Den katolske kirke ble utfordret om Pride. Nå svarer biskopene i et hyrdebrev

– Det antas ofte at en tradisjonell kristen tilnærming til seksualitet er trangsynt. Det er ikke tilfellet. I hyrdebrevet har vi villet antyde tradisjonens dybde og bredde, skriver Erik Varden, biskop i Trondheim katolske stift, til Vårt Land.

De katolske biskopene i Norden offentliggjorde søndag et hyrdebrev om menneskelig seksualitet.

I brevet fastholder de Den katolske kirkes lære om at «kvinne og mann er skapt for hverandre» og at denne enheten «helliges i bryllupspakten». De er samtidig tydelige på at ordningen verken er ukomplisert eller smertefri.

«For noen synes den en umulighet», erkjenner de.

«På det helt intime plan, kan integreringen i oss selv av mannlige og kvinnelige særtrekk være vanskelig», utdypes det i brevet.

Biskopene skriver at dette er noe Den katolske kirke anerkjenner.

«Kirken ønsker å omfavne og trøste alle som av slike grunner sliter. Som deres biskoper, understreker vi: Vi er her for alle, for å vandre sammen med alle», heter det i brevet, som blant annet er undertegnet biskopene Bernt Eidsvig, Erik Varden og Berislav Grgić. Brevet kan leses i sin helhet her.

Oppfordret til Pride-flagging

Støttegruppa for Frihet og Mangfold i Den katolske kirke arbeider for å støtte skeive katolikker. I sommer fikk de publisert et opprop i Vårt Land hvor de hevdet at de har fått henvendelser fra katolikker som forteller at de forskjellsbehandles i Den katolske kirke på grunn av sin legning.

Støttegruppa oppfordret de norske biskopene til å åpne for Pride-markering med regnbuemesse i deres respektive bispedømmer. De oppfordret også de katolske menighetene i Norge til å flagge under Pride i august og september.

– Har hyrdebrevet en direkte sammenheng med oppropet fra støttegruppa, Erik Varden?

– Vi tok henvendelsen på alvor, men ville diskutere den i bispekonferansen, som møttes nylig. En biskops oppgave er å uttale seg på Kirkens vegne – å peke mot målet vi går mot. Da er det viktig at biskopene uttaler seg samlet, skriver Varden, og legger til:

– Så ville vi gi uttrykk for mangfoldet som utgjør vårt fellesskap. Den kristne fordring går ikke ut på å segregere grupper innad, men på å innlemme alle i enhet på grunnlag av Herrens kall. Vi ber om det i hver messe, at vi må bli til ett, slik Jesus selv bad.

[ Ektefellen til Espen Ottosen: – Folk kan spørre: «Er du virkelig gift med den idioten?» ]

Åpen for regnbuemesse

Biskop i Oslo katolske bispedømme, Bernt Eidsvig, uttalte til Vårt Land i sommer at det vil være uaktuelt med Pride-flagg i den katolske kirken. Han mener flagg skal være et samlende symbol – noe et regnbueflagg ikke vil være, ifølge biskopen.

Samtidig var Eidsvig tydelig på at skeive er velkomne i Den katolske kirke, både i verv og i stillinger. Han var også åpen for støttegruppens ønske om regnbuemesser i kirken.

I hyrdebrevet tar biskopene deler av LHBT-bevegelsen i forsvar, og skriver at de anerkjenner «alt det som er edelt i bevegelsens målsetning».

«I den grad målsetningen taler om hvert menneskes verdighet, om lengselen etter å bli sett, deler vi den. Kirken fordømmer all urettferdig diskriminering, også på grunnlag av kjønn og legning», skriver de.

Samtidig går de ut mot andre sider av bevegelsen, og da særlig aspekter som berører kjønnsdebatten:

«Men vi erklærer oss uenige når bevegelsen fremmer et syn på menneskets natur som abstraherer personlighetens inkarnerte integritet, som om fysisk kjønn var tilfeldig. Og vi protesterer når slike vyer pålegges barn som om de var, ikke vågale hypoteser, men vedtatt sannhet lagt på mindreåriges skuldre som en byrde av selv-bestemmelse de ikke har kraft til å bære», heter det i brevet.

Kirken fordømmer all urettferdig diskriminering, også på grunnlag av kjønn og legning

—  De nordiske biskopene i Den katolske kirke

[ Knut Jostein har båret på en mørk hemmelighet. Helt til nå ]

– En god ting

– «På det helt intime plan, kan integreringen i oss selv av mannlige og kvinnelige særtrekk være vanskelig», skriver dere. Hva mener dere med det?

Varden svarer med å vise til at kjønnsroller gjennom flere tiår har blitt mer romslige i Norge, for eksempel ved at menn påtar seg oppgaver som tradisjonelt har tilhørt kvinner, slik som bleieskift, og at kvinner påtar seg yrker som tradisjonelt har vært forbeholdt menn.

– Det er en god ting. Dette tilsvarer en bibelsk innsikt: Det finnes et spor av kvinnen i mannen, av mannen i kvinnen, sier han.

At flere og flere føler seg utilpass i egen kropp, gir likevel grunn til å spørre om vi nå ser en «forherdelse av gamle fordommer», der det ikke er plass til hele mennesket i kroppen, mener han.

– Hva sier det om samfunnets kvinnerolle at flere og flere jenter opplever et ønske om fysisk å fortone seg som gutter? Hva sier det om identitetspolitisk forventningspress? Også her må vi stille grunnleggende spørsmål, lyttende og følsomt, men med klarhet. Problematikken er følsom. Sårbare mennesker risikerer å såres ytterligere.

Varden viser til at det hersker uvisshet på feltet, og at det er desto viktigere å resonnere grundig om temaet.

[ Skal finne Sør-Hålogaland-biskopens arvtaker. Dette er forslagene ]

– Mange forfjamses

I hyrdebrevet skriver biskopene at de tror «mange forfjamses av tradisjonell kristen lære om seksualitet».

«Til dem vil vi tilby et vennskapelig råd. Først og fremst: prøv å bli bedre kjent med Kristi kall og løfter», skriver de. Dette mener de kan gjøres blant annet ved å studere Bibelen, i bønn og ved å ta del av kirkens liv.

Videre bør en vurdere «hvor begrenset en rent sekulær fremstilling av seksualitet nødvendigvis er», heter det i brevet.

«En slik fremstilling trenger å berikes. Vi behøver adekvat uttrykk for å snakke om så viktige ting. Vi vil ha dyrebare bidrag å komme med hvis vi gjenoppdager seksualitetens sakramentale rolle i Guds plan; hvis vi blir var det vakre ved kristen kyskhet samt vennskapets glede: Der erfarer vi at stor, befriende nærhet lar seg finne også i ikke-seksuelle forhold», skriver biskopene.

[ Kjendistrener «giftet seg med seg selv» i Kulturkirken Jakob ]