Far til et eks-vitne

Denne saken ble først publisert i april 2023.

– Det kan sammenliknes med en følelse av sorg. Men det er vanskelig å beskrive.

Per Ole Nilsen leter for å finne ordene, når han blir spurt om sønnen sin.

Avstanden fra Grimstad til sønnens hjem i Risør er den samme, men faren reiser ikke lenger på besøk som før. Nilsen er medlem av Jehovas vitner. Sønnen har brutt ut.

Gjennom flere mediesaker har det blitt fortalt at konsekvensene av å bli ekskludert eller forlate menigheten er store. Vedkommende får ikke lenger «ha kontakt med familie og venner i menigheten», hevder Statsforvalteren, etter å ha undersøkt trossamfunnet.

Nilsen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen. Alle bånd til sønnen er ikke kuttet, sier han. Faren har likevel begrenset kontakten, noe han begrunner med sin forståelse av Bibelen og egen samvittighet.

– Tanken bak er at den ekskluderte etter hvert kan vende om, og igjen komme i et rett forhold til Gud, sier Nilsen.

Manglende tilsvar

Vårt Land møter ham hjemme i Grimstad, hvor han og kona bor i et høyt trehus med utsikt over Skagerrak. De er begge pensjonister, en fase av livet som Nilsen beskriver som «the golden age». Tiden bruker de i Jehovas vitners forsamlingshus Rikets sal, hvor Nilsen har et lederverv som en av de «eldste», og ute i naturen med ski eller tursko på beinene.

Foranledningen for intervjuet er en artikkel Vårt Land skrev i februar.

Per Ole Nilsen

Sønnen deres heter Jan Frode Nilsen. Etter mer enn 35 år i Jehovas vitner gikk han i 2019 offentlig ut og kritiserte sitt eget trossamfunn i Vårt Lands spalter. Deretter sluttet han å være et Jehovas vitne.

I februar i år ble han intervjuet på nytt, om at han nå stiller til valg som lokalpolitiker. I den første versjonen av artikkelen fortalte Nilsen at han var blitt utstøtt av familien sin. Det er en påstand foreldrene skulle fått mulighet til å imøtegå før publisering, noe de ikke ble tilbudt.

I tillegg til å trykke en beklagelse (se faktaboks lenger nede i artikkelen), vil Vårt Land gi Per Ole Nilsen mulighet til å fortelle sin side av historien. Det har han takket ja til. Nå står altså kaffe og kaker på stuebordet i Grimstad, og Nilsen begynner med å understreke at han uttaler seg som privatperson.

Han mener det blir for unyansert å si at sønnen er utstøtt, eller at all kontakt er kuttet. Han mener at det heller ikke er sant at Jehovas vitner mangler rom for kritikk og frihet for den enkelte. Selv har han erfart det motsatte.

Vårt Land har bedt Jan Frode Nilsen kommentere farens uttalelser. Han svarer senere i artikkelen.

Et personlig valg

Per Ole Nilsen var 19 år da han fikk sitt første møte med Jehovas vitner. Året var 1970, krigen raste i Vietnam og mange fryktet den overhengende atomkrig-faren. Nilsen leste mye om protestene mot krigen og om fredsbevegelsen, som han var sterk tilhenger av. Samtidig hadde han mistet troen på en rettferdig Gud.

Ved begynnelsen av russetiden kom han i samtale med en ung kvinne fra Jehovas vitner som spurte: Tror du på Gud?

Nei, svarte Nilsen, og hevdet at det ikke kunne eksistere en rettferdig Gud med så mye ondt i verden. Det ledet dem inn i en diskusjon om hvordan verden var blitt til. Nilsen, som gikk realfagslinjen på gymnaset, bestemte seg for å undersøke spørsmålet om Guds eksistens på egen hånd.

Han leste mye og drøftet argumenter for og imot. At Jehovas vitner var helt kompromissløse i sin pasifisme, og motsto Hitler under 2. verdenskrig til tross for at mange av dem ble henrettet, ble særlig tiltrekkende for ham.

Troen de hadde på fremtiden i en verden med krig, ga ham også god grunn til å undersøke Jehovas vitner nærmere, forteller han.

– Dommedagsklokken ble flyttet nærmere midnatt. Men Jehovas vitner hadde et fantastisk håp om Guds rike på jorden, hvor det ville bli fred under et rettferdig styre, forteller han.

Etter et år med undersøkelser, tok han sin endelige avgjørelse og ble et Jehovas vitne.

Jeg vil absolutt ha kontakt med ham, og med våre barnebarn. Men vi har begrenset kontakten

—  Per Ole Nilsen

Forkynte på gaten

Det manglet ikke alternativer for radikale unge på 70-tallet. Mange av Nilsens jevnaldrende ble barbente og hårete hippier som snakket om fred og kjærlighet. Andre ringte på dører og delte ut Klassekampen for partiet AKP (m-l), eller ble tent i brann av den protestantiske Jesusvekkelsen.

Per Ole Nilsen

Nilsen derimot, droppet utdannelse for å forkynne.

– Jeg var yrkesaktiv rett etter gymnaset, men ville bruke tiden på noe mer fornuftig. Derfor fikk jeg meg en deltidsjobb, og bestemte meg for å satse på Jehovas vitner.

Når han ser tilbake, er han imponert over seg selv som 19-åring. Nilsen henvendte seg til fremmede på gaten og gikk fra hus til hus. Det gjorde ingenting for ham å møte kjentfolk – han hadde ikke mye frykt, ifølge ham selv.

Han møtte sin kone, som også var Jehovas vitne, i begynnelsen av 20-årene. Noen år senere fikk de sitt første barn.

– Å bli forelder er noe av det fineste man kan oppleve. Det foregikk så mye på den tiden, vi fikk se dem forandre seg og vokse opp. Den beste tiden i livet mitt var da vi hadde barn, sier han.

– Hvor viktig har det vært for deg at barna dine følger samme tro som deg selv?

– Når ungene når en viss alder, kan vi ikke gjøre mer enn å håpe på det beste. Skaperen har gitt oss fri vilje. Som forelder kan man gi råd, og det kan være skuffende når barna tar negative valg. Men de har full frihet til det. Samtidig må man også ta konsekvensene av valgene sine.

Jehovas vitners forsamlingshus Rikets sal i Sandnes i Rogaland

Jehovas vitner

Bruddet

I 2019 fikk Per Ole Nilsen vite at sønnen hadde gått offentlig ut og kritisert Jehovas vitner.

Foranledningen var en debatt om hvorvidt Jehovas vitner tillot medlemmene sine å stemme ved offentlige valg, og om eksklusjonspraksisen deres. Da Jehovas vitner uttalte at tidligere medlemmer «kan snakke med og omgås den nærmeste familien som normalt», fikk Jan Frode Nilsen nok. I et intervju med Vårt Land anklaget han trossamfunnet for løgn.

VÅRT LAND, 29.10.2019: Jan Frode Nilsen mener Jehovas vitner hvitmaler.

– Når min egen sønn valgte å gå ut i media på denne måten, var det et sjokk. Vi visste ingenting om dette. Vi hadde besøkt han og barnebarna bare en måned tidligere, forteller faren i dag.

Det var først da han kritiserte Jehovas vitner offentlig at faren forstod hva som ville skje: At sønnen kom til å forlate trossamfunnet.

«Utstøtt» var ordet sønnen brukte, da han i februar lot seg intervjue av Vårt Land. Faren vil avvise på det sterkeste at sønnen er «utstøtt» fra familien.

– Når man bruker det ordet, høres det ut som hvordan de jødiske religiøse lederne betraktet de spedalske på Jesu tid. Slik er det ikke. Alle familiebånd er ikke brutt. Vi betrakter ham som et menneske med et navn, og har omtanke for ham, sier faren.

En nyanse som folk bør være klar over, mener han, er at Jehovas vitner skiller mellom nødvendig og unødvendig kontakt med ekskluderte familiemedlemmer.

– Har begrenset kontakt

I Jehovas vitners bok Bevar dere selv i Guds kjærlighet, som skal veilede medlemmer i å anvende bibelske prinsipper i livet sitt, åpnes det for at man kan ha «begrenset kontakt en sjelden gang for å ta hånd om nødvendige familiesaker». Likevel understrekes det at denne kontakten «bør begrenses til et minimum».

– Familiebåndet gjelder fremdeles, selv om noen regnes som ekskludert. Vi har en bibelsk forpliktelse til å vise omsorg ved spesielle behov, slik som når man trenger hjelp på grunn av helse og sykdom.

Dermed er det ikke riktig å si at de har kuttet all kontakt med sin sønn, forteller faren.

– Jeg vil absolutt ha kontakt med ham, og med våre barnebarn. Men vi har begrenset kontakten, forteller han.

Det er også viktig å få fram, mener Nilsen, at medlemmene av Jehovas vitner blir opplært til å følge sin egen samvittighet. Det gjelder i alle valg man tar der Bibelen ikke stiller tydelige krav. Ikke minst gjelder det eksklusjon, hevder han.

– Vi blir altså ikke fortalt hva vi skal gjøre. Vi tar avgjørelsen personlig, sier han, og understreker at det viktigste budet Jesus gir, er å elske Gud og sin neste.

– Dette er et viktig prinsipp som kan anvendes på alt vi gjør og alle beslutninger vi tar. Når det gjelder eksklusjon, er det lov å være fleksibel. Ingen situasjoner er helt like. Det er lov å vise spesielle hensyn, også mot de ekskluderte.

