Har startet Norges første ukrainsk-ortodokse menighet

Den ukrainsk-ortodokse menigheten hadde sin første gudstjeneste med tilreisende prest. Nå har presten bestemt seg for å bli, og menigheten skal søke om å bli registrert som trossamfunn.

– Det var et ønske fra det lokale ukrainske miljøet å ha en prest. Ikke alle ukrainere er kirkevante eller interessert i religiøse spørsmål, men det er ikke så rart at mange flyktninger med vonde opplevelser kan ha et ønske om å få en prest, sier Jørgen G. Bosoni.

Bosoni er verken ukrainer eller opprinnelig ortodoks, men har engasjert seg for at ukrainske flyktninger skal få prest og menighet. Nå sitter han i styret til Hellige Jaroslav den vises menighet i Trøndelag. Kirkesamfunnet er underlagt Den ukrainsk-ortodokse diasporakirke i det som blir kalt Det vesteuropeiske eparkiet (bispedømmet, journ.anm.).

Presten har selv flyktet fra Ukraina

Menigheten feirer gudstjeneste søndager kl. 14:00, i lokaler de leier av menigheten Ilen i Trondheim. Gudstjenesten foregår på ukrainsk språk.

Den første gudstjenesten fant sted i Vår Frue kirke. Noen dager senere ble det gjennomført en ukrainsk-ortodoks dåp i Kapellhuset på Nidarosdomen.

Prest Mykhajlo Horyslavets har selv flyktet fra Ukraina, og bodde i Polen med familien før han kom til Trondheim. Han bestemte seg for å bli i Norge og være prest for ukrainerne i landet.

– Vi hadde første gudstjeneste en søndag i februar, da var det snøstorm. Det kom rundt 18 mennesker. Forrige søndag var det 45 mennesker til gudstjeneste, sier styremedlem Bosoni.

Søndag 16. april var det ortodoks påskedag, og menigheten feiret sin første påskedagsgudstjeneste.

[ Oppfordrer kristen ungdom til å velge offentlige skoler ]

Tar navn etter Olav den helliges svoger

Når organisasjonsnummeret kommer fra Brønnøysundregistrene vil styret starte søknadsprosessen for å bli godkjent som trossamfunn.

– Det er viktig slik at økonomien kommer mer på plass, og at den ukrainsk-ortodokse kirka blir en offisiell del av kirkelandskapet i Norge, sier Bosoni.

Han forteller at forsamlingen er oppkalt med tanke på historiske bånd mellom Nidaros og Kyiv-riket.

Jaroslav var fyrste i Kyiv-riket på 1000-tallet. Jaroslavs datter, Ellisiv (Jelisaveta Jaroslavna) giftet seg med Olav den helliges halvbror, Harald Hardråde. Dermed skal Norges nasjonalhelgen, ifølge sagatradisjonen, ha vært svogeren til Jaroslav den vises datter.

Kan ikke knytte seg til Ukraina

Det er to ortodokse kirker i Ukraina. En er tilknyttet Moskva-patriarkatet, den andre er selvstendig og anerkjent av patriarken i Konstantinopel. Hellige Jaroslav den vises menighet anser seg selv som tilknyttet sistnevnte.

Ettersom den ukrainske ortodokse kirke ikke har en patriark, kan menigheten i Norge ikke formelt eller kirkerettslig knytte seg til denne. De har derfor knyttet seg til erkebiskop Daniel, som leder Det vesteuropeiske eparkiet fra sin lokasjon i New York.

[ Vanskelig å forstå forskjellene på Ukrainas ortodokse kirker? To eksperter svarer ]

---

Den ortodokse kirke

• Ortodoks betyr «rettroende», og peker på at kirken forstår seg selv som forvalter av den rette lære fra Oldkirken.
• Skiltes i 1054 fra den delen av kirken som seinere ble Den katolske kirke, etter uenighet om blant annet treenighetslæren.
• Består av en rekke selvstyrende kirker organisert etter geografisk område og kirkespråk. De enkelte kirkene ledes av en patriark.
• Den ortodokse kirke har, i motsetning til Den katolske kirke, ikke noe samlende overhode. Likevel har den historisk sett på seg selv som ett kirkesamfunn.
• Etter at patriarken av Konstantinopel i 2018 anerkjente Ukrainas ortodokse kirke som en autokefal (selvstendig) kirke har imidlertid Den russisk-ortodokse kirke brutt nattverdsfellesskapet med flere av de gresk-ortodokse kirkene.

Kilde: Store norske leksikon

---