Medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan henvende seg til Statsforvalteren for å få kontrollert om en avgjørelse fra for eksempel kommunestyret er lovlig.
– Det prinsipielle ved hele denne saken er: Hva slags samfunn ønsker vi å ha? Hva skal være lovlig å mene, gi uttrykk for og tro? sier Siri Lindtveit, gruppeleder i Klepp KrF i Rogaland.
Det var i fjor at fem kristne lag klaget på avslaget om kulturstøtte fra Klepp kommune. Lagene som ikke fikk støtte var Ungdomsgruppa i Bore bedehus, Klepp kristelige ungdomsforening, Orre yngres, Bedehuset Betania og Fokus hverdagsmenighet.
Ingen av de fem organisasjonene fikk medhold i klagene sine, konkluderte klagenemnda i Klepp kommune den 13. mars.
Ni kommunestyrepolitikere er uenig i klagenemndas avslag, og krever nå at det gås i sømmene. Mandag denne uken sendte de derfor krav om lovlighetskontroll til Statsforvalteren.
I brevet, som Vårt Land har fått innsyn i, ber de Statsforvalteren blant annet vurdere om saksbehandlingen «ivaretar kravene til god og forsvarlig forvaltning, og om det her kan være lovbrudd knyttet til forvaltningsloven».
Politikere fra KrF, Høyre og Frp står bak kravet.
Flere runder i kommunen
Saken om kulturstøtten på Klepp begynner å bli en lang saga.
I desember i 2021 vedtok kommunestyret i Klepp nye kriterier for tildeling av kulturstøtte fra kommunen. De nye reglene krever at alle medlemmene til søkerorganisasjonen må kunne velges til «styre, tillitsverv og posisjoner, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».
Dette hindrer i realiteten aktører med tradisjonelt samlivssyn i å søke om støtte.
Saken har rullet og gått, og i etterkant av vedtaket ba seks kommunestyrerepresentanter kommunen om å kontrollere om vedtaket var lovlig. Her ba de kommunestyret i Klepp om å endre vedtaket.
Forslaget om omgjøring falt, og saken gikk videre til Statsforvalteren i Rogaland, da de seks kommunepolitikerne mente at vedtaket strider med menneskerettighetene og likestilling- og diskrimineringsloven, som sier at diskriminering på religiøst grunnlag er forbudt.
Statsforvalteren konkluderte blant annet med at innholdet i retningslinjene for kulturstøtte er fullt lovlig.
– Har gått over veldig lang tid
Siden har altså fem kristne organisasjoner søkt om kulturstøtte etter de nye kriteriene, og fått avslag.
Da klagene til de fem kristne organisasjonene ble behandlet i klagenemnda forrige måned, var ordfører Sigmund Rolfsen (Ap) en av de som stemte for å avslå klagen.
– Jeg synes vi har hatt veldig mye dokumentasjon og opplysninger for å fatte de vedtakene vi har gjort. Saken har gått over veldig lang tid, sa han i debatten, ifølge Dagen.
Gruppeleder i KrF, Siri Lindtveit, mener på sin side at det er flere sider ved saken som ikke er belyst.
– Det primære for oss er å få prøvd klagenemndas vedtak opp mot det Statsforvalteren skrev i forrige lovlighetskontroll, sier hun til Vårt Land.
Unntaksadgang i loven
Hun viser til at selv om innholdet i retningslinjene for kulturstøtte ble ansett å være lovlig, påpekte Statsforvalteren at retningslinjene ikke i noen tilfeller må lede til usaklig forskjellsbehandling av søkerne. «Det betyr at dersom en organisasjon mener å ha et lovlig grunnlag for å forskjellsbehandle når det kommer til tillitsverv og posisjoner, så må kommunen ta stilling til dette», skrev Statsforvalteren.
Ifølge likestillings- og diskrimineringslovens § 9 er diskriminering på grunn av kjønn er forbudt. Dette forbudet gjelder også for trossamfunn. Loven har samtidig en unntaksadgang dersom forskjellsbehandlingen er «saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende».
Det er blant annet denne unntaksbestemmelsen de fem kristne organisasjonene lener seg på når de har klaget på kommunens avslag på kulturstøtte.
De ni politikerne mener kommunen «i svært begrenset grad» diskuterer «de juridiske problemstillingene som denne saken har». Dette mener de gir utslag i at kommunen «unngår å drøfte om disse lagene har en rett til selv å velge sine styremedlemmer etter likestillings- og diskrimineringsloven § 9 a-c», skriver de.
– Har tatt ‘kampen’
Lindtveit mener også de nye retningslinjene for kulturstøtte får praktiske utslag som kan synes inkonsekvente: For eksempel får Frikirken på Klepp støtte, mens andre kristne foreninger som er tilknyttet Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet ikke får det.
«Det er så langt vi kjenner til sammenfallende teologisk syn på ekteskapet hos disse tre organisasjonene/kirkesamfunn,» heter det i kravet om lovlighetskontroll fra de ni kommunestyrepolitikerne.
Politikerne påpeker at de tilsynelatende uregelmessighetene skyldes at det kan være vanskelig å se hvilke kriterier kommunen saksbehandler søknaden etter. «Behandles søknaden etter – teologi, subjektiv beskrivelse hos søker, eller konkrete vedtekter?»
Slik de forstår Frikirken på Klepp har disse «vektlagt det faktum at de ikke har retningslinjer som eksplisitt sier noe om hvem som skal sitte i styre og verv». Andre menigheter, påpeker de, «har tatt ‘kampen’ på prinsipielt grunnlag».
Kravet om lovlighetskontroll er undertegnet følgende kommunestyremedlemmer: Gruppeleder Siri Lindtveit (KrF), gruppeleder Kjetil Maudal (Frp),Tore Bore (KrF), Morten Erga (H), Geir Astrup Pollestad (Frp), Torbjørn Hovland (KrF), Kjersti Olimb Salte (KrF), Raymond Boye Kråkenes (Frp) og Elisabeth Manke Bellamey (Frp).
Kommunen svarer
– Klepp kommune imøteser en lovlighetskontroll av statsforvalteren. De juridiske utfordringene med regelverket har vært kjent i hele prosessen, og dersom statsforvalter kommer fram til at Klepp kommune sin praksis er feil, så vil kommunen forholde seg til dette.
Det skriver Anne-Jorunn Bjørkum Leigvold, fungerende kommunedirektør i Klepp, i en e-post til Vårt Land.
Hun skriver at kommunen registrerer at juridisk ekspertise er usikre på tolking av de ulike lovene og juridiske hensyn opp imot hverandre.
– Kommunen sin administrasjon har i forvaltningen av regelverket lagt til grunn kommunestyret sine føringer.
– Hvorfor får Frikirken på Klepp støtte, mens andre kristne foreninger som er tilknyttet Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet ikke får det? Er ikke det inkonsekvent?
– Klepp frikirke har tydeliggjort at alle medlemmer er valgbare. De har ingen statutter, regler eller andre formaliteter som sier at noen ikke kan stille til valg. Det er en demokratisk vurdering som skal ligge til grunn for vurderinger ut ifra regelverket, det vil si om alle kan stille til valg i den aktuelle organisasjonen, skriver Leigvold.