Per Ole Nilsen

Bibelens lære

Siden sønnen har fortalt offentlig at foreldrene har utstøtt ham, synes faren det er viktig å si noe om hvordan familiesituasjonen var før bruddet med trossamfunnet. De har lenge vært opptatt av å ivareta sønnen i perioder der han har hatt det vanskelig, forteller faren.

– Det må nok tilføyes at min sønn ikke har besøkt oss så mye de siste 10-12 årene. Så for oss har vi ikke merket så stor forskjell i besøk fra ham.

– Hva er så hensikten med å begrense kontakten?

– Vi prøver å følge prinsippene som står i Bibelen. Det står at vi skal ta avstand fra de som kommer med falsk lære, for å beskytte miljøet. Det kan også få ham til å endre holdning og igjen komme i et godt forhold til Gud.

Han viser til at flere han kjenner har blitt ekskludert for en periode, for deretter å angre og vende tilbake. Nilsen er også overbevist om at eksklusjon er basert på Bibelens lære.

– Kan du forstå at det oppfattes som hjerterått av folk utenfra?

– For oss er det ikke slik. Men slik det framstilles i media, kan jeg forstå at det oppfattes sånn. Og jeg er enig i at det er en streng reaksjon.

Eksklusjon av mindreårige

Anders Ryssdal, advokat Jehovas vitner

Siden 2022 har Statsforvalteren kuttet statsstøtten til Jehovas vitner. Begrunnelsen har vært at Jehovas vitner åpner for å ekskludere personer under 18 år. Medlemmer kan la seg døpe allerede i tenårene, og fra da av regnes de som fullverdige medlemmer. Dersom de begår alvorlig synd som de ikke angrer på stilt foran et domsutvalg, risikerer de å bli ekskludert, hevder Statsforvalteren.

Til sitt forsvar har Jehovas vitner påpekt at medlemmer ikke pålegges å bryte kontakt med ekskluderte medlemmer i nærmeste familie, dersom de bor i samme husstand. Ekskluderte kan også delta på møtene i menigheten og møte de eldste for åndelig veiledning, ifølge trossamfunnet. De har også argumentert med at alle medlemmer står fritt til å melde seg ut.

– Hvis konsekvensene av å bli ekskludert er at man mister kontakt med familie og nettverk, kan man da egentlig si at man er helt fri til å velge?

Nilsen tenker seg om.

– Hvis man endrer syn fundamentalt, så har man jo tatt et valg som bryter med felles interesser og holdninger. Da tar man jo også et valg om venner og fellesskap.

Han mener konsekvensene ikke blir for store for en person som velger å bryte med trossamfunnet, og viser til det han allerede har forklart: At alle familiebånd ikke blir brutt.

– Det er heller ikke uvanlig at det kan være splittelser i familier ellers i samfunnet. Uenighet etter et arveoppgjør kan for eksempel sterkt begrense kontakten mellom familiemedlemmer i lang tid. Noen ganger for hele livet.

– Kunne du fremdeles vært medlem av Jehovas vitner, hvis du istedenfor valgte å opprettholde den samme kontakten med ham som før?

– Ut fra min vurdering, og med femti års erfaring, er svaret ja. Men da ville jeg jo ha handlet mot min egen samvittighet.

Per Ole Nilsen

Fri til å mene

Selv ser Per Ole Nilsen tilbake på et rikt liv som et Jehovas vitne. Fra den dagen han ble medlem, har han vært beskyttet fra mange vanskeligheter, sier han.

– Livet som menneske dreier seg mye om å møte problemer og vanskeligheter som oppstår. Jeg har alltid fått god veiledning og hjelp.

Tidligere medlemmer, sønnen hans inkludert, har fortalt at reglene og forventningene som stilles til Jehovas vitner er krevende å følge. De har snakket om frykt for å bli ekskludert, og om et system hvor det ikke er rom for kritikk.

– Jeg har alltid følt at jeg har stor frihet til å si min mening. Man blir hørt og tatt på alvor. Og det er i høyeste grad lov å tenke selv. Valgene mine har ikke alltid vært de beste, men jeg har alltid hatt frihet til å ta mine egne valg. Jeg har heller aldri hatt frykt for å bli ekskludert. Ingen blir ekskludert på grunn av feiltrinn som man angrer.

På spørsmål om hva som er kjernen i troen hans, svarer Nilsen at det handler om å gjenspeile egenskapene til Jehova.

– Skaperen er både rettferdig, barmhjertig og kjærlig. Først og fremst er Jehova god.

