Religion

Får kritikk for omtale av kristne i humanistisk konfirmasjon

FESTTALE: Tidligere leder for Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne, får kritikk for en konfirmasjonstale hvor han snakket om «kristne mørkemenn» . – Om noe, skryter jeg av «mørkemenn», svarer Lysne.

For to helger siden var Jon E. Bakke til stede på sin første humanistiske konfirmasjon, i Oseberg kulturhus i Tønsberg. Bakke forteller at han så fram til å høre hva Human-Etisk Forbund (Hef) hadde å si til ungdommen, men at festtalen ble en «gedigen nedtur».

– Jeg reagerer på måten kristne ble omtalt i festtalen. Kristne ble rett og slett latterliggjort, sier Bakken, til Vårt Land.

Også Berit Westad, fra samme konfirmasjonsfølge, reagerte på det hun kaller «sleivete kommentarer».

– Taleren pratet ikke pent om kristne, altså, sier hun.

Selv om Westad synes at selve seremonien var fin, ble hun overrasket over innholdet i festtalen.

– Det var en slags forakt for troen, slik jeg opplevde det.

Festtalen ble holdt av Øistein Sommerfeldt Lysne, tidligere leder for Humanistisk Ungdom (HU). Han mener kritikerne har misforstått ham.

Jeg reagerer på måten kristne ble omtalt i festtalen. Kristne ble rett og slett latterliggjort

—  Jon E. Bakke

«De kristne mørkemennene»

Vårt Land har fått tilsendt en skriftlig utgave av talen. Her tok Lysne til orde for at humanister må tørre å innrømme at de har tatt feil, og han viste til et eksempel der humanister havnet på feil side av historien.

«For 70 år siden var det helt selvsagt for verdens ledende humanister at vi er dyr, og som alle andre dyr bør flokken vår avles frem for å skape de beste menneskene. Bare de aller smarteste, sterkeste, friskeste menneskene skulle ha lov til å få barn, slik skulle vi som samfunn drive arten vår fremover. Og hvis du ikke mente at dette var den selvsagte måten å skape en bedre verden på, da mente humanistbevegelsens største ledere at du var en primitiv idiot, og selvfølgelig en av de som ikke skulle ha noen etterkommere.»

– Dette var etter mitt syn det beste i talen, nemlig en erkjennelse av at det også i Hef hadde vært tanker og ideer som senere måtte forkastes. «Litt selvkritikk er ikke dumt», tenkte jeg og fulgte med videre i talen, forklarer Bakke.

Så kom følgende spørsmål fra Lysne: «Hvem var det som sto i veien når vår bevegelse ville hente inspirasjon fra verdens mest rasistiske ideologier?».

Svaret: «Jo for 70 år siden var det de kristne mørkemennene som sto i veien. Dere vet, de samme som i dag mener at sex utenfor ekteskap er synd og homofili burde straffes.»

Selv om Lysne omtalte de «kristne mørkemennene» i positivt ordelag, mener Bakken at Lysne kunne holdt seg for god for å omtale dem som «kristne mørkemenn».

– Taleren definerte aldri hva han mente med «mørkemenn», eller hva de sto for. Overfor ungdom er det ekstra ille, legger Bakke til.

Jeg prøver å få fram at selv de som mange aktive humanister anser som sine hovedrivaler, hadde rett en gang vi tok skikkelig feil, og at vi burde være glade for at de motsa oss den gangen

—  Øistein Sommerfeldt Lysne

«Utdatert tull»

I talen skildrer Lysne hvordan «de kristne mørkemennene» stod imot farlig tankegods.

«De stilte seg i veien for den tidens humanistiske ideal om å filtre ut menneskeheten, med et ganske enkelt og gjenkjennelig motargument. Alle mennesker er like mye verdt, uansett. Ingen unntak. I dag er det ganske selvsagt, den gangen var det utdatert tull bare religiøse skrullinger kunne finne på å mene. I dag skjønner vi hvor feil humanistene tok, i dag er vi glad de utdaterte skrullingene fikk rett.»

– Lysne gir jo skryt til kristne her, Bakken. Du mener likevel det var unødvendig å komme med merkelapper som «mørkemenn» og «skrullinger»?

– Ja. Det positive var jo at han tok selvkritikk ved å si at det var kristne som har fått de på andre tanker. Og så var helt unødvendig å da kalle dem for mørkemenn og skrullinger.

---

Dette er talen

Kjære konfirmanter, foreldre, søsken, onkler, tanter, fettere, kusiner, venner og alle andre, men først og fremst kjære konfirmanter. Gratulerer med dagen!

Å bli konfirmert er en stor anledning i livet. Vi liker gjerne å si at konfirmasjon er når du går fra å være barn til å bli voksen, skjønt skal vi være ærlige er vel det bare tull. Dere var ikke barn for et halvt år siden, og få av dere er helt voksne i dag heller. Nei konfirmasjonen markerer noe mye viktigere enn som så, for dette er anledningen der vi anerkjenner at dere er klare for å være dere selv i møtet med samfunnet. At dere ikke lenger må beskyttes mot alt som er skummelt og utfordrer dere. Velkommen til livet der du får bestemme hvilke kampen du vil ta og hvor du skal stå i dem!

For livet handler om å kjempe, slik vi humanister alltid har gjort. Å kjempe for retten til å være de vi er, for å tenke det vi tenker, mene det vi mener, rope det vi roper, for å elske de vi elsker. Ingenting er garanter i et samfunn bare basert på mennesker, når ingen andre lager reglene må vi selv finne våre grenser. Heldigvis har vi stadig vunnet våre kamper, både for frihet og aksept. For det er konklusjonen når vi aksepterer at vi er alene i denne verden og må ordne opp selv, da finner vi fort ut at det er bedre å ordne opp sammen og ikke være så alene allikevel. Da blir resultatet de helt grunnleggende humanistiske ideene om at alle mennesker både er frie til å styre sine egne liv og har den samme grunnleggende verdien.

De som tilba sola og månen tok feil

De som tilba saturn og jupiter tok feil

De norrøne vikingene tok feil

Alle som tilber en enkelt allmektig gud med alle hans regler tar feil

Vi humanister vi… hm. Vi tar nok mye mer feil enn vi liker å tro.

For 70 år siden var det helt selvsagt for verdens ledende humanister at vi er dyr, og som alle andre dyr bør flokken vår avles frem for å skape de beste menneskene. Bare de aller smarteste, sterkeste, friskeste menneskene skulle ha lov til å få barn, slik skulle vi som samfunn drive arten vår fremover. Og hvis du ikke mente at dette var den selvsagte måten å skape en bedre verden på, da mente humanistbevegelsens største ledere at du var en primitiv idiot, og selvfølgelig en av de som ikke skulle ha noen etterkommere. For de beste menneskene, det var naturligvis de som mente det samme som dem selv. Dette var de humanistiske verdiene bare et par år etter at nazismens drøm om det perfekte ariske mennesket måtte knuses i krig.

Men hvis det er sånn at alle humanismens kamper vinner frem, hvorfor vant vi ikke denne? Hvem vart det som sto i veien når vår bevegelse ville hente inspirasjon fra verdens mest rasistiske ideologier? Jo for 70 år siden var det de kristne mørkemennene som sto i veien. Dere vet, de samme som i dag mener at sex utenfor ekteskap er synd og homofili burde straffes. De stilte seg i veien for den tidens humanistiske ideal om å filtre ut menneskeheten, med et ganske enkelt og gjenkjennelig motargument. Alle mennesker er like mye verdt, uansett. Ingen unntak. I dag er det ganske selvsagt, den gangen var det utdatert tull bare religiøse skrullinger kunne finne på å mene. I dag skjønner vi hvor for feil humanistene tok, i dag er vi glad de utdaterte skrullingene fikk rett.

Så betyr det at vi bare skal innrømme at vi tar feil og at dagens humanistiske verdier fort kan vise seg å være like verdiløse? Nei selvfølgelig ikke! Men vi må tørre å innrømme at vi tok feil, og at vi nok fortsatt tar feil. Om noe. Det skumle er bare at vi ikke vet hva. Både som gruppe og som enkeltmennesker er det få ting vi kan vite helt hundre prosent sikkert, men en av dem er at vi tar feil. Ikke en eneste person i denne salen har rett i alle som meninger, standpunkter, oppfatninger og tanker om hva som er sant. Alle tar feil hele tiden, og det at du tar feil sier ingen verdens ting om hvor godt menneske du er. Hva du gjør når du innser dine egne feil derimot, det sier alt om hvem du er. Klarer du å endre mening, eller velger du å lukke øynene? Evner du å tilpasse dine egne oppfatninger til det du finner i verden, eller krever du at verdens skal tilpasse seg det du tror er sant?

De eneste som trenger å være redde for å ta feil er de som ikke kan å feile. De eneste som har noe å tape på å ta feil er de som selv mener de er perfekte og ikke kan bli bedre enn de er. Så slutt å være redd! Slutt å avstå fra å mene, fra å diskutere, fra å stå på det du tror er rett. Gi rom til uenighet og voks som mennesker i felleskap, gjennom å sammen finne ut hva som er rett og galt. Aksepter at andre mener ting du vet er feil, utfordre det de mener så langt at de enten innser at de tar feil, eller til du skjønner at de faktisk har rett. For vi er tross alt bare mennesker, mennesker som hardnakket kan påstå noe vi bare minutter senere innser at var helt håpløst. Vi er tross alt bare humanister, som en gang så opp til de som mente folkemord var den rette veien å gå.

Husk det, at det er hverken farlig å ta feil, eller at andre gjør det. For det er faktisk sånn at ingen noensinne har lært noe som helst, av å ha rett.

---

– Om noe, så skryter jeg av «mørkemenn»

Lysne har blitt forelagt kritikken fra Westad og Bakke. Han sier at han brukte begrepet «mørkemenn» for å sette ting på spissen.

– Jeg prøver å få fram at selv de som mange aktive humanister anser som sine hovedrivaler, hadde rett en gang vi tok skikkelig feil, og at vi burde være glade for at de motsa oss den gangen.

Videre forklarer han at kom med beskrivelsen «religiøse skrullinger» for å spille på det humanister på den tiden tenkte om kristne:

– Utdaterte religiøse skrullinger som bare så tilbake og som ikke klarte å se at verden burde bevege seg videre på en grusom måte, med masse rasistiske undertoner.

– Kunne du ikke bare sagt at det var kristne? Ikke «mørkemenn» eller «religiøse skrullinger»?

– Hvis jeg hadde sagt «hva om de kristne hadde rett?», så hadde hele salen tenkte at «ja ja det er sikkert mulig det», men da hadde jeg ikke truffet noen, forklarer Lysne.

– Men det prøvde jeg å gjøre ved å bygge opp en seiglivet motsetning mellom humanister og andre, for så å fortelle om den verste skampletten humanismens historie har å by på. Poenget mitt var: Ikke vær så skråsikker på at du har så rett.

Bakke sier han likte avslutningen og moralen i talen best.

– Det var heldigvis bedre: Alle kan ta feil, og vi kan lære av våre feil.

Men Bakke mener fortsatt at Lysne gikk feil fram i sin omtale av kristne.

– Festtalerens oppskrift ble denne: Å latterliggjøre den som hjelper deg til bedre innsikt.

Skjønner at formuleringene oppfattes som uheldige

Vårt Land har tatt kontakt med Hef regionalt og sentralt for å høre om de stiller seg bak Lysnes formuleringer.

Knut Kaspersen, avdelingsleder i Hef Sør, skriver i en tekstmelding til Vårt Land at han selv ikke ville valgt de ovennevnte formuleringene om kristne.

«Jeg tenker Øistein gjorde et forsøk på å sette ting i kontekst, men valgte formuleringer som jeg skjønner oppfattes som uheldige».

Marit Øimoen, kommunikasjonssjef i Hef, har blitt tilsendt talen og synspunktene til de ovennevnte i saken. Vårt Land har spurt om Lysne gikk for langt i talen med sin beskrivelse av kristne, om Hef sentralt har forståelse for at Westad og Bakke reagerer, og om Hef sentralt ser noe galt i talen til Lysne.

Øimoen skriver i en e-post at Hef ikke har noe å legge til saken.

Artikkelen er endret 22. mai 10:25: Vi har lagt til hele talen i en faktaboks. Vi har også endret ordlyden på to mellomtitler.

Artikkelen er endret 23.mai 08:45: Vi har rettet opp feil i to navn.

Les mer om mer disse temaene:

Magnus Laundal

Magnus Laundal

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion