Det kommer frem i et vedtak gjort i Bispemøtet 13. til 16. februar. De skriver at unntaket var ment å være tidsbegrenset unntaksbestemmelse for koronapandemien, og som opphørte da restriksjonene ved pandemien var over.
Unntak skal fortsatt kunne gis, men det skal være biskopen i hvert bispedømme som skal avgjøre om det er grunnlag for å gis fra sak til sak.
Det var avisen Dagen som først omtalte saken.
– I vårt vedtak står vi tydelig opp for dagens regelverk som sier at kirkerommet gjennom sin bruk skal tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse. Så går vi inn i en tid og en virkelighet hvor familier har ulike forhold til religion og livssyn og hvor det av pastorale grunner og i spesielle tilfeller kan være rom for å gjøre et unntak fra bestemmelsen om hva kirkerommet skal brukes til, sier preses Olav Fykse Tveit til avisen.
Han tror kirkeledelsen vil slå seg til ro ved vedtaket biskopene har gjort, og at saken ikke vil komme opp i Kirkemøtet.
Mener vedtaket er godt begrunnet
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum mener bispemøtet har gitt en god begrunnelse for sitt vedtak.
– Bispemøtet har vært tydelig på at presset skal ligge på biskopen og ikke på menighetene. Det er biskopen som skal vurdere unntak fra reglene, utdyper Raaum.
Hun forteller at de ikke har planlagt noen sak om dette til årets Kirkemøte.
– Men dette er viktige vurderinger å ta med i en eventuell senere sak, sier Raaum.
Ville åpne for godt
Vårt Land har tidligere fortalt at Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum ville be Kirkemøtet vurdere om også ikke-kristne skal få bruke kirkene som seremonirom.
– Utgangspunktet er at kirkebyggene ofte er de største og de vakreste byggene i lokalsamfunnet. Kirkebygget setter på mange måter standarden for hva som er eit egnet sermonirom, sa Raaum til Vårt Land.
Hun var samtidig tydelig på at kirken ikke skulle være noe annet enn kirke, og at den fortsatt skulle formidle kristen tro – også når den ble lånt ut til andre.
– Det vil være kirka som eier og disponerer rommet. Slik skal det være. Og så vil det være noen som vil låne det og bruke det på de premissene, sa Raaum.
Kirkerådslederen fikk sterke reaksjoner på utspillet, fra blant andre Halvor Nordhaug, daværende biskop i Bjørgvin.
– Det kirkerådslederen snakker om her, er alternative, religiøse begravelsesseremonier som nettopp vil komme i konflikt med troen som kirkerommet formidler, sa Nordhaug til Vårt Land.
Senest i november i 2022, ble det holdt en livssynsåpen begravelse i Sagene kirke i Oslo.
---
Regler for bruk av kirkene
- Regler for bruk av kirkene ble fastsatt av Kirkemøtet i 2015.
- «Kirken er vigslet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse», heter det om formålet med kirken.
- Under de generelle bestemmelsene, heter det at: «Kirkerommet kan ikke brukes av ikke-kristne tros- og livssynssamfunn til utøvelse av deres tro eller religion».
---
