Religion

Har jobbet med spektakulære klosterplaner i 30 år: Kan stanses på grunn av vernet natur

SUNNMØRE: Statsforvalteren vil ikke gi dispensasjon til Valldal-nonnenes kapell. – Hensynet til rødlistede arter må vike for Olavstradisjonen, mener tidligere ordfører.

Etter tre tiår med innsats fra nonnene og lokalbefolkningen for å få det nonnene kaller et gresk-ortodoks Olavskloster til Valldal, godkjente Fjord kommune på Sunnmøre til slutt at kapellet kunne føres opp på Syltefjellet.

Nå sier Statsforvalteren nei. NRK meldte saken først.

Fikk klage fra Naturvernforbundet

Nonnene i Det hellige patriarkalske og stavropegiske kloster av hellige kong Olav og profeten Elias fikk dispensasjon av kommunen til å sette opp et kapell de har fått i gave fra den rumensk-ortodokse kirke.

Kapellet skulle være et første skritt på veien mot et fullverdig kloster.

Avslaget fra Statsforvalteren kommer etter at Naturvernforbundet klagde inn kommunens avgjørelse på grunn av vernet natur på det aktuelle fjellet.

Mener reiseliv ønsker kloster

Therese Småland hos Statsforvalteren sier at vilkårene for dispensasjon fra å lage reguleringsplan ikke er oppfylt. Hun mener en grundig planprosess er nødvendig for å gi kommunen et best mulig grunnlag å vurdere saken etter.

– I all planlegging og i alle byggesaker må man blant annet ta hensyn til naturmangfold og truede naturtyper.

Fjord kommune sa likevel ja da nonnene søkte om dispensasjon. Ifølge ordfører Eva Hove begrunnet formannskapet i kommunen godkjenningen med at det var snakk om et enkelt bygg uten store naturinngrep, uten innlagt vann, og uten vei inn til bygget.

Hun bekrefter til Vårt Land at det er nonnene selv som eier tomta hvor de ønsker å sette opp kapellet, og senere bygge kloster.

– Hvor viktig er dette klosteret for bygda?

– Det er nok viktigst for nonnene og deres støttespillere. Men vi ser jo at Olavstradisjonen og pilegrimstradisjonen kan ha en betydning i reisesammenheng, og at reiselivssatsinger ser på klosterplanene som en mulighet til å skape noe spektakulært.

Hensynet til noen få trær eller rødlistede arter må vike i dette tilfellet, for Olavstradisjonene er noe av grunnlaget for vår statsdannelse

—  Arne Sandnes

Valldalsleden er en pilegrimsled som starter i Valldal. Den er del av nettverket av pilegrimsleder i Norge som fører til Trondheim og Nidarosdomen: St. Olavsvegene.

SYLTEORMEN: Olav den hellige møtte på en orm i fjorden ved Syltefjellet. Den skal han ha kastet opp i fjellsiden, hvor man i dag ser en hvit slangeformet formasjon.

– Noen få trær og rødlistede arter må vike

Også tidligere ordfører i kommunen, og pådriver for klosterbyggingen, Arne Sandnes, tror et kloster på fjellet kunne ført til flere besøkende i bygda. Han mener Olavstradisjonen er den viktigste grunnen til at klosteret bør bygges på plassen nonnene har søkt om.

Ifølge sagnet skal Olav den hellige ha kastet en sjøorm opp i fjellsiden på Syltefjellet da han reiste gjennom Valldal på begynnelsen av 1000-tallet. I fjellsiden kan man se merket etter ormen. Klosteret er tenkt å ligge rett over dette merket, med utsikt over hele fjorden.

---

Valldalsleden

  • En pilegrimsled (vei/sti) som starter i Valldal.
  • På Dovrefjell og Fokstugu møter Valldalsleden Gudbrandsdalsleden, som leder hele veien fram til Nidarosdomen i Trondheim.
  • Olav den hellige skal ha flyktet fra landet langs denne leden i 1028-29.

Kilde: Pilegrimsleden.no

---

Sandnes mener Syltefjellets natur ikke bør hindre oppføringen av kapellet.

– Hensynet til noen få trær eller rødlistede arter må vike i dette tilfellet, for Olavstradisjonene er noe av grunnlaget for vår statsdannelse. Jeg er sterk naturverner selv, men i dette tilfellet synes jeg det er urimelig å forkludre et prosjekt, sier han.

– Men kan ikke kapellet like gjerne settes opp et annet sted?

Man kan jo i prinsippet sette det opp hvor som helst. Men akkurat denne plasseringen er spesiell med tanke på Olavstradisjonen. Det ville også ligge slik til som vi kjenner klostre fra andre plasser. Det er åpent utsyn og åpent mot himmelen.

VIL BYGGE: Arne Sandnes synes nonnene og bygda har ventet lenge nok på kloster.

– Hvis man flytter bygget så blir det ikke den samme effekten og nysgjerrigheten, det vil ikke bli den samme folkevandringen.

– Så det handler også om turisme?

– Ja, det gjør jo det. Det handler om verdiskaping. Se på pilegrimsvandringen i Europa og hvor stor den har blitt. Klosteret i Valldal har stort potensiale. Det er stor interesse for dette, også ellers i landet.

Ifølge Sandnes bør en reguleringsplan kunne lages i etterkant av kapellets oppføring, før klosteret utvides.

Uenighet om tilhørighet

Nonnene i Valldal forstår seg selv som gresk-ortodokse, ifølge NRK sin dokumentar «Tro kan flytte fjell». I dokumentaren kommer det frem at det er uenighet blant ortodokse om hvorvidt nonnenes tilhørighet er ortodoks eller ikke.

Det har ikke lyktes Vårt Land å komme i kontakt med klosteret.

Mener Snorres Olav ble «den hellige» i Valldal

Hans-Jacob Dahl er tidligere leder for pilegrimssenteret på Dovrefjell. Han var med på etableringen av Valldalsleden, som åpnet i 2015.

Han mener klosteret kan bli en viktig del av leden, dersom det blir etablert.

– Hvilken betydning har Valldal i historien om Olav den hellige?

Vi ser et vendepunkt hos Snorre i hvordan han beskriver Olav når han kommer til Valldal. Det er flere underfortellinger, og fortellingene om kongen Olav knyttes sammen med de bibelske fortellingene. Han fremstår som en slags Kristus-etterligner, og fra Valldal blir Olav den hellige tydelig hos Snorre.

TOLKNING: «Historien er ikke alltid slik den først ble fortalt» skriver Trond Bakkevig, som også minner oss på at helgener ikke alltid skjelnet mellom makt og rett. Illustrasjon: «Olav den hellige og de fangne småkonger» av Adolph Tidemand, 1842.
Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion