Annette Dreyer var ferdig utdannet prest for ti år siden, og er nå kapellan i Østre Aker og Haugerud menighet i Oslo. Hun synes det er vanskelig å si hva som kan ligge bak at sykefraværet blant kvinnelige ansatte i Den norske kirke i fjor var langt høyere enn blant menn, og også mye høyere enn i samfunnet ellers.
– Jeg er del av en stab hvor vi er gode på å sette grenser og tematiserer dette sammen. Det gjør det lettere. Det betyr også at dette er et ansvar vi står sammen om i staben. Da blir det ikke jeg eller den enkelte som må stå hardt på egne grenser, sier Dreyer.
Hun erkjenner at det er velkjent at å være prest kan bli altoppslukende. Dreyer synes det er nyttig at prester har fått et verktøy for å telle timer. Det beste rådet hun har fått, var en klok prest som sa at når du har så mye eksistensielt å forholde deg til, der alt skal være meningsfullt og viktig, gjelder det å gjøre noe som du selv synes er gøy.
– Du har ganske stor frihet som prest. 20 prosent av arbeidstida er ubunden tid. Jeg vil ikke lage generelle råd for andre, men for meg funker det å tenke at det går an å ha det gøy i tjenesten, sier Dreyer.
– Oppsiktsvekkende høyt
Martin Enstad er leder for Presteforeningen og sitter også i det nasjonale arbeidsmiljøutvalget i Den norske kirke.
– Sykefraværstallene skal vi behandle i et møte seinere i vår. Da vil vi gå grundig inn i tallene, sier Enstad.
Han opplever at arbeidsgiver tar på alvor at tallene viser et høyt sykefravær blant kvinner ansatt i Den norske kirke.
– Dette er et oppsiktsvekkende høyt sykefravær. Det gjelder å komme til bunns i det og finne tiltak som kan snu trenden.
[ Åste Dokka: «Hvorfor er prestene syke, når arbeidsforholdene er blitt bedre?» ]
– Er forskjellen på sykefravær blant menn og kvinner et kjent tema?
– Det er en forskjell vi kjenner generelt fra arbeidslivet, og kirka har også vært der tidligere, men ikke så dramatisk som det som kommer fram her.
Ifølge Enstad behandler også de regionale arbeidsmiljøutvalgene i bispedømmet årlig tallene for sykefravær.
Til det Dreyer trekker fram som positive erfaringer, som verktøy for timetelling og et kollegium som er bevisst på grensesetting, sier Enstad:
– Vi er positive til økt fokus på rammene i arbeidslivet og at det er helsefremmende. Det kan være at utslaget vi nå ser er folk som også burde sykmeldt seg før. Men det vet jeg ikke. Vi må finne ut hva dette handler om.
[ Skyhøyt sykefravær blant kvinner i Den norske kirke ]
Tar med familien på kirkemiddag
Dreyer mener kirken er en arbeidsplass der hun ser for seg at hun kan bli. Selv om det betyr jobb to helger i måneden og en kveld i uka i snitt - noen uker mye mer, andre uker ingen kveldsjobb.
– Jeg synes det er gøy å være prest. Nå er jeg i en livsfase der jeg ser synergier, fordi jeg har barn som bruker kirka og deltar sammen med ektefellen min når vi har familiemiddag i kirka. Samtidig ser jeg at for alle som jobber turnus, er livet en kabal, sier Dreyer.
– Har du eksempler på hva du som prest gjør for å ha det gøy?
– Seinest i går satte jeg i gang et lite kunstprosjekt, å dekorere noe til nabolagshagen som vi driver. Det hadde jeg ikke trengt å gjøre, men det var gøy og kostet meg ingenting å gjøre det. Etter sånne dager smiler jeg når jeg er på vei hjem fra jobb, sier Dreyer.
