Religion

Slik vil justisministeren forebygge nye tilfeller av kirkeasyl

ENDRA HOLDNING: To personer gikk denne uka i kirkeasyl. Det aktualiserte spørsmålet om hvilken status kirkeasyl har i Norge i dag.

I april varsla regjeringa ei ny linje overfor utviste personer som søker tilflukt i kirkerommet. Stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein har stilt spørsmål om hvordan justisministeren vil sikre at politiet fortsatt viser respekt for kirka.

Torsdag svarte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein angående regjeringens holdning til kirkeasyl.

Spørsmålet har igjen blitt aktualisert etter at ekteparet Tamar og Harout Jakarian denne uka søkte tilflukt i Bremnes kirke i Bømlo, etter å ha blitt utvist fra Norge.

I sitt brev til justisministeren spør Ulstein om Mehl vil «sikre at politiet, etter de nye signalene fra regjeringen, fortsatt viser respekt for kirken og dens plikt til å hjelpe mennesker i nød gjennom kirkeasyl?»

Justisministeren svarer

I sitt svar på Ulsteins spørsmål svarer justisministeren at regjeringa har stor respekt for at kirka tar imot og yter omsorg overfor mennesker som opplever å være i nød. Hun mener at den nye praksisen «overfor personer som tar opphold i kirker for å hindre uttransport, ikke griper inn i dette».

Nestleder Dag-Inge Ulstein (KrF) mener det er viktig at vi bidrar til mer klimafinansiering utenlands. Arkivfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Videre skriver Mehl at regjeringa primært ønsker å forebygge at nye tilfeller av kirkeasyl oppstår. Et element i det forebyggende arbeidet er ifølge Mehl å gi tydelig beskjed om at opphold i kirker ikke lenger «er til hinder for, gir utsettelse av eller reduserer sannsynligheten» for utkastelser.

Mehl skriver også at maktbruk ikke nødvendigvis blir en konsekvens av endringa. Hun håper at tydelig kommunikasjon til befolkninga, og dialog med trossamfunnene om hvordan fremtidige tilfeller av kirkeasyl kan forebygges, vil føre til at man unngår bruk av maktmidler.

Videre stadfester hun at departementet forventer at politiet i framtida vil effektuere vedtak om uttransport i tråd med alminnelige regler og retningslinjer, men at dette også innebærer at politiet håndterer situasjonen så skånsomt som mulig.

«Herunder med minst mulig bruk av makt og, så langt som mulig, med respekt for kirkerommets særlige stilling […] Om barn er berørt skal barnefaglige prinsipper for politiets arbeid i asyl- og utlendingssaker legges til grunn», skriver Mehl.

Trakk tilbake instruks

Spørsmålet kommer i kjølvannet av at regjeringa i fjor inngikk et forlik med SV som åpna opp for at landets gjenværende kirkeasylanter fikk innvilget oppholdstillatelse.

Samtidig signaliserte Justisdepartementet at politiet i framtida vil håndtere personer i kirkeasyl på samme måte som ved ordinære utvisningssaker. I april meldte Vårt Land at regjeringa da åpna opp for å hente ut kirkeasylanter med makt.

Politiets avholdende håndtering av kirkeasylanter var tidligere regulert gjennom en instruks som ble sendt fra Justisdepartementet til politimestrene i 1993. Der ble politiet bedt om å avholde fra å hente ut utviste mennesker som oppholdt seg i kirker.

I et brev til Politidirektoratet datert 14. april i år viser justisminister Mehl til at regjeringa i 2022 oppheva alle rundskriv om politiets virksomhet fastsatt før 2001. I brevet understreker Mehl at dette også gjelder håndteringa av kirkeasylsaker.

Møter kritikk fra Den norske kirke

Når instruksen nå er trukket tilbake gir ikke lenger kirkerommet et formelt vern mot utvisningsvedtak. Ekteparet Jakarian har likevel forklart Vårt Land at de håper kirka vil kunne gi dem beskyttelse i påvente av at familien får ført saken sin for retten.

Den norske kirke har tidligere uttalt seg kritisk til regjeringas nye linje. Denne kritikken ble denne uka forsterka gjennom en uttalelse gitt av Bispemøtet, hvor biskopene blant annet skriver:

«Dersom politiet bruker makt for å hente mennesker ut av et kirkerom innebærer det et dramatisk brudd med kulturell sedvane og en tusenårig tradisjon hvor kirkerommet har vært et rom uten våpen og ordensmakt».

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion