Religion

Fraværskrav ved religiøse høytider vekker reaksjoner

HØYTID: Elever som ikke er medlem av Den norske kirke har rett til to dager fri fra skolen for å feire sine religiøse høytider. For videregående elever innebærer det en betingelse som vekker reaksjoner.

– Jeg synes ordningen er lite raus og var ikke kjent med den, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Elever som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, har ifølge trossamfunnsloven rett til fri fra skolen «i opptil to selvvalgte dager hvert år i forbindelse med høytider etter sin religion».

Mens elever i grunnskolen slipper å dokumentere sin religiøse tilhørighet for å få fri, stilles det betingelser til elever i videregående skole som får Joys til å reagere:

For å få fraværet godkjent, må eleven legge ved en bekreftelse på høytidsdagen fra trossamfunnet de tilhører. De må også kunne dokumentere at de er medlem der.

Det går fram av en redegjørelse som Utdanningsdirektoratet nylig har sendt til Likestillings- og diskrimineringsombudet, etter anmodning fra ombudet.

Hevder praksisen er endret

Bakgrunnen for anmodningen er en henvendelse som ombudet har fått fra en lærer ved en videregående skole. Vedkommende har opplyst at hun har muslimske elever som ikke tilhører en moské, men som er troende og feirer islamske religiøse høytidsdager.

Ifølge læreren har elevene tidligere kunnet melde fra om fravær i forbindelse med høytidsdager, uten å legge fram dokumentasjon. Men nå må de nå legge fram en erklæring eller bekreftelse fra et trossamfunn.

Det går fram av brevet som ombudet sendte til Udir tidligere denne måneden, og som Vårt Land har fått innsyn i.

Debattt om den nye loven om tros- og livssynssamfunn arrangert av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Må velge

«Slik vi forstår dette, fører det i praksis til at disse elevene må velge mellom enten å feire sin religiøse høytid og få ugyldig fravær, eller ikke feire høytiden for å unngå ugyldig fravær», skriver ombudet til Udir.

I sitt svar bekrefter Udir denne forståelsen, og viser til at dokumentasjonskravet er hjemlet i forskrift til opplæringsloven paragraf 3–45 åttende ledd.

«Gyldig dokumentasjon når det gjelder helligdager for trossamfunn utenfor Den norske kirke er erklæring eller bekreftelse fra trossamfunnet», skriver de. Den samme forskriften «innebærer at eleven må være medlem av et trossamfunn», ifølge Udir.

«Grunnen til at det er et dokumentasjonskrav for videregående opplæring, og ikke for grunnskolen, knytter seg blant annet til reglene om fraværsgrensen og føring av fravær på vitnemål og kompetansebevis for elever i videregående skoler», skriver de.

Fagdirektør Margrethe Søbstad i Likestillings- og diskrimineringsombudet leser svaret til Udir slik:

– Det betyr at elever som ikke kan eller ønsker å være medlem av et trossamfunn, ikke kan oppfylle dokumentasjonskravet slik regelverket er i dag. Disse elevene kan feire sin religiøse høytid, men fraværet vil føres på vitnemålet og telle med i fraværsgrensen, skriver hun til Vårt Land.

Myndighetene bommer på innretningen når det blir så stramt at elever må være medlem i et trossamfunn

—  Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

– Bommer på innretningen

Kravet om å være medlem av et trossamfunn for å få fri ved høytidsdager er problematisk, synes generalsekretæren i STL.

– Intensjonen med loven må være at de som ikke er kristne får mulighet til å feire noen av sine religiøse høytider. Myndighetene bommer på innretningen når det blir så stramt at elever må være medlem i et trossamfunn. Lærerne burde i stedet kunne utvise skjønn, sier Ingrid Rosendorf Joys.

Joys mener det burde være tilstrekkelig å påvise at man ikke er medlem av Den norske kirke eller et annet kristent trossamfunn som feirer høytidene som alt er fridager i Norge, for å kunne utløse denne rettigheten.

– Å måtte «tvangsinnmeldes» i et organisert trossamfunn for å få denne muligheten fremstår som underlig og problematisk.

Hun påpeker at det ikke er fare for noe stort misbruk av ordningen.

– Det er kun snakk om inntil to dager fri i året. Det er heller ikke veldig mange som rammes av loven, sier Joys, som mener at det ikke bare er muslimer som vil kunne rammes av dokumentasjonskravet, men «de fleste religionene».

– Naturlig å kreve dokumentasjon

Fagdirektøren i Likestillings- og diskrimineringsombudet opplyser til Vårt Land at ombudet kontaktet Udir i første om gang for å få mer informasjon om regelverket og begrunnelsen for dokumentasjonskravet.

Etter ombudets syn er ordningen egnet til å stille den aktuelle elevgruppen «dårligere enn andre på grunn av religion, altså er det en form for forskjellsbehandling», skriver Margrethe Søbstad.

Samtidig påpeker hun at forskjellsbehandling vil være lovlig hvis den er saklig begrunnet, og mener at det er saklig å kreve at fravær må dokumenteres på en eller annen måte.

– Vi kan ikke vurdere hva som er tilstrekkelig for å oppfylle dokumentasjonskravet, men vi ønsker å undersøke nærmere hvorfor det anses nødvendig å kreve en bekreftelse eller erklæring fra et trossamfunn. Hvis hensynet som ligger bak dette kravet kan ivaretas også ved annen dokumentasjon, kan en forskrift som ikke åpner opp for unntak reise spørsmål om diskriminering, skriver Søbstad.

Hun opplyser at de derfor vil kontakte Udir igjen med oppfølgingsspørsmål.

Utdanningsdirektoratet skriver til Vårt Land at det ikke har vært endringer i dokumentasjonskravet de siste årene. De kjenner ikke til hvilken praksis den aktuelle skolen har eller har hatt.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion