Vil ha hardere prioritering fra kirkens ledelse: – Må tørre å prate om kutt

– Vi opplever at ledelsen er litt for passiv. Vi etterspør en ledelse som tar ansvar og tør å gjøre smertefulle kutt, sier Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg.

Han er prest i St. Jakob kirke i Bergen, hvor han har en spesialprestestilling. Berg og prestekollega Andreas Weltzien mener at ledelsen i DNK må tørre å tråkke noen på tærne. De mener at vanskelige tider tvinger fram vanskelige endringer.

11 unge prester og prestestudenter skrev i forrige uke et innlegg i Vårt Land der de tar til orde for en drastisk revisjon av dagens utgave av Den norske kirke (DNK). De foreslår blant annet å legge ned gudstjenester der det er stabilt lavt oppmøte over tid og åpne for spesialprestestillinger, som skal frigjøre tid for prestene til å bygge de mindre fellesskapene.

– Legg ned gudstjenester med lavt oppmøte

Berg mener at vanskelige kutt nå vil skape en bedre stilt kirke i framtiden. Han opplever at ledelsen i DNK sitter litt for stille i båten.

– For meg er det uklart om ledelsen oppmuntrer oss til å bygge en folkekirke eller tviholde på det folkekirken en gang var.

Jan Christian Kielland er avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk og forsikrer om at dette vil bli et tema framover for Den norske kirke.

– Tallene fra årsrapporten er tydelige. Fra forrige normalår i 2019 og til 2022 har besøkende på gudstjenester sunket med 20 prosent. Dette kommer til å være et tema som blir satt på dagsordenen framover, lover han.

Kielland mener at debatten er viktig, og legger vekt på at dette er en viktig samtale. Likevel er det noen poeng han savner i kronikken. Nemlig vektleggingen av å være en landsdekkende folkekirke.

– Vi erfarer at kirka betyr mye i lokalsamfunn. Det bør vi tenke nøye gjennom før vi eventuelt legger ned gudstjenestesteder. Samtidig utfordrer gudstjenestetallene oss til å se på om vi i større grad bør prioritere ressurser til det som skjer i kirkene på hverdagene, sier han.

---

Dette er saken

Tirsdag forrige uke skrev 11 prester og prestestudenter et innlegg som tar til ordet for å revidere dagens utgave av Den norske kirke.

Dette er noen av forslagene som fremmes:

* «Legge ned gudstjenestesteder med stabilt lavt oppmøte.»

* «Målrette enkelte kirker inn mot spesifikke målgrupper.»

* «Lage spesialiserte prestestillinger hvor noen har hovedvekt på kirkelige handlinger, slik at andre får frigjort tid til å bygge de mindre fellesskapene.»

* «I områder med høy kirketetthet; velge enkelte kirker som fungerer som menighetskirker, mens andre leies ut eller brukes forbeholdt vielser, begravelser, konfirmasjoner eller lignende.»

---

De to prestene mener at tiltakene som fremmes er endringer som med tiden vil tvinge seg fram uansett, som følge av prestemangel og nye økonomiske forutsetninger. Berg og Weltziens budskap til ledelsen i DNK er at de bør innføre disse grepene allerede nå.

– Det er vanskelige valg vi etterspør. I en kirke som allerede sliter trenger vi at kirkeledelsen sier at vanskelige kutt er nødvendig.

– Truffet en nerve

– Det er tydelig at vi har truffet en nerve, sier Berg til Vårt Land om responsen på kronikken.

De to prestene forteller om en overveldende støtte fra kirkelige ansatte og frivillige fra hele landet. De mener engasjementet forteller noe om hvor problemene egentlig ligger.

– Det står ikke på de ansatte eller frivillige i kirka for å bygge engasjement i kirken. Det er ikke der skoen trykker. Det handler om at hvis vi skal få til noe, så må vi gjøre smertefulle grep. Der må ledelsen komme mer aktivt på banen sånn at det ikke bare blir opp til lokale ildsjeler, mener Berg.

[ Skyhøyt sykefravær blant kvinner i Den norske kirke ]

Kielland mener at ledelsen allerede prioriterer slike endringer.

– Samtidig kan ikke alt besluttes nasjonalt. Når vi ser lavere besøkstall i gudstjenester er det naturlig for biskopene å se på.

Han viser til at flere bispedømmer har gjort tydelige prioriteringer.

– Oslo bispedømme har brukt mye ressurser i Iladalen kirke for unge voksne. Bjørgvin har gjort en tydelig investering i St. Jakob. Det er flotte tiltak, sier han.

Likevel er de to prestene sikker i sin sak.

– Ansatte, frivillige og folk i menigheten vil få til mer, men ledelsen virker til å ikke ville tråkke noen på tærne. Jeg tror kanskje vi må gjøre noen ting som er litt vondt for å få utløst et potensial, følger Weltzien opp.

Prestetjenesten:

– Dere sier at dere ønsker å spesialisere prestetjenesten. Hva vil det innebære?

– Vi opplever at mange prester må kunne absolutt alt. Når man da har veldig mange faste aktiviteter, blir det ofte til at de relasjonsbyggende oppgavene nedprioriteres. Vi ønsker å løfte dette sistnevnte arbeidet i prestetjenesten.

Likevel er begge tydelige på at alle skal ikke spesialiseres overalt.

– Men vi tror at det på noen plasser kan være hensiktsmessig å gjøre det for å frigjøre midler eller engasjement. For eksempel i byer.

– Men er det ikke en verdi i å ha en kontinuitet i arbeidet? At det er samme prest som døper barnet ditt og begraver moren din?

– Jo, absolutt. Og det finnes masse menighetsbyggende i disse kasualier (kirkelige handlinger red.anm.), som dåp, konfirmasjon og gravferd. Men jeg tror at det noen steder likevel kan være hensiktsmessig å spesialisere noen stillinger.

– Men hva betyr det å spesialisere en prest, rent konkret?

– For eksempel her i Bergen domkirkemenighet, så tar de andre prestene noen flere begravelser, sånn at jeg ikke tar noen. Da kan jeg bruke tiden på å snakke med unge mennesker, spørre de om hva en kirke er for dem, og så forsøke å prøve å bygge en kirke som folk ønsker, forteller presten i St. Jakob.

[ Denne kyrkja er så full at folk må stå under kyrkjekaffien ]

– Passer ikke overalt

Begge prestene påpeker imidlertid at forslagene de kommer med, ikke passer overalt.

– Dette er ikke noe «one size fits all»-prosjekt. Vi ser at på mindre steder med lange avstander er det vanskelig å opprette spesialstillinger eller gjennomføre de andre tiltakene vi foreslår.

Prestene er tydelige på at de ønsker at ledelsen skal legge til rette for at menigheter og prostier skal gjennomføre smertefulle valg.

– Vi etterlyser en strategi fra høyere hold som gjør det lettere for menigheter å gjøre endringer, sier Berg.

– De må tørre å prate om kutt, mener begge prestene.

Kielland understreker at samtalen skal tas, og at det bør skje både på bispedømme, prosti og fellesrådsnivå.

– Dette er en utrolig viktig debatt for DNK, som vi tar på alvor. Jeg er helt enig i at ledere må våge tøffe prioriteringer.