«Det tidligere konvensjonelle har blitt det kontroversielle».
Det er konklusjonen på Sandra Hansens masteroppgave «Kjønn, samliv og norsk pinsekristendom», som tar for seg hvordan nettopp kjønn og samliv formidles og fremstilles på et samlivskurs i regi av en pinsemenighet.
– Bildet jeg hadde av pinsekristendom var preget av fordommer og lite kunnskap. I arbeidet med oppgaven møtte jeg meg selv og fordommene mine i døra.
Foruten nyvunnet innsikt i kjønnsperspektiver i deler av pinsebevegelsen, sikret oppgaven henne prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv ved Universitetet i Oslo.
[ Han startet Sveriges mest moderne pinsekirke: – Jeg kjenner på skyldfølelse og anger ]
Et kjønnsparadoks
Da Sandra Hansen møtte familien til kjæresten sin for en del år tilbake, fikk hun et ganske annet inntrykk av pinsevenner enn hva hun hadde fra før. Det utfordret ikke bare hennes egne tanker, men ga henne også lyst til å vie et akademisk år til materien.
– Min faglige interesse for kjønnsperspektiv er hovedårsaken til at jeg valgte tematikken, men mitt personlige ønske om å lære mer om pinsekristendom var også en faktor av betydning, sier hun.
Til grunn for masteroppgaven, som er tatt ved Det teologiske fakultet på UiO, ligger et samlivskurs arrangert av en norsk pinsemenighet. Hun observerte kursene, i tillegg til å intervjue flere av kursholderne. Kurset er såkalt Prep-kurs, som holdes av fagfolk tilknyttet Modum Bad. Hun mener den ofte kjønnsdelte arenaen et samlivskurs er, gjorde det godt egnet til et slikt studie.
Samtidig som samlivskurset arrangeres av en pinsemenighet, er kurset livssynsåpent. Nettopp det var noe av motivasjonen til Hansen: «Den religiøse, den sekulære og den livssynsåpne diskursen møtes», skriver hun i oppgaven, og på den måten kan man få et innblikk i hvordan menigheten fletter de ulike perspektivene sammen.
– Pinsebevegelsen er en forgrening innenfor kristendom som tradisjonelt er veldig konservativ, som vektlegger patriarkalske og tradisjonelle måter å se på kjønnsroller og samliv. Samtidig er det en av de forgreiningene som har raskest fremgang globalt, også blant kvinner, og som har mange unge medlemmer og et moderne uttrykk.
Hun mener forskningsfeltet har vært ganske todelt, noe som har synliggjort det den britiske sosiologen Bernice Martin beskriver som «kjønnsparadokset i pinsebevegelsen».
– Noen forskere finner at pinsemenigheter er med på å sementere tradisjonelle kjønnsroller, mens andre mener menn og kvinner blir mer likestilte i den forstand at familieliv og ekteskap er verdier som settes høyt.
Som med det meste av forskning, finner Hansen at tilnærmingen til kjønn ikke er svart-hvitt, og verken kan stemples som fullstendig åpen eller udelt konservativ.
[ Ønsket velkommen inn i Pinsebevegelsen med trampeklapp ]
Kontroversielt
Hansen forteller at en del av det kursholderne formidler, skiller seg fra Pinsebevegelsens offisielle dokumenter og teologi. I et grunnlagsdokument fra 2019 slås det fast at ekteskapet mellom mann og kvinne er «den naturlige rammen for samliv».
– Også på kursene fremholdes ekteskapet som den gode rammen for samliv, men samtidig åpner de opp for andre måter å løse samlivet på. De åpner for eksempel for alle samlivsformer. Det viser at de er klar over at det å kun fremholde det monogame, heterofile forholdet, er kontroversielt.
Samtidig er et annet hovedfunn de mange nyansene – som dels utvanner det såkalte kjønnsparadokset – i et felt som ellers fremstår ganske polarisert, påpeker Hansen. Masteroppgaven konkluderer likevel med at det som før var det konvensjonelle, har blitt det kontroversielle, og dette kommer til syne i kursene.
– At Modum Bad holder kurset er kanskje forklaringen på akkurat det?
– Det er i så fall også interessant at de velger å bruke et kurs som på noen områder går imot deres «offisielle teologi». Jeg velger heller å tolke det som at samfunnskonteksten menigheten befinner seg i, er med på å endre måten man tilnærmer seg kjønn og samliv på.
[ Ulfsten om underordning: «Jeg savner menn på banen» ]
Underordningsdebatt
Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen Norge, er glad noen vil forske på kjønn og samliv i norsk pinsekristendom. Da debatten om underordning i ekteskapet pågikk i fjor vår, skrev Ulfsten i en kommentar i Vårt Land at «det er trist at det bare er oss kvinner som er ute og forsvarer det likestilte kristne ekteskapet».
Hun bemerker at den kvalitative masteroppgaven tar utgangspunkt i bare én pinsemenighet og ett kurs.
– Da vil man nødvendigvis ikke få et bredt bilde av norsk pinsebevegelse, som jo er ganske sammensatt. Men med det sagt, er mitt klare inntrykk at vi ser mer og mer likestilte ekteskap, sier hun, og påpeker at et fokus på tradisjonelle kjønnsroller er mer vanlig i amerikansk pinsekristendom.
Ulfsten forteller at flere pinsemenigheter benytter seg av samlivskursene til Modum Bad, og mener det er helt naturlig at institusjonen er opptatt av å ikke sementere gamle kjønnsroller. Hun minner samtidig om at i pinsebevegelsen er hver enkelt menighet sitt eget trossamfunn.
– Vi har et felles grunnlagsdokument man slutter seg til, men det er selvsagt meningsmangfold innad i bevegelsen. Det er ikke overraskende at noen er mer konservative eller mer liberale enn hovedsynet. Det er helt naturlig at det er et spenn.
– Oppgaven konkluderer med at «det tidligere konvensjonelle har blitt det kontroversielle». Hvordan påvirker «det konvensjonelle» det norske pinsebevegelsen?
– Alle trossamfunn forholder seg til et mer sekulært samfunn, og møter virkeligheten vi lever i nå. Men basert på Norge som helhet, vil min analyse være at det tradisjonelle synet på kjønn og samliv fortsatt er mest utbredt og også i Pinsebevegelsen.
