Så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet. For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren. Så vil jeg vende skjebnen for dere og samle dere fra alle de folkeslag og steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren. Jeg skal føre dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra i eksil.
Jer 29, 10-14
Tekstblikk: Et håp tennes
Håkon Sunde Pedersen, førsteamanuensis i Det gamle testamentet ved Fjellhaug internasjonale høgskole
«Fred», «fremtid» og «håp». Det er lyse og gode ord. Og vi kan forstå at Herrens løfte i Jer 29 er kjent og kjært for mange. Men løftet bærer også i seg en påfallende dobbelthet som det kan være verdifullt å reflektere over.
Dobbeltheten sammenfattes i det litt underlige uttrykket «vende skjebnen» i vers 14. Uttrykket kan vekke ulike assosiasjoner, men meningen utfoldes i det påfølgende. Herren vil samle dem han har drevet bort og føre tilbake dem han har ført bort. Kort sagt, å vende skjebnen betyr å reversere det som har vært.
Bakteppet for løftet i Jer 29, og for hele Jeremiaboka, er den fryktelige katastrofen som rammet Jerusalem og Juda i sjette århundre f. Kr. Jerusalem ble erobret og folket ført i eksil i Babylon.
Jeremiaboka kan leses som en teologisk fortolkning av denne katastrofen. Det dominerende perspektivet i fortolkningen er dramatisk: Katastrofen er forårsaket av Herren selv. Herren er blitt fiende og tar aktivt del i babylonernes erobring av Jerusalem og bortføring av folket (f.eks. 21,4–6).
Løftet i Jer 29 som nettopp har de bortførte som adressat, feier ikke dette vanskelige perspektivet under teppet. Snarere tvert imot, det understrekes og betones. Eksplisitt i vers 14, men også implisitt i vers 10–13.
Hver del av løftet står nemlig i kontrast til ett eller flere domsord i Jeremiaboka. I løftene om fredstanker (vers 11) og bønnhørelse (vers 12) høres eksempelvis ekko av Guds ulykkestanker og avvisning av (for)bønn: «Se, jeg utformer en ulykke og legger en plan mot dere» (18,11). «Du [Jeremia] skal ikke be for dette folket . . . For jeg vil ikke høre på dem når de roper til meg i ulykkens tid» (14,12).
Håpet som tennes i Jer 29 blir derfor noe annet enn bare et uttrykk for ukuelig optimisme eller naiv ønsketenking. Her ignoreres ikke det vanskelige som er og har vært. Håpet som tennes i Jer 29 taler åpent om det vonde og vanskelige og er gjerne et spenningsfullt håp. Men håpet tennes like fullt.
Prekenblikk: Gudsbilder
Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land
Velger man å preke over den gammeltestamentlige teksten denne søndagen, så har man en gylden mulighet til å snakke om gudsbilder.
Hvem er den Gud som, ifølge Jeremiaboka, lar folket sitt bli bortført av babylonerne? Som lar dem lide, og som ikke griper inn før i de senere kapitlene? Når man leser denne boka, kan man spørre seg: Er dette den Gud jeg tror på? Eller også: Kan jeg tro på en slik Gud?
Hva forteller de bibelske tekstene egentlig om den levende Gud – og hva forteller de oss om gudsbildene til menneskene som skrev dem?
Faget religionspsykologi peker på viktige perspektiver i møte med gudsbilder:
– De blir ikke til i et vakuum, men påvirkes av våre andre relasjoner og erfaringer.
– Hvilke bilder vi har av Gud påvirker helsa vår.
– Bildene vi har av Gud i vårt indre, og bildene vi forkynner til andre, er ikke nødvendigvis de samme.
Det siste har Ana-Maria Rizzuto skrevet en fantastisk bok om, The Birth of The Living God. En annen anbefaling til dem som liker å lese før prekenskriving er Magnus Malms De stumme bildene.
Hvilke gudsbilder er de sanneste? Hvilke er gode for helsa, og hvilke gjør livet vanskeligere for oss? Hva tenker (og føler) vi om Gud når krig herjer, sultkatastrofer brer om seg, ekteskapet ryker, vi blir kronisk syke eller mister jobben? Hvilke gudsbilder kan da gi oss håp? Hvem er den Gud som møter oss?
Når vi snakker om gudsbilder vil mange trekke fram Jesus som det sanneste bildet på Gud, og det kan være viktig. Samtidig vil det alltid være sånn at våre gudsbilder aldri kan romme hele Guds vesen.
Gud er alltid større – og det finnes det mye håp i.
[ Forrige ukes lillesøndag: Famous last words ]
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger skrevet ut fra helgens tekster. Denne uka har vi valgt den gammeltestamentlige teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.
---
