Religion

Var apostelen Tomas Indias første misjonær?

MISJON: I India finnes det kristne som tror at disippelen Tomas dro til landet, døpte deres forfedre og opprettet kirker. En ny norsk dokumentarfilm utforsker denne tradisjonen.

Er det mulig at Tomas, apostelen som for oss er mest kjent for sin tvil, grunnla en kirke i Sør-India i det første århundre? Det prøver den nye dokumentarfilmen «På sporet av Tomas – Østens apostel» å finne ut av.

Regissør Thea Haavet ble først introdusert for tradisjonen med de Tomas-kristne i India da hun jobbet i Stefanusalliansen i 2014 og møtte en syrisk-ortodoks diakon i Tur Abdin i Tyrkia. Han hadde vært i India for å studere sitt eget språk, syriakisk, og hadde møtt de Tomas-kristne der.

­– Jeg ble veldig fascinert og interessert i å utforske dette mer. Jeg hadde levd hele mitt voksne kristenliv uten å vite om denne historien. Jeg hadde kun hørt ting fra et vestlig perspektiv og ikke den østlige tradisjonen. Det syntes jeg var urovekkende, sier hun til Kristelig Pressekontor.

Haavet forteller at hun etter hvert har funnet store rikdommer i den østlige kristendommen.

Sammen med prest og forfatter Jostein Ørum og filmfotograf Gunnar Grønlund dro Haavet til India i 2019 for å finne ut om denne gamle og godt bevarte tradisjonen kunne være sann. Der møtte de noen av de 9 millioner av kristne som tror at Tomas reiste til India etter Jesu oppstandelse, døpte deres forfedre og plantet flere kirker med en unik spiritualitet. Filmskaperne oppdaget et sterkt kristent fellesskap som var ganske annerledes enn deres eget.

Jeg hadde levd hele mitt voksne kristenliv uten å vite om denne historien

—  Thea Haavet, regissør

Føreuropeisk handel

Delstaten Kerala ligger på vestkysten av India og er et område med perfekte vekstvilkår for mange ulike krydder. Lenge før Jesu tid bosatte både jøder, arabere og andre maritime handelsmenn seg i Kerala for å kjøpe, forhandle og lagre krydder.

PREMIERE: Filmen «På sporet av Tomas – Østens apostel» hadde premiere den 30. mars på Vika Kino i Oslo. Filmens programleder Jostein Ørum, regissør Thea Haavet og fotograf og klipper Gunnar Grønlund var til stede. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Moderne kristne i Kerala tror at apostelen Tomas besøkte Kerala i år 52 e.Kr. og døpte deres forfedre. Tusenvis av kirker bærer i dag navnet hans og deres ritualer og teologi er avledet fra østlige ortodokse tradisjoner. Noen av dem bruker i det liturgiske språket syriakisk, en versjon av arameisk, dialekten Jesus – og Tomas – snakket.

Portugisiske Vasco da Gama kom først til Kerala i 1498 og ble etter hvert etterfulgt av andre som introduserte romersk-katolsk kristentro, med sitt latinske språk, til landet.

– Europeerne ble overrasket over å finne kristne kirker her, forteller Haavet.

Før kolonistene

Den Oslo-baserte filmskaperen George Kurian vokste opp i Tomas-tradisjonen i India. Kurian praktiserer ikke kristentroen selv lengre, men var til stede under filmpremieren til «På sporet av Tomas – Østens apostel» på Vika Kino i Oslo.

IDENTITET: George Kurian vokste selv opp i Tomas-tradisjonen i India og forteller at historien om Tomas er svært viktig for de kristnes identitet der. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

– Det er svært viktig for de Tomas-kristnes identitet at kristendommen deres kom til India før kolonistene, sier han.

Kurian forteller også at de europeiske kolonistene oppfattet de Tomas-kristnes religionsutøvelse som fremmed og kjettersk. Dermed ødela de mange av deres skrifter og tradisjoner i et forsøk på å tvinge dem inn under den katolske og etter hvert anglikanske kristendommen.

– Portugiserne og engelskmennene prøvde med ulik grad av makt å konvertere dem til vestlig kristendom, men det at de kjempet imot, som kristne, er en viktig del av deres religiøse identitet som har blitt videreført til nye generasjoner, sier Kurian.

Når den europeiske kristendommen først hadde kommet, ble Tomas-fellesskapet splittet i flere omganger, endret, reformert og gjenoppfunnet.

Apostlenes arv

Jostein Ørum ga i fjor ut boken «Østover» med undertittelen «På leting etter apostlenes arv» på Bibelselskapets forlag Verbum. Forlaget beskriver boken som «en tankevekkende reiseskildring som strekker seg fra Middelhavet og østover til India» og «fortellingen om hva som kan ha skjedd med apostlene som reiste østover, og om menneskene som tar vare på deres arv i vår tid».

– Tomas får mest plass i boken. Han er den som har flest tradisjoner knyttet til seg og de jeg opplever som de mest troverdige. Mange av de andre apostlenes historier er mer diffuse, sier Ørum.

Forfatteren har alltid vært opptatt av de gamle kirkehistoriene og har lenge vært klar over Tomas-tradisjonene som finnes i Østen.

– Gjennom å skrive om dette ønsker jeg å bidra til at vi i Norge og Vesten kan se at kirka ikke er en vestlig oppfinnelse på våre premisser, sier han og påpeker at mens vi planlegger tusenårsjubileum for kristendommen i Norge har disse kirkene eksistert i nesten to tusen år.

– I mange av disse områdene er det kritisk hvor et to tusen år gammelt kirkelig nærvær er i ferd med å gå mot slutten. Det gjelder ikke så mye i India, men i for eksempel Irak forsvinner de kristne fra landet i en dramatisk fart, sier Ørum.

Hindu-nasjonalisme

I dag preges India av en bølge av hindu-nasjonalisme og landet rykker stadig oppover på lister over land der folk forfølges for sin tro. Foreløpig har dette gått aller mest ut over muslimer i India, men også kristne har merket økt forfølgelse. Flere delstater har gjort det straffbart å konvertere fra hinduisme til en annen religion.

Jeg håper filmen kan gi publikum en nysgjerrighet overfor andre kirkesamfunn og en utvidet forståelse av kristenheten og hva den verdensvide kirke innebærer – at en ikke kun ser det fra et vestlig perspektiv

—  Thea Haavet, regissør

Assisterende generalsekretær i Stefanusalliansen, Hilde E. Skaar Vollebæk, forklarer at det særlig er konvertering av daliter, også kalt kasteløse, som skaper hodebry blant hindunasjonalistene.

­– Du har et helt system som er bygd opp rundt at de skal holdes nede og må gjøre drittjobbene, bare fordi de er født inn i det. Når tanken er at du fortjener det, grunnet noe du har gjort i et tidligere liv, har du ikke et stort grunnlag for å be om høyere lønn. Det er ofte for folk i en vanskelig situasjon det kristne budskapet gir sterkest inntrykk, sier Vollebæk.

Uten finansiering

Dokumentarfilmen er produsert av Soulspace film på et svært lavt budsjett uten noen form for ekstern finansiering. Det har derfor tatt over 4 år fra innspillingene ble gjort til filmen nå er klar for fremvisning. I tillegg til premieren på Vika Kino 30. mars skal filmen vises på TVL i påsken.

Haavet håper filmen kan gi kristne i Norge og Vesten et utvidet perspektiv på kristendommens utbredelse og misjon.

– Jeg håper filmen kan gi publikum en nysgjerrighet overfor andre kirkesamfunn og en utvidet forståelse av kristenheten og hva den verdensvide kirke innebærer – at en ikke kun ser det fra et vestlig perspektiv, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Kristelig Pressekontor

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion