Kampen for tilværelsen

På Danielsen ungdomsskole på Osterøy, en kort ferjetur fra Bergen, sitter mamma Cecilia-Renate Bermejo Seilen i en sofa. Hun lener seg litt fremover og unnskylder seg med at hun ikke er noe flink til å ordlegge seg. Så trekker hun pusten og sier:

– Jeg har en gutt som trenger å bli ekstra sett i skolesammenheng. Da han skulle begynne på ungdomsskolen måtte vi tenke oss om. Jeg hadde hørt mye godt om Danielsen ungdomsskole på Osterøy. Jeg spurte rektor rett ut: Hvordan behandler dere homofile? Hva tenker dere om folk som ikke er kristne? Elever som er født utenfor ekteskapet?

Bermejo Seilen opplevde at rektor svarte godt på bekymringene hun hadde, og at hun og skolen hadde et felles syn på hvordan barn og unge skal møtes i en skolehverdag.

– Så er det jo riktig at skolen har et kristent verdigrunnlag. Jeg er ikke kristen, jeg er samboer og har barn utenfor ekteskapet, men en friskole er det rette valget for sønnen min og vår familie.

Siden har hun blitt FAU-medlem på skolen og kjemper for at dagens regjering skal ligge unna de kristne privatskolene.

– Hva får en ikke-kristen til å ville ta kampen for de kristne privatskolene?

– På grunn av verdiene. Toleransen skolen utviser og måten lærerne ser elevene på. Ingen har vært fordomsfulle mot meg.

Eller som Bermejo selv skrev til Kunnskapsdepartementet i høst:

«Det er skoler som er for alle, uavhengig av hvor du kommer fra, hvem du liker, gift-aleneforeldre- eller samboer, rik eller fattig.»

Men er det virkelig sant for alle?

Privatskolene versus regjeringen

Det er totalt 128 kristne privatskoler (grunnskoler og videregående skoler) i Norge. De kristne privatskolene og regjeringen har vært på kant med hverandre helt siden regjeringen tiltrådte. Kristne Friskolers Forbund hevder at det er regjeringen som først gikk hardt ut mot dem.

Konflikten dreier seg om flere ting:

· Begrepsbruken til kunnskapsminister Tonje Brenna. Noe av det første Brenna gjorde etter tiltredelse som minister var å endre friskoleloven til privatskolelova. De kristne privatskolene er ikke enige i at de skal omtales som privatskoler med statsstøtte. Skolene har tradisjonelt omtalt seg selv som friskoler og begrunner dette med menneskerettstenkningen omkring foreldres rett til å velge opplæring og oppdragelse for sine barn. Den nye privatskolelova legger imidlertid opp til at de skal kalles private skoler med rett til statsstøtte. I denne artikkelen blir det som tidligere ble kalt kristne friskoler omtalt som kristne privatskoler. De kristne privatskolene fortsetter imidlertid konsekvent å omtale seg som friskoler. Kunnskapsministeren har også uttrykt at hun er bekymret for at kristne privatskoler kan resultere i parallellsamfunn, noe de kristne privatskolene ikke er enige i.

· Penger. I statsbudsjettet for 2023 foreslo regjeringen et kutt i ulovfestede tilskudd til kristne privatskoler. Blant annet ble Kongshaug musikkgymnas rammet av kuttet, og utvekslingsordninger ved blant annet Danielsen videregående skole rammet. Kuttet ble vedtatt i Stortinget i desember 2022.

· Lovendringer. Våren 2023 fremmer regjeringen Støre et lovforslag om at lokale folkevalgte skal få mer innflytelse over både etablering av privatskoler og endringer i drift av eksisterende privatskoler. Bibelskolene forsvinner ut av loven. Regjeringen har varslet at de vil se på ytterligere lovendringer, som «blant annet kan sikre lokale folkevalgtes innflytelse over fremtidig dimensjonering av privatskoler som er i drift.» De kristne privatskolene frykter at kommunestyret kan få råderett over elevtall på skolene og vil avgjøre ulike privatskolers skjebner. Forslaget er til behandling i Stortinget.

Kampen for tilværelsen

– En menneskerettighet

Danielsen ungdomsskole på Osterøy er eid av Egill Danielsen Stiftelse som eier åtte kristne privatskoler. Daglig leder i stiftelsen, Asle Ystebø, mener at det er en menneskerett at foreldre i dialog med sine barn skal få velge hvilken skole barnet skal gå på. Som juridisk grunnlag viser han til FNs menneskerettighetskonvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 13, som uttrykker foreldres rett til å velge andre skoler for sine barn, enn de som er opprettet av det offentlige.

