– Vi trenger flere stemmer som Maria Liholt

– Vi skal lytte til menneskers erfaringer i møte med kirken og det norske samfunnet. Vi trenger flere stemmer som Liholt, skriver preses Olav Fykse Tveit i en e-post til Vårt Land.

Vårt Land skrev mandag at kateket Maria Liholt savner rom for å kunne snakke om rasisme i kirken. Liholt, som ble adoptert fra Sierra Leone til Norge da hun var fem år, fortalte at hun ofte blir avfeid som hårsår når hun forteller om egne opplevelser med rasisme.

– Kirken er en del av samfunnet, og hverdagsrasisme er mer utbredt i det norske samfunnet enn vi har vært klar over. Hverdagsrasisme må alle institusjoner i samfunnet jobbe mot. Det handler mye om bevisstgjøring, og også om holdninger, skriver Fykse Tveit.

Preses forteller at både Kirkerådet og Bispemøtet jobber med å styrke ansatte i kirken sin kompetanse om rasisme. Videre fremhever han at Den norske kirke (DNK) har startet et omfattende arbeid med likestilling, inkludering og mangfold (LIM), men at det er behov for videreutvikle dette arbeidet.

– Vi har gjennomført et kurs om antisemittisme i samarbeid med HL-senteret, og ser nå på andre tiltak for kompetanseheving og holdningsskapende arbeid. Vi jobber også med å skape større rom for kristne migranter inn i våre menigheter, og har utgitt et samtaleopplegg. Dette er ikke et kurs om rasisme, men viktig for mangfold.

[ Framtidsquiz: Er du skarp nok til å forutsi hva som vil skje i 2023? ]

Majoriteten mangler løsningene

Som ansatt i DNK er Maria Liholt klar på at nettopp kunnskap er nøkkelen for å kunne skape det rommet hun etterspør. Denne kunnskapen er ikke bare relevant for andre ansatte, men også valgte på alle nivåer i kirken, mener hun.

– Det er viktig, selv om det ikke er så mange med mørk hud som jobber i Den norske kirke, uttalte hun til Vårt Land.

Det var i fjor på omtrent denne tiden at teologiprofessor Halvor Moxnes – da aktuell med boka Svarte kong Baltasar – tok til orde for å gjøre Helligtrekongersdag til en dag kirken, men også hele det norske samfunnet, bruker til å belyse rasisme og svarte erfaringer.

«Europa har ikke sett seg selv med afrikanske øyne», siterte Moxnes i den samme kommentaren, og reiste spørsmålet om hvordan en som ikke er offer for rasisme, kan se verden med øynene til en som faktisk blir det.

– Det er et viktig utgangspunkt, og en erkjennelse i at det ikke er majoriteten som alene kan definere hverken utfordringsbildet eller løsningene. Kirken må fortsette å ta del i kampen mot rasisme. Men vi kan ikke gjøre det uten å involvere de det gjelder, skriver Fykse Tveit.

Han bemerker samtidig at Den norske kirke har kontakt med «et stort flertall av befolkningen», og dermed har en gyllen anledning til holdningsskapende arbeid.

– Gjennom de siste årene har kirken jobbet med diskrimineringsproblematikk og forhold til mennesker i minoritetsgrupper.

[ Kaizer-trommis ble pastor: – Jeg måtte satse på det som betyr noe ]

Norge har «mye å lære»

– Kan det at få personer i DNK er mørke eller har minoritetsbakgrunn, gjør det vanskeligere å få forståelse for at finnes rasisme?

– Majoriteten må lytte til og bli bedre kjent med utfordringene ulike mennesker i samfunnet har. Det er et viktig steg for å redusere hverdagsrasisme og styrke inkludering og likestilling. Også må personer i lederroller lokalt og nasjonalt, som jeg har, også ta ansvar for å skape rom for samtaler og markere våre holdninger i samfunnsdebatten og i de organisasjonene vi leder, svarer Fykse Tveit.

Gjennom hans flerårige arbeid i internasjonal kirkesammenheng, har han erfart det han beskriver som et «sammensatt bilde». I løpet av hans siste år som leder Kirkenes Verdensråd, gjenopprettet de det såkalte rasismeprogrammet nettopp for «å ta tak i utfordringene fra strukturell rasisme og hverdagsrasisme».

– Arbeidet mot rasisme har vært preget av kampen mot kolonialisme, diskriminering på etnisk grunnlag og ikke minst undertrykking av urfolk. Nå er Norge blitt et mer multi-etnisk samfunn og en konsekvens av det er at slike former for diskriminering øker også hos oss.

– Vi har mye å lære av andre kirkers arbeid mot rasisme.