Religion

Her forbereder Svenska kyrkan krigsgraver – ikke planlagt i Norge

BEREDSKAP: Svenska Kyrkan forbereder seg på krig. Blant annet klargjøres det for å kunne gravlegge over 500.000 mennesker. I Norge er ikke krig et scenario Den norske kirke planlegger for.

Svenska kyrkan oppdaterer sin krise- og beredskapsplan. Det innebærer at menighetene i den svenske folkekirka bes om å forberede seg på å løse sitt samfunnsoppdrag i en krigssituasjon.

På norsk side er ikke krigsscenarioer en del av beredskapsplanene til Den norske kirke. Kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen opplever at kirka ofte blir glemt i myndighetenes beredskapsplanlegging:

– Jeg tror vi ofte blir tatt for gitt. Vi blir ikke trukket inn i øvelser eller planverk som kunne gjort oss enda bedre i stand til å bistå i krisesituasjoner, sier hun.

Fem prosent døde

Det var SVT som først meldte om endringene i Svenska kyrkans beredskapsplaner. Ett av de nye tiltakene er at kirkas sentralledd har bedt menighetene om å forberede seg på å kunne gravlegge opptil fem prosent av soknets innbyggerne. Nasjonalt innebærer det at kirka må legge planer for å begrave over 500.000 mennesker.

Menighetene bes også forberede seg på å kunne gjennomføre disse begravelsene i en situasjon hvor internett, telefondekninga og strømnettet er satt ut av spill. Begravelsene må derfor planlegges som kiste- eller likposebegravelser, ettersom man ikke kan belage seg på at krematoriene vil fungere.

Kanslisjef for Svenska kyrkan Norrköping, Anders Carlsson, forteller til SVT at de har investert i flere tiltak for å sikre at begravelser kan effektueres i en krigssituasjon:

Nye reserveaggregater til krematoriene vil sikre at påbegynte kremasjoner kan fullføres dersom strømnettet ryker. De har også kjøpt inn nummerbrikker som skal brukes til å merke uidentifiserte døde, mens flere fysiske kirkegårdsbøker skal gjøre kirka i stand til å dokumentere begravelser dersom det elektroniske systemet svikter.

Til sist skal nye spader og skuffer sikre at de døde kan legges i jorda med muskelkraft, dersom man mister tilgang på maskiner.

Vi tenker at kirka er en viktig bidragsyter til den samla motstandskrafta i samfunnet

—  Lisa-Gun Bernerstedt, avdelingssjef i Kyrkokanseliet i Svenska kyrkan

Bygger motstandskraft

Lisa-Gun Bernerstedt, fungerende avdelingssjef i Kyrkokanseliet, sier til Vårt Land at hun ikke kan gå i detalj om hvilke tiltak som treffes, og at planrevisjonen er en del av en pågående prosess.

Lisa-Gun Bernerstedt, avdelingssjef i Svenska kyrkan

Å planlegge for en krigssituasjon er ifølge Bernerstedt en naturlig konsekvens av å være Sveriges største sivilsamfunnsaktør. Siden 2015 har svenske myndigheter vært opptatt av å ruste opp det svenske totalforsvaret, og sammen med resten av sivilsamfunnet er Svenska kyrkan en selvsagt del av denne prosessen, forteller hun.

Dersom samfunnet går i høyeste beredskap eller krig bryter ut, forteller Bernerstedt at Svenska kyrkan nå utarbeider prosedyrer for å gå over i «krigsorganisasjon». I likhet med andre samfunnskritiske aktører kommer flere av Svenska kyrkans ansatte til å stå under såkalt krigsplassering, som innebærer at de blir tjenestepliktige i krigstid.

– Vi tenker at kirka er en viktig bidragsyter til den samlede motstandskraften i samfunnet. Jobben vår er å spre håp og livsmot, og så langt som mulig være kirke for folk i vanskelige situasjoner. Den jobben fortsetter også i krig. Derfor må vi, i likhet med resten av samfunnet, planlegge for det.

I tillegg forteller Bernerstedt at Svenska kyrkan har to lovpålagte oppgaver som de også vil ha ansvar for i en krigssituasjon: Å forestå begravelser og sikre svensk kulturarv i form av kirkebygg, kunst og inventar.

Hva gjelder begravelser vil kirka måtte ha tett kommunikasjon med Forsvaret, og er derfor i gang med å bygge systemer for å håndtere drepte soldater og gaster. Samtidig skal kirka fortsette å betjene sivile døde.

– Vi må bygge kompetanse for å sikre oss at begravelser kan skje på en etisk og verdig måte – også i en krigssituasjon.

Forsvarets tros- og livssynskorps på Cold response, Troms.

Ny beredskapsleder

– I Sverige og Finland har de kommet mye lengre enn oss i arbeidet med å planlegge for krig og krise, sier Ingrid Vad Nilsen, kirkerådsdirektør i Den norske kirke (DNK).

Vad Nilsen forteller at dette har sammenheng med at man i Sverige og Finland har en sterkere tradisjon for å tenke beredskap. Hennes inntrykk er også at Svenska kyrkan er mye tettere påkoblet de offentlige beredskapsplanene enn hva som er tilfellet i Norge.

På spørsmål om hvorfor Den norske kirke ikke har noen beredskapsplan for krig, sier Vad Nilsen at Svenska kyrkan er langt mer sentralisert enn Den norske kirke. Mye av DNKs beredskapsplanlegging har derfor vært gjort lokalt fram til nå, og nasjonale planer har vært ansett som lite hensiktsmessig.

Imidlertid har koronapandemien synliggjort at sentrale beredskapsplaner i noen tilfeller kan ha noe for seg, forteller Vad Nilsen. DNK ansatte derfor i forrige måned sin første beredskapsleder.

– Korona, klima og krig er viktige stikkord i så måte.

Åpning av Kirkemøtet 2022.

Håper på kommisjon

Vad Nilsen understreker at kirka selv har et ansvar for å aktivt melde seg på myndighetenes beredskapsplanlegging. Samtidig sier hun at kirka ofte føler seg «litt tatt for gitt», og at de gjerne skulle sett at offentlige myndigheter var flinkere til å invitere dem med i planlegging og øvelser.

Lokalt og regionalt har ofte kirka et godt samarbeid med offentlige myndigheter og etater, men på nasjonalt nivå er dialogen og informasjonsflyten dårligere, sier hun.

– Kirka har store ressurser hva gjelder infrastruktur, tilstedeværelse og kompetanse på krisehåndtering. Kirka er ofte en samlingssted, og viktig for befolkninga under kriser. Derfor tror jeg vi har mye å bidra med.

Vad Nilsen peker på at regjeringa i fjor nedsatte en totalberedskapskommisjon, som har som mandat å vurdere hvordan samfunnets samla beredskapsressurser kan utnyttes best mulig. Hun sier at Den norske kirke både har sendt inn et innspill til kommisjonen, og vært i dialog med den seinere. Hun har derfor forventning og tiltro til at Den norske kirkes ansvar og kapasiteter blir drøfta i kommisjonens rapport.

For detaljert

Kommisjonsleder Harald Sunde vil ikke forskuttere noen konklusjoner i rapporten som leveres i juni. Men han forklarer hva som er kommisjonens rolle, og sier at Den norske kirkes rolle nok ikke vil bli drøftet i kommisjonsrapporten.

Harald Sunde, tidligere forsvarssjef og leder for totalberedskapskommisjonen

– Det handler om detaljgraden i det vi ser på. Vi skal ikke lage en beredskapsplan, det er et ansvar som ligger hos de ulike fagmyndighetene og som må utarbeides sektorvis. Vi ser mer på det overordna nivået.

Dette, forklarer Sunde, handler om å analysere framtidas trusselbilde og se på hvordan ulike sektorer kan samhandle for å løse utfordringer.

– For oss handler det mer om systemer enn konkret innhold, sier Sunde, som understreker at han mener tros- og livssynssamfunnene har en viktig rolle i den norske totalberedskapen.

Lydhør

Elisabeth Sørbøe Aarsæther er direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som har ansvar for den sivile delen av det norske totalforsvaret. Hun sier at DSB anser Den norske kirke som en viktig aktør.

Rena 20220321. 
Elisabeth Aarsether i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) i forbindelse med  Forsvarets informasjonsdag på Rena under øvelsen Cold Response
Foto: Geir Olsen / NTB

– Kirken har flere viktige roller, og det mener jeg også kommer til uttrykk i planverk og krisehåndtering på lokalt nivå. Det handler ikke utelukkende om kirkens religiøse innhold, men hva kirken bringer på bane av kompetanse, kapasitet og infrastruktur. Rolla er blitt understreket flere ganger de siste årene, både under store katastrofer og når det er uro i befolkninga.

Samtidig er hun lydhør overfor Vad Nilsens opplevelse av å ikke bli trukket inn i sentral planlegging, og sier seg enig i at DNK ikke er en aktør de samhandler så mye med. Det er hun interessert i å se nærmere på.

– Dersom de opplever det slik, er det et innspill jeg gjerne tar med meg. Ikke noe er bedre enn en beredskapsaktør som ønsker å se nærmere på egen rolle i samvirke med resten av aktørene.

– Kirka, og andre trossamfunn, spiller ei viktig rolle i krise. Men det er ei rolle det også er vanskelig å sette fingeren på, så jeg kan godt forstå at de kan lure på den.

---

Totalforsvaret:

  • Totalforsvaret er en samlebetegnelse for den militære og den sivile beredskapen i Norge.
  • Begrepet betoner den gjensidige støtta og samarbeidet mellom sivilsamfunn, sivile myndigheter og Forsvaret.
  • Målet er å håndtere kriser, væpnet konflikt og krig på norsk jord.
  • Totalforsvarskonseptet ble lansert i kjølvannet av Andre verdenskrig og som et resultat av Den kalde krigen. Målet var å sikre at alle landets ressurser kunne tas i bruk dersom krise eller krig inntraff.
  • Konseptet har de siste åra blitt reaktualisert som en følge av at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endra seg.

---

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion