Kristne feirer jødisk påskemåltid: – Kan ses som kulturell appropriasjon

Den jødiske høytiden pesach ble innleda onsdag, med det tradisjonelle sedermåltidet.

Innenfor flere kristne trosretninger har det blitt populært å feire sedermåltidet. I Norge gjøres dette i flere menigheter, både i Den norske kirke og i andre kristne trossamfunn.

Praksisen har imidlertid blitt problematisert, og nå har en episkopal biskop i USA satt ned foten.

Ervin Kohn, forstander for Det mosaiske trossamfund, har på sin side mer blandede følelser til praksisen.

– Samtidig som jeg forstår biskopen, så forstår jeg kristne som ønsker å legge vekt på sine røtter, sier han.

Preses i Den norske kirke mener saken fra USA er en påminnelse om at handlinger kan oppfattes annerledes enn de er ment. Han minner om at nattverden er kirkens minnemåltid over skjærtorsdag.

– Problematisk teologi

Det «kristne sedermåltidet» legges oftest til skjærtorsdag. Begrunnelsen er gjerne et ønske om å minnes kristendommens jødiske røtter, og at Jesus og disiplene ifølge de tre første evangeliene hadde dratt til Jerusalem for å feire påskemåltidet der.

Disse fortellingene har gitt opphav til nattverden, et av kristendommens viktigste ritualer.

Deon K. Johnson, Den episkopale kirkes biskop i Missouri, sendte før påske ut et hyrdebrev hvor han forbyr menigheter under hans tilsynsområde å feire det jødiske sedermåltidet.

I brevet anerkjenner Johnson kristendommens jødiske opphav, og skriver at kirka fortsatt henter mye næring fra sine jødiske røtter.

Johnson mener imidlertid at den moderne, kristne sederfeiringa understøtter en tanke om Jesus som «det messianske påskelammet». Det er også et uttrykk for såkalt erstatningsteologi – ei forestilling om at Jesus avløser eller overgår den pakten Gud har med det jødiske folk.

Videre skriver biskopen at «kristne menigheter som arrangerer seder er ytterligere problematisk, fordi det bidrar til å objektivisere våre jødiske naboer».

– Han ser det som religiøs appropriasjon, kommenterer Kohn, og legger til at har forståelse for biskopens argumenter.

Appropriasjon innebærer i denne konteksten å ta over symboler, klesdrakt, musikk eller ritualer fra en annen kultur, og kopiere eller integrere det i ens eget. Slik begrepet brukes i dag handler det ofte om urettmessig tilegnelse eller misbruk, særlig der maktforholdet er ujevnt.

– Nattverden er kirkens minnemåltid

«Flere menigheter markerer skjærtorsdag med måltid i forbindelse med gudstjenesten, og noen av disse gjør det som et sedermåltid til minne om nattverden», skriver preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit i en e-post til Vårt Land.

Han påpeker at et slikt måltid etter en gudstjeneste ikke er en del av kirkas liturgi, men kan være et fellesskapsmåltid.

«Når en gjør slikt er det viktig å gjøre det i respekt for jøder», skriver han videre.

«Saken fra USA illustrer ar en med denne praksisen kan komme til å uttrykke noe annet enn det en ønsker. Det viser at det kan bli oppfatta som appropriering. Kirka sitt minnemåltid er nattverden, noe denne saken understreker», avslutter preses.

[ Skjærtorsdag: Jesus bryter med maskulinitetsidealet ]

«Den nye pakts blod»

I Vårt Lands gjennomgang av den kristne påskeuka forklarer Anne Katrine de Hemmer Gudme hvordan erstatningsteologi kan hentes fra beretningene i evangeliene.

Under det siste påskemåltidet Jesus holdt med disiplene deler han ut brødet og vinen og sier han at dette er hans «kropp og blod». Vinen er også «paktens blod» eller, hos Lukas, «den nye pakts blod».

På den måten omformes påskemåltidet, forklarer Gudme. Fra å minnes Guds frelseshandling overfor israelsfolket i Egypt, blir det i kristendommen et måltid til minne om Guds frelseshandling gjennom Jesus.

Ifølge Gudme er dette et godt eksempel på hvordan Det nye testamentet plukker opp mange gammeltestamentlige symboler og referanser og gir det et nytt innhold.

– Et innhold som matcher, eller forsøker å overgå, det opprinnelige.

Felles historie

Den jødiske sederfeiringa, slik det feires i dag, vokste fram i den rabbinske jødedommen etter tempelet i Jerusalem ble ødelagt i år 70. Feiringa innebærer blant annet lesing av Haggada, ei tekstsamling som ble forfattet en gang i løpet av de første århundrene etter Jesu tid.

Sederfeiringa drar imidlertid veksel på langt eldre tradisjoner. Feiringa av et påskemåltid til minne om utvandringa fra Egypt er fastlagt allerede i Andre mosebok.

Både Gudme og Kohn tror at påskemåltidet Jesus feira med disiplene er forholdsvis likt det sedermåltidet som feires av jøder i dag.

– Det er interessant å huske på at helt til år 325 feiret de kristne pesach, og de andre jødiske høytidene. På det første konsilet i Nikea bestemte man å gi påskefeiringen et annet innhold. At Jesus’ siste måltid med disiplene var et jødisk sedermåltid er jeg overbevist om, sier Kohn.

Jeg vil heller at kristne markerer sine jødiske røtter enn å fokusere på pasjonshistorien og pasjonsspill.

Bedre enn pasjonsspill

Han sier at han forstår kristne som ønsker å anerkjenne at både Jesus og disiplene var jøder, som levde i et jødisk samfunn med jødiske tradisjoner.

– Å feire sedermåltidet kan ha en pedagogisk funksjon for kristne, slik den har for oss jøder. Det er nok mange kristne som ikke tenker på det siste måltid som noe annet enn et vanlig måltid.

Videre sier Kohn at han også har sympati med kristne som mener at ulike tradisjoner ikke bør blandes, fordi det kan bidra til å gjøre helligdagene konturløse.

Avslutningsvis legger han til at det finnes kristne påsketradisjoner han mener er mer problematiske:

– Jeg vil heller at kristne markerer sine jødiske røtter enn å fokusere på pasjonshistorien og pasjonsspill.

Han peker på hvor traumatisk den kristne påskefeiringa historisk har vært for jødiske samfunn rundt omkring i Europa. Også hans egne foreldre, som kommer fra Sighet i Romania, fikk erfare dette før krigen.

– Det var ikke uvanlig med pogromer der presten gikk forrest med korset og mobben fulgte etter. Resultatet var ofte plyndring, vandalisering, vold og branner.

---

Seder

• Festmåltidet som innleder pesach
• Seder (betyr «orden») dreier seg om et fastlagt ritual, som blant annet inneholder velsignelse av vinen og lesninger fra tekstsamlingen Haggadah, om hvordan israelittene unnslapp slavetilværelsen i Egypt
• Måltidet består av retter som på ulike måter symboliserer jødenes tilknytning til Jerusalem og slavetilværelsen i Egypt: Et ristet hardkokt egg, en ristet knoke av okse eller kylling, bitre urter, grønne urter, saltvann til å dyppe urtene i, og en fruktmos.
• Alle drikker fire glass vin (eller druesaft) i løpet av måltidet.
• Sederen avsluttes med det gamle jødiske ønsket om å møtes til «neste år i Jerusalem».

Kilde: Store norske leksikon, snl.no

---