Religion

Kirkens Nødhjelp reagerer på ferske spionpåstander: – Uten tillit er våre ansattes liv i fare

KIRKENS NØDHJELP: I den nye boka «Spionkrigen» forteller en kilde i E-tjenesten at deres agenter har utgitt seg for å være bistandsarbeidere. – Hvis dette stemmer, er det svært alvorlig, sier Linda Nordby i Kirkens Nødhjelp.

I boka Spionkrigen, av tidligere NRK-journalist Bård Wormdal, kan man lese historier fra norsk etterretning som tidligere ikke har vært kjent for offentligheten. En av påstandene som fremlegges er at norsk etterretning har latt agenter gi seg ut for å være bistandsarbeidere. Informasjonen kommer fra en anonym kilde fra Etterretningstjenesten, eller E-tjenesten.

I boken står det blant annet:

«E14-agentene var i Bosnia, senere Makedonia, Kosovo, Irak, Afghanistan, Libanon, Syria og Sudan. (…) En dekkhistorie for agentene kunne være at de var bistandsarbeidere. Faren for å bli avslørt lå alltid der.»

Kirkens Nødhjelp (KN) har fått med seg innholdet i boka, og reagerer prinsipielt sterkt på det som kommer fram.

– Hvis dette stemmer, er det svært alvorlig og bekymringsverdig, sier Linda Nordby, KNs leder for humanitær seksjon, til Vårt Land.

UKJENT: Linda Nordby sier at Kirkens Nødhjelp ikke var kjent med praksisen som beskrives i boka «Spionkrigen».

– Setter liv i fare

Nordby mener at en etterretningspraksis hvor norske agenter utgir seg for å være bistandsarbeidere, undergraver det humanitære arbeidet som gjøres av norske organisasjoner.

– Vi jobber med lokalsamfunn i svært krevende og risikofylte områder hvor vi er avhengige av aksept og tillit for å operere. Uten det, setter vi i verste fall våre ansatte og våre bistandsarbeideres liv i fare, forklarer Nordby.

Hun forteller at angrep mot bistandsarbeidere er et økende fenomen, og viser til fjorårets rapport Aid Worker Security Report 2022 - Collateral violence. Den viser at angrep mot og drap av bistandsarbeidere har økt jevnlig de siste åtte årene.

Nordby mener bistandsarbeideres status har blitt svekket dersom det stemmer at militært arbeid har blandet seg med bistandsarbeid.

Moxnes

Tatt opp på Stortinget

– Norge har jo en solidaritetsambisjon om å nå mennesker i nød. Men hvis det skapes mistenksomhet til bistandsarbeidere, får vi ikke lenger tilgang til menneskene som faktisk trenger hjelp, sier Nordby, som sender et tankekors til landets politikere.

Opplysningene i Spionkrigen om agenter som har dekkhistorier som bistandsarbeidere, nådde nylig Stortinget. Onsdag 10. mai tok Rødts leder Bjørnar Moxnes opp temaet i et skriftlig spørsmål til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), som er øverste ansvarlig for E-tjenesten.

Moxnes skriver at det at «militær etterretning utgir seg for å være sivile bistandsarbeidere kan sette faktiske bistandsarbeidere i fare, svekke tilliten til dem og hindre nødvendig hjelp fra å komme frem.» Rødt-politikeren skriver også at den ovennevnte praksisen «kan være i strid med den medisinske nøytraliteten nedfelt i Genèvekonvensjonene samt med andre internasjonale traktater Norge er del i.»

Moxnes’ spørsmål er om Forsvarsdepartementet visste om praksisen og om E-tjenestenes arbeid i dag er i samsvar med internasjonal rett. Foreløpig har forsvarsminister Gram ikke besvart spørsmålet.

Vil ikke kommentere boka

– Burde representanter for E-tjenesten eller Forsvarssjefen komme på banen her?

– Nå er jo dette E-tjenesten. Noe vil de jo sikkert ikke kommentere på. Men det viktige her er at hvis dette har vært praksis, så må det avsluttes. For det er avgjørende at vi opprettholder nøytralitet for å kunne jobbe, sier Nordby.

Vårt Land har forelagt E-tjenesten påstandene i Wormdals bok, samt synspunktene til KN.

«Vi har ingen kommentar til Wormdals bok», svarer E-tjenesten i en e-post.

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion