Forteller om Levende Ords vekst og fall: – Det ble dramatisk

Torsdag 19. januar holdes det begravelse for Enevald Flåten i Baybay i Filippinene. Flåten var pastor i den karismatiske menigheten Levende Ord, en menighet som et tidspunkt var Norges største. Menigheten hadde en eksplosiv vekst etter den ble stiftet i 1992. Flere tusen mennesker flokket seg til Kråkenes utenfor Bergen, og Flåten ble en prominent skikkelse i det norske mediebildet.

Så raste alt sammen. På et medlemsmøte 1. juni 2006 måtte Flåten gå av under dramatiske omstendigheter. Havariet regnes som et av de største og mest offentlige fallene et norsk trossamfunn har gått igjennom.

Hva var det som skjedde, og hvilke lærdommer kan norsk kristenliv trekke fra historien til Levende Ord?

– Viktig kirkehistorie

Det spørsmålet har journalist Eivind Algrøy forsøkt å besvare. Denne høsten har han produsert podkasten Levende Ords vekst og fall for avisa Dagen, som tar for seg historien bak menigheten fra dens spede begynnelse til det skjebnesvangre krasjet. Podkasten har fått mye oppmerksomhet, og første episode er hørt av 8.000.

Algrøy forteller at han fascineres over hva som fikk så mange mennesker til å bryte opp og dra til Kråkenes for å bli med i menigheten. Hva gjorde at de ville flytte dit?

– Man kommer ikke utenom at det er viktig kirkehistorie, selv om noen vil si at det var mer ille enn hva det var godt.

Et av Algrøys mål for prosjektet har vært å skape et rom for debatt og refleksjon rundt hvordan menigheter styres og drives.

– Historien om Levende Ord blir ei linse man kan bruke til å se på veldig mye annet menighetsarbeid, bare at alt er veldig forsterka: Det som var bra var så utrolig bra, og det som var dårlig var virkelig dårlig, sier Algrøy.

Han har forsøkt å unngå å skape en karikatur av menigheten.

– Jeg har hatt lyst til at de som var med i Levende Ord, eller er med i lignende karismatiske miljøer, skal synes det er interessant. Da kan man ikke sensasjonalisere. Men mange brant seg på Levende Ord, og det er et perspektiv vi er opptatt av å ha med.

Det som var bra var så utrolig bra, og det som var dårlig var virkelig dårlig

—  Eivind Algrøy, journalist i Dagen

Norges største

Menigheten starta med mellom 200 og 250 medlemmer i 1992, ifølge Algrøy. Åtte år senere hadde de 2000 medlemmer. På sitt største var menigheten på 2700–3000 medlemmer.

– På det tidspunktet var det den aller største frikirkemenigheten i landet, sier Algrøy.

For å skjønne omfanget og betydninga av Levende Ords virke må man ifølge Algrøy også se på den omfattende virksomheten organisasjonen sto for. Den inkluderte drift av egen barnehage, grunnskole, videregående og en bibelskole med 250 elever. Levende Ord hadde også flere satellittmenigheter rundt om i landet.

[ Ledet gigantmenighet – men så raknet mye ]

Inderlighet, tungetale og gråt

Det som gjorde Levende Ord særegent var ifølge Algrøy trosuttrykkene i menigheten. Han beskriver et miljø preget av en «ekstrem karismatikk» som er sjelden i norsk sammenheng. Dette ga utslag i en veldig inderlighet, tungetale, gråt og en ekstrem åndelighet.

– Det finnes beretninger om helbredelse og åndeutdrivelser. Og selvfølgelig, som overalt med slike historier er det også mange som har blitt såra og skremt.

Algrøy forteller videre at Flåten var kjennetegnet av et veldig visjonært språk og store prosjekter. Dette kan ses som et frampek mot det som seinere skulle bidra til Flåtens fall.

– Disse visjonene kom gjerne fra Gud, og da var det naturligvis vanskelig å argumentere imot.

---

Levende Ord

• Karismatisk frimenighet i Bergen, ledet av pastor og grunnlegger Enevald Flåten.
• Ble starta i 1992. Hadde på sitt meste nærmere 3.000 medlemmer. I 2006 gikk pastor Enevald Flåten av etter en konflikt og mange medlemmer forlot kirken.
• Menigheten har seinere byttet navn og heter i dag Credokirken.
• I podkasten Levende Ords vekst og fall forteller avisa Dagen historien om menigheten.
• Enevald Flåten døde på Filippinene 10. januar. Han begraves i byen Baybay torsdag 19. januar.

---

Fallet

Ungdomsarbeidet på midten av 2000-tallet var ifølge Algrøy vellykka, veldrevet og i vekst. Samtidig gikk det resterende menighetsarbeidet mer trått, hvilket førte til gnisninger internt. I desember 2005 endte konflikten med at ungdomspastoren og en annen populær ungdomsarbeider tok sin hatt og gikk.

– Men en arbeidskonflikt og en ungdomspastor som slutter kan jo ledelsen ofte overleve helt fint. Likevel ble dette utløsende for så mye mer.

Mens noen i menigheten stilte seg helt uforstående til avgangen, var det andre som forsto at dette handlet om ukultur og ledelsesproblemer, sier Algrøy. De så dermed sitt snitt til å ta opp og sette ord på det de opplevde som en ukultur i organisasjonen.

– Dette bølget fram og tilbake hele våren 2006, og det lå i lufta at det var Flåtens lederstil som var problemet.

Den etter hvert rådende holdninga var at Flåten enten måtte tre til side eller gå av. Styret forsøkte å forhandle fram ei løsning, men da det ikke lyktes endte Flåten med å gå av på et medlemsmøte 1. juni.

– Det ble dramatisk. Her har vi snakka med flere sentrale skikkelser om hva som egentlig skjedde. Vi har ikke kommet så langt i podkasten enda, men det blir nok to episoder om det året aleine – rett og slett fordi det var så mye som skjedde.

[ Levende Ord: Når kan man peke på noe og si: «Der gjør Gud noe»? ]

Fravær av åpenhet

Algrøy tror historien kan fortelle mye om makt og maktovergrep, men også om pastorens rolle og ledelsen av en menighet.

– Det var i hvert fall en maktutøvelse som gikk utover hva som er sunt, og flere setter ord på det de opplevde som en fryktkultur, sier Algrøy

Samtidig peker flere av Algrøys kilder på et nærmest totalt fravær av åpenhetskultur mot slutten av Flåtens ledelse.

I podkasten setter Flåten ord på dette selv, og at det innebar at han ikke kunne være ærlig overfor noen, selv om han slet både fysisk og psykisk på grunn av det høye arbeidspresset. I 2015 erkjente Flåten også at han var kontrollerende og autoritær da han var pastor i Levende Ord, i et intervju med avisen Korsets Seier.

[ Startet Sveriges mest moderne pinsekirke: – Jeg kjenner på skyldfølelse og anger ]

Genuine motiver

– Hvilket inntrykk har du av Flåten?

– Jeg tror han var drevet av en sterk motivasjon for at Guds rike skulle vokse. Han jobba seg jo nesten i hjel for dette prosjektet.

I sommer reiste Dagen til Filippinene, hvor Flåten har bodd de siste fem årene. Intervjuet herfra er med i podkasten.

– Der møter du en mann som ikke er ute etter å forsvare seg, og som tar på seg skylda for det som gikk galt. Vi spør han om han fortsatt opplever å leve i kallet, hvorpå han svarer at han «levde i en brøkdel av det». Det var nok veldig mye som ikke gikk som det skulle.

Episoden hvor Flåten ble intervjuet ble publisert forrige uke, bare timer før Dagen ble kjent med nyheten om at Flåten var død.

– Det gir en viss ettertanke å ha formidlet det som på sett og vis ble hans siste ord, i podkasten. Det ble en erkjennelse av feiltrinn og en bønn om tilgivelse.