Digitale angrep mot kirken økte da biskopene uttalte seg om Ukraina-krigen

«Den 24. februar 2023 er det ett år siden Russland startet sin storskala-invasjon av Ukraina. President Putins regime påfører den ukrainske befolkningen store og ufattelige lidelser. Vi, biskoper i Den norske kirke, kan ikke slå oss til ro med at krigen fortsatt pågår.».

Denne uttalelsen kom bispemøtet i Den norske kirke med i februar i år. Etter dette økte digitale angrep mot kirken betraktelig. Det fremgår av Kirkerådets møteprotokoll fra 25. mars.

Vårt Land har intervjuet Kirkerådets digitaliseringssjef Magnus Hvalvik om angrepene.

[ Les hele uttalelsen til Bispemøtet her ]

En tredobling

– Hvor kraftig økning er det snakk om?

– I uke 9 opplevde vi en tredobling i antall forsøk på å kartlegge den digitale infrastruktur for svakheter. Dette er ikke nytt for oss. Det er dessverre vanlig at ulike aktører på internett forsøker å skade virksomheter digitalt, sier Hvalvik.

Uke 9 var uka etter Bispemøtets uttalelse.

– Hvordan utarter de digitale angrepene seg?

– Vi merker det ved at systemene våre får økt trafikk, og at sikkerhetssystemene våre gjør jobben sin med å hindre at det får noen konsekvenser.

Hvalvik forteller at angrepene ikke har ført til noen konsekvenser for kirken.

– Interessant sammentreff

– Har dere også tidligere opplevd en økning i digitale angrep når biskopene eller andre kirkelige representanter har kommet med offentlige uttalelser?

– Det har vi ikke statistikk på. At dette skjedde samtidig med uttalelsen til biskopene er et interessant sammentreff, men vi vet ikke sikkert at det har en sammenheng.

Også Norges Kristne Råd (NKR) kom i februar med uttalelse der de støttet Ukraina og stilte seg kritisk til den russiske krigføringen. Generalsekretær Erhard Hermansen sier de ikke opplevde økte digitale angrep.

– Vi kan ikke si at vi har opplevd noen angrep. I en periode tidligere i år opplevde vi tidvis ustabile oppkoblingsforhold, men vi fikk ikke noen ytterligere varsel om dette fra leverandørene av våre plattformer. Det er vanskelig å si om det er mer enn en ren tilfeldighet, sier Hermansen til Vårt Land.

– Digitale angrep er man alltid bekymret for. Hvis det er tilfelle at det er noe samsvar mellom uttalelsene til biskopene og det Den norske kirke har opplevd, så er jo det bekymringsverdig, sier Hermansen.

Ikke anmeldt saken

– Har dere klart å spore opp konkrete gjerningspersoner, Hvalvik?

– Vår jobb er å ha sikkerhetssystemer som gjør at slike forsøk ikke får konsekvenser. Det er ikke vår rolle å spore opp de som står bak.

– Er det grunn til å tro at Russland står bak angrepene?

– Det vet vi ikke sikkert.

Hvalvik sier at de av sikkerhetshensyn ikke ønsker å gå inn på hvor angrepene kan komme fra.

– Er forholdene anmeldt til politiet?

– Siden dette ikke har hatt konsekvenser for oss, har vi heller ikke anmeldt tilfellene.

Sikkerhetsmyndigheter oppfordrer til å melde ifra

Vårt Land har tatt kontakt med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), som er et nasjonalt kontaktpunkt for alle virksomheter som opplever cyberhendelser.

Seniorrådgiver Anniken Beyer Fjeld sier til Vårt Land at de oppfordrer alle som har opplevd alvorlige eller mindre alvorlige sikkerhetshendelser, til å ta kontakt med dem.

«Vi kan bistå med tekniske råd og veiledning, og kan bistå med vurdering av tiltak og gi råd om saken også bør anmeldes til politiet», skriver Beyer Fjeld i en e-post.

Hun beskriver saken til DNK som «et godt eksempel på et tilfelle der vi ønsker kontakt med virksomheten».

NSM har ingen kommentarer til spørsmål om russiske cyberangrep, og påpeker at det ikke er deres rolle å attribuere slike angrep.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har blitt forelagt hendelsene av Vårt Land. De har ingen kommentar til selve angrepene mot DNK.

– Vårt mandat er å undersøke og forebygge angrep som rammer kritisk infrastruktur og rikets sikkerhet, sier seniorrådgiver Martin Bernsen.

– Burde DNK ha anmeldt dette?

– På generelt grunnlag må man vurdere å politianmelde det eller varsle norske myndigheter, sier Bernsen.