– Hvorfor drop-in?
– Instituttet ligger litt bortgjemt i skogen i Modum, og vi ønsker å åpne det mer. Tanken er rett og slett at mennesker som ønsker en samtale bare kan dukke opp, forteller Marianne Rodriguez Nygaard. Hun er leder ved Institutt for sjelesorg ved Modum Bad.
Dersom man ønsker sjelesorg ved instituttet trenger man ingen henvisning og samtalene blir ikke journalført. Sjelesørgerne har taushetsplikt og er dessuten trente samtalepartnere.
– Å oppleve vanskelige ting er en del av det å leve. Når man står i livskriser kan det være fint å snakke med noen, sier Nygaard.
Hun understreker at sjelesørgerne er bevisste på når deres kompetanse ikke er tilstrekkelig.
– Da er hjelp fra helsevesenet helt nødvendig.
Når du viser sårbarhet så taper du ikke ansikt, men du får et ansikt.
— Rune Stray, prest ved Institutt for sjelesorg
[ Å lese Bibelen som om Gud ikke finnes ]
Omsorg for mennesket
– Hva betyr egentlig sjelesorg?
– Det kan høres så alvorlig ut. Det skulle blitt kalt sjeleomsorg. Det handler om omsorg for mennesket og det mennesker står i. Det trenger heller ikke være store temaer man vil snakke om, sier Nygard.
Rune Stray er prest har jobbet som sjelesørger ved instituttet i 20 år.
– Det er en fortrolig samtale der et menneske er til hjelp for en annen. Temaet er gjerne livet eller troen, sier Stray.
– Drop-in skal være et lavterskeltilbud. Du trenger ikke bestille time en gang. Du kan bare møte opp og komme til samtale. Hvem som helst kan komme, uavhengig av livssyn eller utfordringer.
---
Institutt for sjelesorg
- Institutt for sjelesorg er en del av stiftelsen Modum Bad.
- Det er et kompetansesenter for sjelesorg og veiledning. Her tilbys kristen sjelesorg, men også kurs og utdanning i sjelesorg.
- Lanserer nå et drop-in- tilbud. Tanken bak tilbudet er at mennesker som ønsker samtale kan møte opp i Einar Lundebys vei 13.
- Drop-in datoer for våren 2023 er 22. februar, 29. mars og 30. mars.
---
– Hellig grunn
– Vi pleier å si at ingenting er for lite og ingenting er for stort når det kommer til tema, forteller Stray.
Gjennom to tiår har Stray hatt mellom 300 og 400 samtaler i året. Etter tusenvis av samtaler kan lister han temaene opp i følgende kategorier:
· Sorg og tapserfaringer
· Konflikter, for eksempel i familiesammenheng eller i en jobbsammenheng.
· Slitenhet. Ikke bare trøtthet, men destruktiv slitenhet.
· Ensomhet
· Veivalg i livet
· Trosspørsmål
– Blir du ikke lei av folk og problemene deres?
– Nei, ikke i det hele tatt. Det å bli invitert inn i livene til folk er som å stå på hellig grunn. Det er så meningsfylt, forteller Stray.
Det skulle blitt kalt sjeleomsorg.
— Marianne Rodriguez Nygaard, leder ved Institutt for sjelesorg
[ Møre bispedømme etter lekket brev: – Har gode rutiner for behandling av personalsaker ]
Flere yngre i sjelesorg
Instituttet har registrert at det er stadig yngre som kommer til sjelesorg nå enn tidligere.
– Yngre generasjoner er kanskje mindre redde for å vise sårbarhet, sier sjelesørger og prest Olav Sindre Aavik.
Stray er enig og legger til:
– Når du viser sårbarhet så taper du ikke ansikt, men du får et ansikt.
