Religion

Ingen kvinneprest-motstandere etter sommeren

SNART UTE: Fra sommeren av vil det ikke lenger være noen fast ansatte prester som er imot kvinners prestetjeneste i Bjørgvin. – Det er bare å gratulere Åpen folkekirke med en effektiv utrenskningspolitikk, sier sokneprest Sverre Langeland, som går av med pensjon i juli.

– I samråd med ledergruppa fant jeg grunn til å presisere overfor prostene at de samme prinsippene som gjelder ved faste ansettelser også skal gjelde ved kortere vikariater.

Det sier Bjørgvins fungerende biskop Gudmund Waaler om en e-post han sendte ut til bispedømmets proster i starten av februar, hvor han ber prostene forsikre seg om at framtidige prestevikarer anerkjenner kvinners prestetjeneste.

I e-posten viser Waaler til et vedtak Bjørgvin bispedømmeråd fatta om kvinneprestmotstand i november 2020, hvor det slås fast at alle kandidater til faste prestestillinger skal utfordres på om de vil reservere seg for samarbeide med kvinnelige kolleger.

Hvis de har noen reservasjoner for samarbeid, eller ikke ønsker å dele nattverdsfellesskapet når kvinnelige kolleger forretter, er de ifølge vedtaket ikke aktuelle som søkere.

Waaler skriver at prestemangelen gjør at mange prester går på korttidskontrakt i bispedømmet, og at ansettelsesprosedyrene bispedømmet følger ved kortere engasjementsstillinger ikke innbefatter intervju eller søknad.

Han opplyser om at dette har blitt drøfta i ledergruppa i bispedømmet, og at han ønsker å presisere at bispedømmerådets vedtak også gjelder ved kortere engasjementsstillinger.

Fra sommeren av er det, så vidt meg bekjent, ingen som reserverer seg mot kvinners prestetjeneste. Da ønsker vi å se framover og ikke måtte stå i den posisjonen igjen

—  Gudmund Waaler, fungerende biskop i Bjørgvin
Gudmund Waaler - domprost i Bergen

Blanke ark fra sommeren

– Fra sommeren av er det, så vidt meg bekjent, ingen som reserverer seg mot kvinners prestetjeneste. Da ønsker vi å se framover og ikke måtte stå i den posisjonen igjen, sier Waaler.

Når sommeren kommer vil Bjørgvin også ha fått kvinnelig biskop, sier han, og viser til valget av Ragnhild Jepsen som ny biskop. Det vil da være «tydelig for alle at det er nye tider i Bjørgvin», fortsetter Waaler.

Vårt Land har snakket med Sverre Langeland, som er sokneprest i Sandviken og som tidligere har markert seg som en motstander av kvinnelig prestetjeneste. Langeland bekrefter at han planlegger å gå av med pensjon til sommeren.

Sverre Langeland

På spørsmål om hva han føler rundt avgjørelsen svarer Langeland at han føler sorg over utviklinga i Den norske kirke, og hva kirka har blitt i dag.

Langeland, som er 62 år gammel, sier at han gjerne skulle ha kunnet stå i jobb et par år til, men at det med den nåværende ledelsen i kirka er ikke det mulig. Ifølge ham er det rett og slett for belastende.

– Det er bare å gratulere Åpen folkekirke og deres medløpere – biskopene – med en effektiv utrenskningspolitikk. De har lyktes med å gjøre Den norske kirke smalere.

– Urimelig

Åpen folkekirkes listetopp og bispedømmerådsmedlem i Bjørgvin, Karl Johan Kirkebø, er sterkt uenig i påstanden. Han viser til at vedtaket i Bjørgvin bispedømmeråd i 2020 ble fatta med stemmetallene syv mot tre. Åpen folkekirke har bare tre medlemmer i rådet, og flertallet av de som stemte for vedtaket var altså ikke medlemmer av Åpen folkekirke.

Én av dem var den moderat konservative tidligere biskopen Halvor Nordhaug.

– Så den påstanden faller på sin egen urimelighet, sier Kirkebø.

Ifølge Kirkebø har ikke Åpen folkekirke ikke gjort kirka smalere. Tvert imot har organisasjonen åpna kirka for grupper som alltid har stått utenfor, og vært den gruppa som klarest har jobbet for en bredest mulig kirke, sier han.

– Så er enkelte av de som har vært vant til å ha all plassen for seg selv fornærmet over at de nå må dele, men vi har aldri gjort noe for å presse dem ut.

Ifølge Kirkebø er organisasjonen åpne for at kvinneprestmotstandere skal ha en plass i Den norske kirke, men vi krever at de følger arbeidsmiljøloven. Kvinner har hatt sin plass i kirka i 60 år, sier Kirkebø, og det å nekte å samarbeide med kollegaer er ifølge han uakseptabelt.

30.05.22 Kirkerådsmøtet på Granavolden, Gran.

En naturlig forlengelse

Waaler mener at det blir feil å si at e-posten han sendte ut tidligere i måneden representerer noe vannskille, eller landemerke på veien til et bispedømme uten mannlige prester som motstrider kvinnelige kollegaers prestekall.

E-posten er ifølge Waaler en naturlig forlengelse av vedtaket som kom etter at bispedømmerådet i Bjørgvin fikk nytt flertall i 2020. Dette sammenfalt med bispekollegiets egen uttalelse som slo fast at det ikke finnes noen reservasjonsrett for prester som ikke vil samarbeide med kvinnelige kollegaer.

– Fra å tillate at flere teologiske syn leves ut i praksis, gikk man da over å stille krav om at nye prester skal anerkjenne og kunne samarbeide med alle sine kollegaer. E-posten er sånn sett ikke noe annet enn ei presisering, sier han.

Waaler legger også til at e-posten er et politisk signal til prostene, ikke ei forordning om hvordan dette skal gjennomføres eller sikres i praksis.

– Er det problematisk at man ansetter korttidsvikarer uten å intervjue dem først?

– Det er det vanskelig å svare generelt på. Mange av de som har slike kontrakter er folk som har jobbet lenge hos oss, og der det er snakk om folk vi ikke kjenner har prostene gjerne en lengre samtale.

– Men det er klart at det er svært viktig at vi sikrer oss dyktige prestekollegaer selv om det er korttidsvikarer. Det er viktig at kvaliteten ikke synker selv om vi sliter med prestemangel.

---

Kvinneprestmotstand i Den norske kirke

  • I oktober 2020 vedtok Bispemøtet en uttalelse som slo fast at det ikke er adgang for mannlige prester til å reservere seg mot samarbeid med kvinnelige kolleger. I uttalelsen skrev blant annet biskopene at «den som blir ordinert eller tilsatt i prestetjeneste forplikter seg på Den norske kirkes lære og ordninger. En prest kan ikke påberope seg en rettighet til å avstå fra samarbeid med andre prestekolleger. Det eksisterer ikke noen slik reservasjonsrett i vår kirkes ordninger».
  • Måneden etter fatta Bispedømmerådet i Bjørgvin vedtak om at kandidater til prestestillinger framover vil få spørsmål om de vil reservere seg fra å samarbeide med kvinnelige kolleger. I så fall er de ikke aktuelle som søkere.
  • I en arbeidsmiljøundersøkelse blant kvinner i Den norske kirke i 2021 svarte 76 prosent av respondentene i Bjørgvin at de var helt eller delvis enig i utsagnet «jeg opplever at ulikt syn på kvinnelige prester fører til krevende kollegarelasjoner i mitt bispedømme». Det var mer enn tre og en halv ganger så mange som landsgjennomsnittet.

---

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion