Religion

Gjerme om nye krav i tros- og livssynslov: – Kan få store konsekvenser

LOVENDRING: Regjeringen ønsker å heve kravet til hvor mange medlemmer et trossamfunn må ha for å utløse statsstøtte. – Hvis grensa blir satt til 500 vil det få store strukturelle konsekvenser for Pinsebevegelsen, sier leder Øystein Gjerme.

Regjeringen arbeider i disse dager med endringer i tros- og livssynsloven. Blant annet varsles det at lovendringa vil innebære å heve minstekravet til antall medlemmer som tros- og livssynssamfunn i dag må oppfylle for å utløse statsstøtte.

Ifølge den nåværende loven, som trådte i kraft i fjor, må tros- og livssynsorganisasjoner i dag ha minst 50 medlemmer for å være berettiget støtte. Som Vårt Land kunne melde onsdag ønsker regjeringa at dette kravet blir strengere. Mens Senterpartiet ønsker ei ny grense på 100 medlemmer vil Arbeiderpartiet heve terskelen til 500 medlemmer.

Det vil få store konsekvenser for Pinsebevegelsen i Norge, ifølge organisasjonens leder Øystein Gjerme:

– Med ei grense på 500 vil det gripe inn i selve kjernen av Pinsebevegelsens organisasjonsmodell.

Særegen organisasjon

Pinsebevegelsen i Norge skiller seg fra de fleste andre trossamfunn ved at medlemmene er registrert i sine lokale menigheter, som har en autonom rolle i organisasjonen.

Gjerme forteller at man i forkant av overgangen til den nåværende tros- og livssynsloven fikk god tid til å forberede seg på det nye kravet om 50 medlemmer. Særlig løfter han fram arbeidet statsforvalterne i Agder og Oslo og Viken gjorde. Ifølge Gjerme satte Statsforvalteren seg godt inn i Pinsebevegelsens organisasjonsstruktur, og ga gode råd i arbeidet.

– Det håper vi selvfølgelig vil være tilfellet denne gangen også, sier Gjerme.

Løsninga for Pinsebevegelsen ble å organisere et nasjonalt trossamfunn for menigheter med færre enn 50 medlemmer. Det nasjonale trossamfunnet har i dag 53 menigheter og 1650 medlemmer. Gjerme mener dette ivaretar det lokale demokratiet, frivilligheten og engasjementet – som ifølge Gjerme utgjør Pinsebevegelsens store styrke.

– Det ble løst på en god måte. Det har innebåret en viss omorganisering, i det at medlemmene registreres sentralt. Menighetene får vigselsrett og tilgang til å gi gaber skattefritt. På den måten får de små menighetene noen gevinster i form av redusert administrasjon, samtidig som de i stor grad beholder lokalt selvstyre.

Dennis Mukwege på LED23

Vil få konsekvenser

Dersom innslagspunktet blir heva til 100 medlemmer vil nok denne organisasjonsformen bli betydelig vanligere, forteller Gjerme.

Umiddelbart anslår han ei dobling av medlemstallet i den nasjonale medlemsorganisasjonen.

– Men hvis grensa blir satt til 500 vil det få store strukturelle konsekvenser.

I en menighet med 50 medlemmer er det gjerne ikke noen ansatte i administrasjon, og da vil det som oftest være greit å sentralisere administrative oppgaver og frigjøre krefter, forklarer Gjerme.

Dersom tallet øker til 500 vil det imidlertid også påvirke store, ressurssterke menigheter.

Gjerme nevner eksempelvis Filadelfia i Sarpsborg, som i dag har egen organisasjon og betydelige organisatoriske muskler. Dersom en slik menighet plutselig skulle administreres sentralt mener Gjerme det vil være en betydelig inngripen i måten Pinsebevegelsen organiserer seg på.

Hva med andre organisasjoner som for eksempel Kvekersamfunnet og Den nordisk-katolske kirke, som ikke har en paraply å støtte seg på? Vi mener jo at de også må få støtte.

—  Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsen i Norge

Teologiske argumenter

– Hvorfor er lokal organisering så viktig for dere?

– Det går helt tilbake til Thomas Ball Barrat, som grunnla Pinsebevegelsen. Han var tydelig på at dette var den bibelske modellen. Paulus reiste fra by til by og satte inn eldsteråd, med forstanderen som skal være fremst blant likemenn.

Det er ifølge Gjerme et viktig teologisk poeng, og et syn som deles av pinseorganisasjoner over hele verden. Også de aller største, med store nasjonale hovedkontor, baserer seg på at menighetene er selvstendige organisasjoner.

– Tanken er det allmenne prestedømmet – alle har en tunge og en stemme. Det skal ikke handle om utdannelse eller sosioøkonomisk status. Det skal være egalitært og lokalt forankret.

Andre rammes hardere

Gjerme sier at han forstår rasjonalenbak å forenkle noe av byråkratiet rundt tros- og livssynssamfunn. Men han ønsker å minne regjeringa på at det er mange hensyn som må tas med i betraktninga.

– Hva med andre organisasjoner som for eksempel Kvekersamfunnet og Den nordisk-katolske kirke, som ikke har en paraply å støtte seg på? Vi mener jo at de også må få støtte. Sånn sett er det ikke Pinsebevegelsen som rammes hardest.

Hvordan jobber dere opp mot departementet? Har dere noen form for dialog?

– Vår daglige leder Ingunn E. Ulfsten sitter i styret Norges kristne råd, og det er gjennom den organisasjonen vi kanaliserer innspill og dialog med departementet.

Regjeringsplattformen varsler også et klokkeklart krav til at styrende organer i trossamfunn skal være demokratisk valgt og ha «minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn». På spørsmål om hvordan det vil påvirke organisasjonen svarer Gjerme at forslaget ikke er spesielt overraskende.

– Vi er jo en del av det norske samfunnet, og klar over at dette er et krav som allerede stilles i mange andre sammenhenger i samfunns- og næringslivet.

Gitt det politiske klimaet er det ifølge Gjerme derfor forståelig at et slikt krav kommer til tros- og livssynsorganisasjoner.

– Blant noen vil nok dette ses på som en inngripen i trossamfunnets autonomi, men det er noe vi må forholde seg til hvis det kommer.


---

Endrer fersk lov

  • Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) trådte i kraft 1.1. 2021. Formålet er å understøtte landets tros- og livssynssamfunn.
  • Daværende statsråd Kjell Ingolf Ropstad la frem den helhetlige loven i juni 2019. I april året etter ble den vedtatt av Stortinget.
  • Da var det bred tilslutning til hovedlinjer i loven – men splid om enkeltpunkter. Loven har altså virket i to år når justeringer er under arbeid.

---

Les mer om mer disse temaene:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion