred enighet om at det ikke finnes en enhetlig forestilling om «helvete» i Det nye testamente. Det finnes en begynnende tanke om helvete som et mulig sted for straff eller smerte etter døden, men ingen helhetlig teologi. Den vokser frem senere.

Hva er det hveten og agnene viser til her? Det vonde i verden omkring oss – er det dette Jesus skal rydde bort? Skal ryddejobben finne sted på innsiden, så mennesket blir fornyet, frelst fra synd og det vonde? Hos Matteus finner vi tekster både om «evig ild» (Matt 25, 41) og «evig straff» (25,46). Er det retoriske grep? Var de mer vant til sterke ord og vendinger på Jesu tid enn vi er i dag?

Velger man å preke i retning av frelse og fortapelse, så kan kanskje Marcus Borgs bøker, for eksempel The Heart of Christianity, være til inspirasjon. Hvordan snakke om kristne begreper på en forståelig måte som gir mening for folk i dag?

Selv kommer jeg ofte tilbake til poesien, og synes noen ord fra et av Halldis Moren Vesaas sine dikt, Ein av martyrane, fortjener en plass i dagens prekenblikk:

«Skal han visast ut i mørkret med skam,

når ein gang Gud har sanka seg dagar nok,

han som ikkje har tru å bere fram?»

I dagens tekstblikk er det fokus på tekstens mange bilder; vannet, ilden, gårdsarbeidet. Der forklares også terminologi fra jordbruket, som mange i vår tid ikke umiddelbart forstår. Det gir gode muligheter til å undervise.

Å snakke om dåp og dåpsteologi er en annen mulighet.

[ Forrige ukes lillesøndag: «Ein ekstrovert gudskjærleik» ]

---

Bibelbetraktninger

• Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker.
• Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.

---