Den siste uken, forteller Nilsen, har han tenkt mye på et sitat som ble delt under en tale i Rikets sal. Han har skrevet det ned, og gjengir det i sin helhet:

– Rettferdighet uten kjærlighet gjør oss harde. Tro uten kjærlighet gjør oss fanatiske. Makt uten kjærlighet gjør oss brutale. Plikt uten kjærlighet gjør oss stivsinnede. Ordenssans uten kjærlighet gjør oss smålige.

---

Vårt Land beklager

I en artikkel publisert 2. februar 2023 skrev Vårt Land at Jan Frode Nilsen er utstøtt fra familien sin. Her skulle familien ha fått mulighet til samtidig imøtegåelse av påstanden, noe de ikke fikk. Vårt Land beklager.

---

– Har aldri ønsket å henge ut familien

Vårt Land har gitt Jan Frode Nilsen mulighet til å kommentere farens uttalelser om at han ikke har kuttet alle bånd til sønnen, men begrenset «unødvendig kontakt».

Nilsen sier til Vårt Land at det hele er en trist situasjon som han aldri har ønsket. Da han brøt med Jehovas vitner, tok han et valg mellom mange onder i en håpløs situasjon, forteller han.

– Uansett hva jeg hadde gjort ville det gått utover noen. At mine foreldre endte opp som såret er noe jeg må leve med hver dag. Først og fremst er jeg veldig glad i min far. Det at han ønsker en viss kontakt betyr veldig mye for meg, sier Nilsen.

– Samtidig er det vel ingen som ønsker at ens egen mor eller far skal trenge at det oppstår en nødssituasjon eller et sykdomstilfelle for å ha kontakt med barnet sitt. Jeg ville aldri sagt noe slik til mine barn, sier han.

Jan Frode Nilsen

– Vanlig betegnelse

Grunnen til at han har brukt ordet «utstøtt» om forholdet til familien, er at han har vokst opp med dette som en vanlig betegnelse på mennesker som Jehovas vitner har kuttet kontakt med, forteller han.

Nilsen viser til eksempler fra Jehovas vitners egne nettsider, hvor det kommer fram at begrepet «utstøtt» ble brukt fram til slutten av 90-tallet.

Når det gjelder farens beskrivelse av familiesituasjonen før sønnens brudd med Jehovas vitner, påpeker han at han tok imot foreldrene med åpne armer da de kom på besøk.

– Det er også en stor forskjell på at foreldre ikke ser de voksne barna sine så ofte som de ønsker, og på at en ekstern veiledning fra et trossamfunn hindrer foreldrene i å treffe barna, slik jeg bestemt mener at instruksene i Jehovas vitners litteratur gjør.

Han legger også til at årene før det endelige bruddet med Jehovas vitner var svært krevende psykisk, og at han lenge gikk med en følelse av å svikte de han var glad på grunn av de kritiske innvendingene han hadde mot trossamfunnet.

Det er vel ingen som ønsker at ens egen mor eller far skal trenge at det oppstår en nødssituasjon eller et sykdomstilfelle for å ha kontakt med barnet sitt

—  Jan Frode Nilsen

Bestrider bibelforståelse

For øvrig ønsker Jan Frode Nilsen å understreke at hans kritikk av trossamfunnet alltid har vært rettet mot det sentrale lederskapet, og at han har aldri ønsket å henge ut sin egen familie eller svartmale sin oppvekst hos dem.

– I likhet med min far anerkjenner jeg at mennesker tar sine personlige valg. De har tatt sine valg og jeg tar mitt. Men jeg personlig føler at instruksene ovenfra som skaper disse konsekvensene bør debatteres. Verden er full av familier der sønner velger noe annet enn sin far, uten at man må begrense kontakten eller familiebåndene. At Bibelen krever noe slikt vil jeg på det sterkeste bestride.

Avviser påstand

Vårt Land har gitt Jehovas vitner mulighet til å kommentere Nilsens påstand om at de har en ekstern veiledning som hindrer foreldrene i å treffe barna. I en e-post skriver talsmann Fabian Fond at Jehovas vitners religion ikke forstyrrer familierelasjoner, noe den verken kan eller vil gjøre.

Han understreker også at den religiøse litteraturen til Jehovas vitner har Bibelen som autoritet.

– Målet er å hjelpe leserne til å anvende bibelske prinsipper i hverdagen. Bibelen oppfordrer hver enkelt til å øve opp «sine oppfatningsevner» til å skjelne mellom rett og urett, og leserne blir oppfordret til å treffe informerte avgjørelser basert på bibelske prinsipper og deres samvittighet (Hebreerne 5:14). Hver enkelt tilbeder står fritt til å treffe moralske beslutninger og til å velge om han eller hun ønsker å tjene Gud og leve etter bibelske prinsipper, eller ikke.

Vårt Land har stilt Jehovas vitner en rekke spørsmål om hvordan trossamfunnet forholder seg til tidligere medlemmer. Det kan leses her.