Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) la forrige fredag fram regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, der særlig skeive med minoritetsbakgrunn og skeive i religiøse samfunn blir trukket fram. Planen inneholder 49 forslag til tiltak.
Et av forslagene til regjeringen er at trossamfunn og lokale menigheter rundt omkring i landet skal få tilbud om samtaleopplegg og kurs om LHBT-tematikk. LHBT er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
For å oppnå dette, gir regjeringen økonomisk støtte til Samarbeidsråd for tros- og livssynssamfunn (STL). STL skal jobbe med å legge til rette for dialog om LHBT mellom tros- og livssynssamfunn og LHBT-organisasjoner.
---
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)
- STL er en dialog- og interesseorganisasjon som arbeider for likebehandling av tros- og livssynssamfunn i lov og praksis.
- STL har 15 medlemsorganisasjoner som representerer muslimer, buddhister, kristne, jøder, sikher, bahá'íer, hinduer, holister, humanister og siste dagers hellige i Norge.
---
Har startet dialoggruppe
Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær i STL, hvor blant annet Muslimsk Dialognettverk og Norges kristne råd er medlemssamfunn. Hun bekrefter at det trengs kompetanseheving hos tros- og livssynssamfunn på LHBT-feltet, og forteller at arbeidet allerede er i gang.
– Vi har startet en dialoggruppe. Det er åtte religiøse ledere fra ulike trossamfunn og åtte skeive fra religiøse og ikke-religiøse miljøer. Gruppa skal ha to samlinger nå i vår og to i høst, sier Rosendorf Joys.
Ut av dialogen skal det etter hvert komme et opplegg for samtalegrupper eller lignende, som kan brukes i og tilpasses de ulike lokale trossamfunn og menigheter.
– Hvordan blir dette mottatt i deres medlemssamfunn?
– Så langt opplever jeg at det har blitt veldig godt mottatt. Det har vært mye usikkerhet i flere av trossamfunnene rundt LHBT, ikke minst under Pride og hvordan tematikken for eksempel tas opp på skolen. Vi opplevde at dette var et tema vi burde belyse.
Rosendorf Joys forteller at målet med prosjektet ikke er at noen skal endre teologi eller grunnleggende oppfatninger.
– Vi ønsker å skape et rom for å snakke med hverandre i stedet for å snakke om hverandre. Vi vil bygge forståelse og respekt stein for stein.
Vi må bli kjent med hverandre. På denne måten gir vi ikke rom for fordommer
— Senaid Kobilica
[ Forsikrer at ny general står for NLMs kvinnesyn og samlivsetikk ]
– Vi må bli kjent
– Fordommer kommer ofte fra kunnskapsløshet, så kunnskap er veien å gå.
Senaid Kobilica er styreleder i Muslimsk Dialognettverk, og påpeker at de fleste muslimer vet godt hva fordommer er.
Han støtter Rosendorf Joys i at dialog er viktig.
– Vi vet hva fordommer fører med seg. De henger ofte sammen med hat, og kan resultere i vold. Vi må bli kjent med hverandre. På denne måten gir vi ikke rom for fordommer.
I en levekårsundersøkelse fra 2018 blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge, svarte 22 prosent at de hadde prøvd å ta livet sitt. Undersøkelsen er gjort av Nordlandsforskning.
– Det er klart at muslimske trossamfunn ikke har tilfredsstillende kunnskap om skeive og deres verden. Vi møter også skeive muslimer i ulike dialogmøter, og da møtes vi med respekt for hverandre.
– Noen muslimer kan være redde for at noen vil prøve å endre deres tro og lære. Det er ikke vårt mål med dialogen, sier Kobilica.
– Menneskers frihet er en sak for regjeringen
Anette Trettebergstuen har foreløpig ikke hatt anledning til å stille til intervju med Vårt Land, men har svart på spørsmål på e-post.
– Hva gjør at regjeringen vil gjennomføre denne type kurs i trossamfunn og menigheter nå? Er det inspirert av LHBT-kursene som Den norske kirke har startet med?
– Fordi alle skeive fortjener å leve frie og selvstendige liv med aksept for hvem de er og fordi vi vet at det det ofte er ekstra krevende å være skeiv i religiøse miljøer. Det er Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn som utarbeider selve innholdet og da bruker nok de også erfaringene fra Den norske kirke, svarer ministeren i e-posten.
Trettebergstuen skriver at STL selv utformer innholdet i samtaleopplegget. Regjeringen ønsker at det skal bli enklere for skeive å være seg selv også i religiøse miljøer, skriver hun.
– Hvorfor er et trossamfunns indre liv en sak for regjeringen? For eksempel forståelsen av kjønn innad i et trossamfunn: Dersom dette er begrunnet i teologi, hvorfor skal da regjeringen mene noe om dette?
– Menneskers frihet og mulighet til å leve gode frie liv er en sak for regjeringen og for oss alle som medmennesker, skriver Trettebergstuen.
Språk og LHBT
I tillegg til kompetanseheving om LHBT i trossamfunn, vil regjeringen blant annet utlyse et forskningsoppdrag som skal bidra til å utvikle ord om kjønns- og seksualitetsmangfold på de ulike samiske språkene.
Dialogmøter mellom regjeringen og Sametinget skal finne sted årlig, med formål om å bedre situasjonen til skeive med samisk bakgrunn.
Det skal også utvikles en digital veiledningspakke, som skal hjelpe tolker med å oversette tematikk knyttet til LHBT. Dette er ment å sikre at minoritetsspråklige som trenger tolk opplever å bli møtt på en trygg og respektfull måte.