– Det er bakgrunnen for at vi, helt uavhengig av hva loven sier, vil omtale oss selv om friskoler. Det er en frihet i bunn til å velge den skolen man vil for sine barn, sier han. Det er statens ansvar å bidra til at denne friheten er reell for flest mulig i samfunnet, ikke bare for de rikeste.

Kunnskapsdepartementet skriver imidlertid i det nye lovforslaget at staten ikke nødvendigvis er forpliktet til å bidra økonomisk.

– Vi har et eksempel på at noen har søkt hit med personnummeret, men at barnet enda ikke hadde fått et navn.

—  Toril Belt Fagermoen, rektor ved Danielsen ungdomsskole i Bergen

– En dobbeltstandard

Ystebø mener at den kristne troen inviterer til et helhetsperspektiv på livet og at alle skoler, uavhengig av om de er i offentlig eller privat regi, påvirker elevenes livssyn.

– Vi vil gjøre det med åpenhet og invitere elevene inn i en refleksjon rundt hvilken påvirkning elevene utsettes for. Vi ønsker å skape møter mellom tro og fag, ikke murer.

Han mener Brenna har en dobbeltstandard.

– Kunnskapsministeren snakker i andre sammenhenger om viktigheten av at elever skal høres, og få medvirke når lærere og lokalpolitikere skal bestemme ting som berører dem. Men når det er ministeren som skal bestemme, blir eleven og familiene som kjenner ting på kroppen ignorert. Det er urovekkende at ministeren kan holde én standard for lærerne og en annen for seg selv.

Statssekretær for statsråd Tonje Brenna, Kjetil Vevle, har svart på disse påstandene lenger ned i saken.

Kampen for tilværelsen


Friskoleforliket har gitt oss en følelse av fredstid. Derfor har vi kanskje ikke vært aktive nok i offentligheten de siste 10-15-årene.

—  Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen-stiftelsen.

---

De kristne privatskolene

  • De kristne privatskolene driver skolene basert på et kristent lissynsgrunnlag jf. privatskolelova § 2-1. De private skolene kan ha en annen læreplan enn de offentlige, men de må fortsatt godkjennes av Utdanningsdirektoratet.
  • Danielsen-skolene er eid av Egill Danielsen-stiftelsen. Stiftelsen har totalt åtte skoler på Vestlandet. Egill Danielsen hadde multippel sklerose og hadde et hjerte for de som falt utenfor i samfunnet. Danielsen vektlegger et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse til grunn for arbeidet.
  • Andre store eiere av kristne privatskoler er Misjonssambandet, Normisjon, Oasen og Indremisjonsforbundet.
  • Siden kunnskapsminister Tonje Brenna tiltrådte, er den eneste kristne privatskolen hun har besøkt Kongshaug musikkgymnas i Os, eid av Misjonssambandet. Det opplyser Kunnskapsdepartementet om i en e-post til Vårt Land. I sin tid som statsråd har hun besøkt totalt 19 skoler.

---

«La de små barna komme til Danielsen»

Vårt Land tar ferja tilbake til Bergen sentrum og til Danielsen ungdomsskole. Ved første øyekast er det kun bibelversene på veggene, som minner en på at dette er en kristen skole. Elevene går kledd slik generasjon Z kler seg, her kryr det av slengbukser, sneakers og magetopper. Rektor Torill Belt Fagermoen ønsker oss velkommen og forteller at hun selv var elev på 80-tallet.

– Den første Danielsen-skolen som ble startet i 1932 hadde som ønske å gi byens rabbagaster en ny sjanse, forteller Fagermoen.

Hun lister opp grunner til at elever vil starte akkurat på denne skolen i 8. klasse: Skolen har et godt rykte. Elevene har venner og søsken som har gått her og anbefaler det. Beliggenheten, skolen ligger midt i Bergen sentrum. At det er en kristen skole. Og kanskje mest av alt: Fordi foreldrene vil det. Noen foreldre vil det så mye, at søknaden til skolen blir sendt mens barnet ennå går i barnehagen.

– Vi har et eksempel på at noen har søkt hit med personnummeret, men at barnet ennå ikke hadde fått et navn, forteller rektor.

Høsten 2023 kunne ungdomsskolen i Bergen ha opprettet tre åttendeklasser til. 107 stykker står på venteliste. Det er stort sett ventelister på alle grunnskolene som tilhører Danielsen-stiftelsen.

– Den siste som fikk plass søkte seg til skolen i 2019, sier Fagermoen.

Altså måtte foreldrene ha søkt eleven inn mens barnet ennå gikk i tredje klasse for å få plass i år.

Kampen for tilværelsen

– Du bestemmer hva du gjør med livet ditt

Natalie Lyslo-Heimark, elevrådsrepresentant for 9C, ble søkt inn på Danielsen ungdomsskole da hun var fire år. Hun og de andre i elevrådet har fått med seg at det det finnes politiske krefter som vil gjøre det vanskeligere å drive privatskoler.

– Det er heller ingen ensretting her. Folk er forskjellige, noen er kristne, mens andre ikke. Du kan jo faktisk velge å ta avstand fra skolens grunnlag. Jeg opplever at de kommuniserer at det ikke er en standard man skal følge, og at det er det er du som bestemmer hva du gjør med ditt liv, selv om du går på Danielsen.

Lærerne deler sine synspunkter. Det trekkes paralleleller fra Bibelen og til livene våre. Men jeg føler ikke at de sier at Bibelen er det eneste rette.

—  Ellisiv Haldorsen, 8B

– Det er bibelvers på veggene her. Hva møter dere i hverdagen som minner dere på at dere går på en kristen skole?

– Lærerene har alltid en andakt på starten av hver dag. Det minner meg på at det er en kristen skole med kristne verdier. Og så på slutten av dagen, lyses velsignelsen over oss før vi drar hjem, forteller Markus Galleberg i 8A.

I tillegg er det skolegudstjenester før jul og påske.

– Også merker vi det i kristendomsfaget som har en hovedvekt på kristendom. Men det er mange som går her som ikke er kristne og vi lærer om andre religioner, forteller Ellisiv Haldorsen, elevrådsrepresentant for 8B.

Kampen for tilværelsen

Mange ulike syn

– Hvordan kommuniseres det rundt Bibelen da? Er Bibelen sannheten?

– Lærerne deler sine synspunkter. Det trekkes paralleller fra Bibelen og til livene våre. Men jeg føler ikke at de sier at Bibelen er det eneste rette, sier Ellisiv.

Hun legger til:

– Ofte sier jo lærerne: «Dette er det vi tror og vi står for», men de sier aldri «jeg som kristen må tro dette eller dette». Det er jo mange ulike syn innenfor kristendommen også.

Markus nikker gjenkjennende.

– Jeg opplever egentlig at de vil at de skal tenke selv, selv om skolen har et kristent verdigrunnlag, sier han.

Kampen for tilværelsen

— Helt ugjenkjennelig

At enkelte partier ikke er glad i kristne privatskoler har vært kjent lenge. Det er likevel nytt at det skjer konkrete lovendringer.

– Friskoleforliket har gitt oss en følelse av fredstid. Derfor har vi kanskje ikke vært aktive nok i offentligheten de siste 10-15-årene, forteller Ystebø.

– Har de kristne privatskolene vært for dårlige til skape en fortelling om seg selv i offentligheten?

– Engasjementet for friskolene ligger først og fremst hos elevene og foreldrene som vet hvorfor de vil gå på en friskole. Det engasjementet har man ikke vært gode nok til å få frem. Vi inviterer regelmessig politikerne til å møte elevene og personalet vårt. Med den utviklingen vi ser i retorikk fra statsråd Brenna, så tenker vi at det er viktig for oss å synliggjøre for foreldregruppen og elevene våre og vise hvordan de får løftet sin stemme.

Hva er det med retorikken hennes?

– Vi hører en fortelling om skoler som ekskluderer, danner parallellsamfunn og som kan bli et problem i lokalsamfunnene. Men vi møter jo elever som forteller at den kristne friskolen ble en ny sjanse til å oppleve både inkludering og mangfold. Det er egentlig helt ugjenkjennelig det hun sier.

– Denne vinteren beklaget rektor ved Innherred kristne skole at elevene hadde gått på en skolegudstjeneste der en kvinne forkynte. I tillegg lærer de ikke elevene å være kritiske til Bibelen, fordi «den holdt de for sann». Det underbygger jo en fortelling om parallellsamfunn?

– Jeg kjenner ikke til praksisen på den skolen. Å skape en fortelling basert på et enkeltsitat om friskoler som bevegelse i Norge er uheldig. Det vil alltid dukke oppe enkeltuttalelser man kan reagere på, uten at det sier mye om innholdet i klasserommet fra elevenes perspektiv.

Han legger til at Utdanningsdirektoratet skal føre tilsyn og godkjenne læreplaner.

– De fleste aktører benytter seg jo av kommunikasjonsbyråer for å posisjonere seg i det offentlige ordskiftet. Har de kristne privatskolene vært for dårlige til det?

– Vi er jo en folkebevegelse som ikke er vant til å tenke sånn. Vi har ikke økonomiske interesser i dette, vi tilhører en ideell sektor, hevder Ystebø.

– Kom og se, Brenna

Han utelukker imidlertid ikke at det kan bli nødvendig.

– Det viktigste er ikke de beste leserinnleggene. Det viktigste er stemmene til elevene som går her og familiene deres. Når det er sagt: Vi har hatt folk som er kompetente som har delt av sin kompetanse på dette området for oss i kurssammenheng.

Og Danielsen-stiftelsen har oppfordret folk til å heve stemmen. Stiftelsen bidro til at enkeltpersoner som har gått på Danielsen-skolene bombarderte Kunnskapsdepartementet med høringssvar da departementet la ut endringer i privatskoleloven på høring.

De ønsker også at Brenna skal komme og se hva det egentlig innebærer å være elev ved Danielsen.

Det ønsket deler mamma Bermejo Seilen på Osterøy:

– I min levetid har det kun vært en offentlig ungdomsskole her. Tenk på den eleven som sliter og ikke kan starte på nytt et annet sted. De offentlige skolene kan bli overfylte. Når kunnskapsministeren fremstiller friskoler som parallellsamfunn er ikke det riktig. Hun bør komme hit og se og snakke med elevene som går her.

– Hvilke skoler vi har er et politisk spørsmål

Vårt Land har bedt om intervju med statsråd Tonje Brenna, men har i stedet fått skriftlige svar fra hennes statssekretær, Kjetil Vevle. Han sier det er selvsagt at Norge oppfyller sine folkerettslige forpliktelser, men at det ikke innebærer at Norge er forpliktet til å bruke fellesskapets midler på å finansiere disse skolene.

– Privatskoleloven åpner for at kristne skoler kan få godkjenning. Godkjenning innebærer en automatisk rett til økonomisk tilskudd på lik linje med andre godkjente privatskoler. Det er i dag godkjent mange kristne skoler, og alle disse får altså økonomisk tilskudd, skriver Vevle i en e-post til Vårt Land.

Han legger til at regjeringen ikke har foreslått å endre andelen en privatskole kan ta i egne skolepenger, altså penger foreldrene eller eleven må betale.

– Det er derimot svært god finansiering av private skoler i Norge. I de fleste kommunene er tilskuddet til private skoler høyere enn det kommunene selv bruker på opplæring. Privatskolene tar også inn betydelig mindre skolepenger enn de har anledning til, noe som tyder på at finansieringen er god.

Regjeringens ønske er at man får en best mulig offentlig skole og at regjeringen ønsker å styrke fellesskolen, ifølge Vevle. Han poengterer viktigheten av at elever med ulik bakgrunn og ulike interesser møtes i de samme klasserommene.

– Når det er sagt, mener jeg det skal være rom for skoler som er reelle supplement til den offentlige skolen. Derfor skal det fortsatt være adgang til å få godkjent blant annet livssynsskoler, og vi har ikke foreslått noen endringer på det. Vi skal ha private skoler som tilbyr noe annet enn den offentlige skolen. Det gjør de kristne privatskolene, og veldig mange elever har gode år på kristne private skoler.

Kjetil Vevle, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

Kommer statsråden til Danielsen?

Statssekretæren forsvarer forslaget som regjeringen nå har oversendt til Stortinget.

– Jeg mener at hvilke skoler vi har i dette landet er et politisk spørsmål. Når en skole søker om godkjenning, må de ulike hensynene veies opp mot hverandre, men vi ønsker i større grad enn forrige regjering å lytte til de lokalt folkevalgte.

På spørsmål om statssekretæren vil besøke en av Danielsen-skolene er svaret positivt:

– Jeg besøker gjerne Danielsen dersom jeg blir invitert. Det ser jeg frem til. Det samme gjelder for statsråden. Brenna vil gjerne besøke skolen når hun reiser til Bergen.