Religion

«Historien viser oss at det var Pilatus som tok feil»

SØNDAG FØR PINSE: Jesus forbereder disiplene på at Ånden skal komme.

Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.

Joh 15, 26-27


Tekstblikk: Sannhetens ånd og sannhetens vitner

Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamente ved MF

Ole Jakob Filtvedt, Professor i Det nye testamente, MF

Når Johannes gir Den Hellige Ånd navnet «sannhetens ånd», blir vi minnet om at Jesu historie på jorden innevarsler en konfrontasjon mellom løgn og sannhet. Dette temaet annonseres allerede i åpningskapittelet hvor vi hører om «det sanne lyset» som er «full av nåde og sannhet». Og det når sitt klimaks når Jesus forsøker å forklare Pilatus at hans kongedømme vinner skikkelse i verden, ikke ved hjelp av vold, men ved at Jesus gjør det han er kommet for å gjøre – vitne om sannheten.

Til dette svarer Pilatus de berømte ordene «Hva er sannhet»? Det er mulig å tonesette disse ordene med genuin nysgjerrighet. Jeg, for min del, hører en kynisk maktpolitiker som trekker på skuldrene og med sarkastisk tone lar Jesus forstå at sannheten ikke er gangbar valuta når Jesu skjebne skal besegles.

For ikke lenge siden så jeg en spektakulær og brutal dokumentar om 2. verdenskrig, som avsluttet med en oppfordring om at vi skulle sende noen takknemlige tanker til alle dem som, med fare for eget liv, dokumenterte krigens ugjerninger. Alle som bar med seg fotoapparat heller enn gevær inn i krigens inferno.

Jeg begynte å tenke på den intense propagandakrigen som nettopp nå pågår. Og på alle dem som akkurat nå gjør verden samme tjeneste i Ukraina, ved å sørge for at krigens ugjerninger ikke uten videre kan benektes, fordi de er blitt dokumentert.

Sannhetens ånd skal ifølge Johannes sette oss i stand til å «vitne om» Jesus. Det kan man gjøre i den uformelle samtalen om tro. Eller når trosbekjennelsen fremsies søndag formiddag.

Men kanskje kan vi også våge å tenke større enn som så, om hva det vil si å vitne om Jesus. For ifølge Johannes er ett av Jesu mange navn «Sannheten». Og hvis det er sant, vil et hvert menneske som våger å si sannheten, kanskje særlig i møte med maktens kynisme, bære bud som at det finnes et annerledes kongerike i denne verden. Historien viser oss at det var Pilatus som tok feil. Sannhet har kraft i seg.


Prekenblikk: Å ta del i treenigheten

Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land

Åste Dokka har nylig gitt ut boken "Leve vanskeligere".


Ordet «treenighet» nevnes aldri i Bibelen. Innimellom blir det likevel åpenbart at det har sine røtter i nettopp Det nye testamente. I dagens knappe tekst utlegger Jesus relasjonen mellom Far, Ånd og ham selv. Jesus tegner et sammenvevd bilde av de tre, slik at det også går fram at de utgjør en uatskillelig enhet.

Mer overraskende er det fjerde elementet Jesus nevner i sammenhengen. Ånden er ikke den eneste som skal vitne om ham, det skal også «dere». Tekstutsnittet er hentet fra den lange avskjedstalen Jesus i Johannesevangeliet holder etter fotvaskelsen. Det er altså disiplene, minus Judas, som får dette kallet. Når ordene gjøres til tekst og evangelium, gjelder de ikke lenger bare disiplene, men oss alle. Alle som har satt seg ved Jesu bord, er kalt av ham til å vitne.

Dette vitneoppdraget er så sentralt for Jesus at det står i umiddelbar forlengelse av utlegningen om sannhetens Ånd og de andre to personene i guddommen. Ikke bare står treenigheten i intern relasjon til seg selv, men også til oss, til menneskene. Vi får del i Guds indre liv ved å ta del i Åndens oppdrag i verden.

Hvordan er vi vitner om Jesus?

Johannesevangeliet er et skrift som er konsentrert rundt én bestemt ting: Kjærlighet. I følge Jacob Jervell er evangeliet «en sluttet fremstilling av Jesus som det inkarnerte uttrykk for den guddommelige kjærlighet i dens forhold til verden, historien og mennesket». Det er altså kjærligheten som er det sentrale, og det menneskene også er kalt inn i.

Når vi skal være vitner for Kristus, må derfor kjærligheten være det sentrale. Det er også slik Jesus selv forklarer disiplene at andre skal forstå at det nettopp er Jesu disipler de er: «at dere har kjærlighet til hverandre» (Joh 13, 35).




---

Bibelbetraktninger

  • Hver onsdag får du bibelbetraktninger skrevet ut fra helgens tekster.
  • Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.

---

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er ordinert prest i Den norske kirke, forfatter og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017 og skriver om teologi, kirke, eksistens og kultur.

Mer fra: Religion