Han er teolog, homofil og lever i sølibat: – Homofile er vår tids hellige jomfruer

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Som ung homofil mann så David Bennett kristendommen som fienden. Men noe endret seg etter et møte med Gud som ledet ham til å leve i sølibat. Han var 19 år. Nå er han 33 og fullførte i høst en doktorgrad i teologi ved Universitetet i Oxford.

– Å leve i sølibat har gitt meg mye mer glede enn jeg forventet. Gud har virkelig hedret valget og gjort fantastiske ting i livet mitt, sier han og smiler.

Australieren har en smittende utstråling, som kommer godt med som foredragsholder. «Fabulous, not yet glorious», har han spøkefullt introdusert seg som, med tilhørende gestikulering. Etter han ga ut boken A War of Loves: The Unexpected Story of a Gay Activist Discovering Jesus, har han delt sin dramatiske omvendelse og sitt teologiske standpunkt på plattformer som BBC og VICE Australia.

Bennett har en måte å ordlegge seg på som åpner opp en ellers fastlåst samtale, og forvirrer folk ut av velkjente tenkemåter. Nylig la han ut følgende påstand på Instagram: «Å ikke tro på jomfrufødselen er anti-queer».

Hva mener han med det?

To former for ekskludering

Å bli ekskludert er ikke fremmed for Bennett. Hverken da han hadde romantiske forhold med menn og opplevde trakassering, eller etter han valgte sølibatet.

– Det har ført til mye smerte.

Bennett forteller han nå bli uglesett av både homofile og kristne.

– Det er ingen som vet hva de skal gjør med meg. Selv i The Church of England er jeg en kontroversiell person, på tross av at jeg lever dens lære. Det er nesten som om de ikke egentlig tror det er mulig, sier han og ler oppgitt.

– Jeg føler meg hjemme blant katolikker. De anerkjenner at jeg at jeg kroppsliggjør sannheten, og det gir meg selvtillit. En etablert praksis rundt sølibatet hjelper også, man trenger ikke føle seg som et utskudd fordi man ikke har kone og barn.

Klassisk kristendom er mer queer, enn å være liberal

—  David Bennett

Under Filosofiuka 2022 i Mandal holdt Bennett to foredrag om ekskludering. Her forklarte han hvordan homofile opplever dette i to former. Den ene er utelukkende destruktiv: Ekskludering fra fellesskap rettferdiggjort av verdslig logikk. Mens den andre formen, som vi skal komme tilbake til, ser han på som potensielt helliggjørende.

– Hensikten med foredragene var å vise hvordan kirken bedre kan nærme seg spørsmål rundt LGBTQI+ og hvordan vi generelt kan få en bedre etikk og praksis for inkludering, som ikke går på kompromiss med Guds sannhet. Vi må tørre å stå i spennet mellom å elske mennesker og å elske Gud, slik Jesus gjorde, sier Bennett.

Han mener mange skygger unna denne kjernen i kristendommen – den uløselige spenningen mellom solidaritet og å ta avstand fra synd – og enten blir usolidariske eller utro mot kirkens lære.

---

David Bennett

  • Tidligere anti-kristen homoaktivist
  • Ble medlem av Pinsebevegelsen i 2009
  • Ble tatt opp i den Anglo-katolske kirke i 2022
  • Forfatter av A War of Loves: The Unexpected Story of a Gay Activist Discovering Jesus
  • Doktorgrad i teologi fra Oxford med tittelen: «Queering the Queer: how can Homosexual Celibate Ascesis renew and inform the role of desire in Anglican moral and pastoral theology?»

---

Ekskludering av alt som er queer

Begrepet «queer» betydde opprinnelig «merkelig». Nå brukes det for å beskrive andre seksuelle legninger og kjønnsidentiteter enn heterofile som identifiserer seg som sitt biologiske kjønn. Vi tenderer alltid mot å ekskludere det som er annerledes, tror Bennett.

– Det er noe i oss som er homofobisk og fremmedfiendtlig, sier han.

Trangen til å ekskludere det «merkelige» knytter Bennett til et evolusjonært tankesett. Her er reproduksjon hovedpoenget med seksualitet, sier han, og er ikke betinget av moralsk rammer.

– Kanskje er det mer evolusjonært heldig å være monogam. Men i den grad du kan ha «kjærlighet», er det alltid som et middel for å nå et annet mål. Det samme gjelder å opphøye sex. Personen blir middelet, nytelse blir målet.

Ved å bruke begrepet «evolusjonært tankesett» mener han ikke å kritisere naturvitenskap som sådan, men en spesifikk fortolkning hvor seksualitet blir et kompetitivt spill. Dette begrunner ekskluderingen av alt som er queer, noe kristendommen ikke gjør, sier Bennett.

– Gjennom skriften viser Gud oss at vi ikke kan kjenne godt og ondt bare ut fra naturen. Det må også komme direkte fra Gud.

Med dette resonnementet blåser Bennett nytt liv i begrepet «kjød», som ofte har vært kristnes ordvalg i kritikk av det verdslige.

– Kroppen er en god ting, men den dødelige menneskenaturen motsetter seg samtidig Guds nærvær. Med et evolusjonært tankesett både begjærer og utestenger man det man ikke skal. Å ekskludere er også «å følge kjødets lyst».

– Å være homofil passer ikke inn i det evolusjonære tankesettet. Derfor tydeliggjør vi som homofile, at Guds skapninger er skapt for mer enn bare det verdslige. Jeg tror Gud bruker det til å destabilisere usunne normer vi møter i alle kulturer, også vår egen.

David Bennett

Kulturens avguder

I vår tid er både sex og ekteskapet en avgud, også innenfor kristne miljøer, mener Bennett. Det er i den sammenhengen han sier at å ikke tro på jomfrufødselen er anti-queer.

– Det traff meg en dag jeg satt på kontoret. Jomfrufødselen opphøyer ikke reproduksjon. Det er befruktning uten en mann, det skjedde utenfor ekteskapet, det er noe merkelig. Både jomfrufødsel og sølibatet demonstrerer at ekteskap og reproduksjon er mindre viktige enn kulturen vi lever i påstår.

– Hva mener du med at ekteskapet har blitt en avgud?

– Den største faren er ikke å tilbe det onde, men det gode på feil måte. Ekteskapet er en fantastisk gave. Det reflekterer vår intime relasjonen med Gud og lærer oss hvem Gud er. Når jeg snakker om ekteskapet som avgud, er det når det blir en gud over Gud.

Mange tror de ikke kan være lykkelige eller hele uten å være gift eller ha en sexpartner. Den antagelsen driver vår kultur i veldig stor grad, både i og utenfor kristne miljøer, mener Bennett. Han tror dette gjør det ekstra vanskelig for homofile å velge sølibatet.

– Det kan være smertefullt, fordi vi ikke kan delta i det menneskene rundt oss mener er viktig.

Samtidig, sier Bennett, er ikke dette enestående for vår tid. Evnukker eller kvinner som ikke giftet seg, ble sett ned på i den gresk-romerske kulturen, hvor kirken vokste frem.

– Det var din plikt å tjene staten. Hvis du ikke fikk barn motarbeidet du Romerrikets suksess. Da tidlige kristne, spesielt kvinner, levde som jomfruer, var det en radikal markering av kvinnens verdighet. Det var en utrolig queer ting å gjøre, det endret hele samfunnet.

Med våre sosiale normer og tabu, mener Bennett at homofile som lever i sølibat ligner de hellige jomfruene.

Ekskludering fra skaperverkets goder

Alle mennesker blir til en viss grad ekskludert fra et skapt gode. Men Bennett tror homofili fører til en særegen form for lidelse. Det blir riktigere å se på det som en seksualitetens teodicé, et lidelsens problem, enn bare et etisk spørsmål. Seksualitet er dypt tilknyttet vår identitet og gudsrelasjon, ifølge Bennett.

– Vi vet at ekteskapet er et mysterium, dermed også at homofili til en viss grad er det.

Det paradoksale, sier Bennett, er at ekskluderingen fra ekteskapet potensielt skaper en større trofasthet og hengivenhet til Gud, og kan føre til en radikal inkludering i Gud selv.

– Jesus var ekskludert fra gitte goder, men ble inkludert i oppstandelsen. På korset ble Jesus synd, men han bar synden i seg for å ødelegge den. Samtidig er Jesus tempelet og symbolet på renhet. Denne tilsynelatende motsetningen og spenningen holder Gud i seg selv. Han blir både inkluderende og ekskluderende.

– Hvis vi forsøker å kvitte oss med den skapte orden, vil det ikke være noen helliggjørelse. Og hvis vi kvitter oss med det hellige, finnes bare døden. Vi må møte begge i korset. Dette paradokset skjer i alle kristne liv, men er spesielt viktig for homofile som da ikke kan ta del i ekteskapet.

David Bennett

Sølibat som seksualitet

David Bennett forstår sølibatet, ikke som en motsetning til det erotiske, men som en rekanalisering av seksualiteten. En måte å leve ut seksualiteten på.

– Både ekteskapet og sølibatet kan være undertrykkende. Det skal ikke handle om å være «sterk» og disiplinert. Det handler om å rette begjæret mot Gud, en måte å oppnå sann lykke.

– Hva vil du si til homofile kristne som opplever sølibatet som umulig?

– At de har misforstått sølibatet. Det handler ikke om hva som er mulig eller umulig. Alt er mulig for Gud. Det viser meg at man ikke helhjertet har gitt seg selv til Gud, om man tviholder på kontroll over seksualiteten. Dette gjelder forresten ikke bare homofile, skal du gifte deg som heterofil, burde du også ha kommet til et punkt hvor kjærligheten din er kysk.

Det er ikke dermed sagt at sølibatet er lett. Bennett sier det kan oppleves som en prøvelse. Tidligere var han livredd for å forelske seg, og at han skulle ende opp med å bryte sølibatet.

– Og nettopp fordi jeg tenkte sånn, kom jeg mye nærmere å gi etter for fristelsen da jeg ble forelsket. Ikke at noe skjedde, men det var en vanskelig tid, også mellom Gud og meg. Jeg følte meg nedbrutt, men det var også her jeg møtte Gud enda sterkere.

Bennett forteller at han ble brakt til et sted hvor han følte seg helt og fullt avhengig av Guds nåde og at den var nok.

– Å forelske seg er vanskelig, fordi du blir dratt mellom din kjærlighet til Gud og din kjærlighet til et annet menneske, men den lidelsen avslører også hvor mye du elsker Gud. Dessuten, du mister ikke kjærligheten til personen du forelsker deg i, den blir forvandlet.

Den andre gangen han ble forelsket var han mer forberedt.

– Vi hadde begge sterke følelser for hverandre, men vi «døde» for følelsene og respekterte hverandres og Guds grenser. Sølibatet handler ikke om å aldri bli forelsket, men å gi det tilbake til Gud. Det la grunnlaget for et åndelig vennskap, som jeg gleder meg til å gjenoppta i himmelen. Min frykt for å forelske meg ble også borte.

Jeg ser på homofile som lever ut sin seksualitet i sølibatet som veldig likt det de hellige jomfruene gjorde

—  David Bennett

Problemet homofili

Spesielt i protestantiske miljøer er det bare ex-gays eller de som er for homofilt ekteskap som bli lyttet til, hevder Bennett. Mens på den andre siden tenker mange problemet er løst med henvisning til moralske regler, Bibel eller Katekisme. Kirkens omsorg er på mange steder ikke-eksisterende.

Bennett mener det må skapes større rom for mennesker som er LGBTQI+ og lever etter Jesu lære i kirken.

– Vi er ikke bare mennesker som skal snakkes om, men som burde ha en sentral rolle i det pastorale arbeidet.

– Og generelt er det viktig å snakke med alle homofile. Forståelse vil alltid være grunnleggende for hvordan man anvender etikk. Fornekter man homofiles erfaring tvinges de til å fornekte det kroppslige. Det er veldig skadelig, og potensialet for helliggjørelse blir borte.

På den andre siden, hvis man omfavner homofilt ekteskap, ender man med å svikte Gud, mener Bennett. Bare fordi noe er et ønske, bør man ikke gjøre det. Det skremmer han at «lyst» brukes som etisk argument.

– Da Jesus sa «spis mitt kjøtt og drikk mitt blod», dro alle fra Ham. Kirken skal være trofast ellers blir den bare en del av det verdslige.

Å delta i Pride

Bennett mener vi må tørre å beholde, og leve i spenningen mellom omsorg og sannhet.

– Vi må vi beholde solidariteten, og samtidig ikke inngå kompromiss som forkaster læren.

– Hva annet bør kirken gjøre?

– Kirken må være tydelig på de positive sidene ved sølibatet, man trenger lederskap som ivaretar LGBTQI+ mennesker og gir dem en positiv rolle i kirken. Men det aller viktigste er det pastorale arbeidet i møte med andre menneskers lidelse. Man trenger sjelesørgere og veiledere som gir rom for hele mennesket, som viser forståelse og likevel kan rettlede når det kommer til etiske spørsmål.

– Hva er godt lederskap?

– Ledere må snakke om seksualitet med sårbarhet og selvtillit. Være åpne, også om synd, så det blir mindre tabu for oss andre. Vi må kvitte oss med fryktkultur. Noe annet blir å forråde sannheten, fordi man ikke vil lide med de menneskene som lever midt i dette.

– Dette gjelder også heterofile ekteskap. Det er også en form for askese som kirken, spesielt i vår kultur, må prioritere.

– Hva synes du om Pride, burde man delta?

– Jeg synes det er en idiotisk diskusjon å ta før man har tenkt grundig over saken, og hva budskap på arrangementet skal være. Hvis du deltar, risikerer du å validere noe du er mot, eller er du der for å løfte frem homofile som lever i sølibat? Det vil teste hvor inkluderende disse Pride-paradene egentlig er.

Skribent Linda Therese Utstøl sitter i arrangementskomiteen til Filosofiuka, som inviterte Bennett til Norge i 2022.