Fra søndagsmøte til møtehelger: – Folk begynte bare å komme

På Vigeland, et tettsted i Lindesnes kommune, bor det omtrent 1600 mennesker. Det lokale bedehuset pleier å ha 15 mennesker til søndagsmøte. Nå er det helgemøter i bygda annenhver helg, med møter fredag, lørdag og søndag. På forrige møte var det 500 mennesker til stede.

– Hva er det som skjer?

– Folk bare kommer, sier Geir Norum, styremedlem i Vigeland bedehus, Normisjonsforsamlingen i bygda.

– Det er en spesiell stemning på møtene. Ånden er til stede, Jesus er til stede. Folk blir berørt, og synes det er godt å være der. De kommer gjerne halvannen time før for å sikre at de kan være i salen.

Hadde ingen plan om stormøter

Da bedehusets forsamling inviterte til møtehelg tidligere i år, hadde de ingen planer om at møtene skulle bringe de store massene til Vigeland. Nå kommer det folk både fra Vigeland-området og Lindesnes, andre deler av Sørlandet, og hele landet, forteller Norum.

– Vi ville bare ha en møtehelg, for det hadde vi ikke hatt siden før korona, sier Norum.

Ifølge ham fikk de spørsmål etter den første helga om de ville fortsette med møtehelger. En ny dato ble satt. Neste møtehelg kom det enda flere mennesker, forteller han.

Fredag denne uka går de i gang med sin sjette møtehelg på rappen i Vigeland.

– Så lenge responsen er god, og Jesus er så tydelig til stede, så fortsetter vi.

Følger opp møtedeltakere

Møtene har ikke noe fast program, annet enn at de begynner kl. 19:00. Evangelisten Arthur Robertsen synger, spiller og taler. I tillegg er andre frivillige musikere med, og det er åpent for alle til å komme med vitnesbyrd.

– Så er det ettermøte der folk kan komme fram og bli bedt for. Det har vært stor pågang, og møtene har vart til ti-halv elleve på kvelden.

– Dere var 15, og nå er det 500 på møtene. Hvordan vil dere holde på alle de som kommer?

– På ettermøtene registrerer vi kontaktinfo til dem som vil være med, og de følges opp i etterkant. Hvis de er fra et annet sted, så hjelper vi dem å få kontakt med noen lokalt.

Ifølge Norum er det mange år siden det skjedde noe tilsvarende i området.

– Vi er veldig ydmyke og takknemlige for at vi får oppleve dette, det er fantastisk. Folk har tatt imot Jesus for første gang, og kristne har blitt vekket på nytt.

[ Vårt Land anmelder åtte andaktsbøker- les den første ]

Barn, ungdommer og voksne

— Det er utrolig spennende å være med på. At det er fullt en time før det begynner, forteller jo noe om hvor spesielt det som skjer faktisk er.

Det sier Simen Andreas Halvorsen Askeland. 24-åringen har vært med to av helgene hvor bedehuset i Vigeland har arrangert møter, og skryter av at folk i alle aldre møtes.

— Jeg tror kirken er ment til å være for alle, uten noen splittelser mellom generasjonene. Her ser vi i praksis at det går helt fint med småbarn, ungdommer og pensjonister side om side.

Den første helga Askeland var med, i februar, var det flest eldre. Ettersom møtene har fortsatt å trekke til seg folk har også flere unge begynt å komme.

Geir Norum bekrefter at både barn, ungdommer og voksne deltar på møtene.

[ Slutter som nestleder i Frikirken etter å ha ytret seg i samlivssaken: – Trodde jeg skulle tåle belastningen ]

Takknemlighet

Askeland trekker fram hvor unikt det er at bedehuset trekker så mange mennesker uten at det er profesjonelt gjennomført.

— De kunne valgt en taler med mer utdanning og mer systematisk kunnskap om teologi. De kunne hatt profesjonelle musikere og en stor sceneproduksjon. Men det har ingenting å si, mener Askeland.

Han peker på at selv med hobbymusikere og lite planlegging blir folk omvendt og kommer til tro på Jesus. At det er på lille Vigeland slike møter skjer, synes Askeland bare er fint.

— Jeg tar med meg at Gud bruker hvem han vil til det han vil. Ingen ville tenkt at Vigeland skulle bli sentrum for et slikt opplegg, men sånn er det nå, forteller han.

Geir Norum forteller at det er han, sammen med en gjeng andre frivillige fra menighetene, som ordner alt det praktiske rundt møtene.

– Det krever energi, men det sliter en ikke ut. Vi får kraft og styrke til det vi skal gjøre.

Vekkelse - eller ikke?

I februar skrev Vårt Land om gudstjenestene ved universitetet Asbury i Kentucky. Det startet med en morgenandakt, og utviklet seg til det som av mange ble kalt en vekkelse. Flere tusen skal ha kommet til den lille byen Wilmore.

– En vekkelse er at flere mennesker opplever en omvendelse over kortere eller lengre tid. De blir vekket og møter Gud, enten for første gang eller på nytt, sa Ingunn Folkestad Breistein til Vårt Land i februar.

Hun er rektor på Ansgarskolen, og har kompetanse på vekkelsesbevegelser. Ifølge henne bør en hendelse ha noen ytre følger over tid som viser at det er mer enn et korttidsfenomen, dersom det skal kalles for en vekkelse.

For Geir Norum er begrepsbruken ikke avgjørende:

– Det er ikke så viktig hva det kalles, så lenge folk får møte Jesus.

[ Ble fratatt presterettighetene etter overgrepssak. Nå skal saken for retten ]