Religion

Privatøkonom: – Det blir en tøff vår

ØKONOMI: Privatøkonom Endre Jo Reite ser en positiv ting med at prisveksten faller. Men det kommer ikke de som har minst til gode.

Tirsdag kom konsumprisindeksen til SSB. Den viste en prisøkning på 5,9 prosent de siste tolv månedene. Nå ser prisveksten ut til å bremse opp. Rentehevingen som var ventet i januar blir derfor trolig utsatt til mars, ifølge sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland.

Det betyr ikke at det blir en lett vinter. I desember satte Norges Bank opp styringsrenten. I februar kommer den på boliglånet.

Men der vi før har tålt prisstigningene, er mange av oss nå dårligere rustet, ifølge privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank.

Bekymret for boligbytterne

– Veldig mange har fortsatt å leve som før. De har brukt det de har hatt av buffer og tilgjengelige midler. Dermed har de utsatt det å ta grep eller endre på vaner for å stramme inn forbruket, forklarer Reite.

Januar, februar og mars er noen av våre tyngste måneder med tanke på utgifter, mener han. Så selv om prisveksten nå faller litt, er han redd denne våren blir hard for mange.

IKKE BEKYMRET FOR DE MED BOLIGLÅN: Det er alle de kundene Endre Jo Reite og hans bankkolleger har måttet avslå, han er mest bekymret for. De som ikke har råd til å eie, og har lite ekstra kapital å gå på.

Han er særlig bekymret for at de som har kjøpt ny bolig, har høy gjeld, og har ventet med å selge i håp om at boligprisene skal stige igjen.

På landsbasis falt boligprisene 6,5 prosent gjennom september, oktober og november i fjor, ifølge NRK. Det er det største fallet siden finanskrisen i 2009, skriver kanalen.

Leieprisene opp

Med prisvekst kommer oppjustering av husleien. Ifølge SSBs husleiekalkulator har en månedlig husleie på 20.000 kroner blitt omtrent 1.200 kroner dyrere siden desember i 2021.

Husleien reguleres basert på konsumprisindeksen og ikke renta. Så selv om renta justeres ned til høsten slik bankene har antydet, vil ikke det bety at husleien reguleres ned.

Reite er redd det blir tøft for mange på leiemarkedet.

– Hvis man har behov for en stor bolig er det gjerne fordi man har flere barn som skal forsørges. En husleieøkning vil treffe disse hardt, sier Reite.

Han ser bare én positiv ting med at inflasjonen faller.

– Utsikten til mange flere økninger er redusert. Men denne våren blir tung for mange uavhengig av om det blir rentekutt i løpet av høsten.

Denne våren blir tung for mange uavhengig av om det blir rentekutt i løpet av høsten.

—  Endre Jo Reite, Privatøkonom og sjef for personmarked i BN Bank

– Ser du litt lys i enden av tunnelen?

– For de som eier og har lån, ja. Men for leierne er det lite sannsynlig at huseierne vil gi noe av fremtidig rentekutt, avslutter Reite.

Tar ikke igjen prisveksten

Selv om vi kan forvente lavere strøm- og drivstoffpriser fremover, er SSB i tvil om matvareprisene vil gå ned til gamle nivåer.

– Skal man tro representantene fra dagligvarekjedene er det ikke stor sannsynlighet for at prisene på mat skal ned, forklarer Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB.

Han utelukker likevel ikke en prisjustering.

– Hvis energiprisene faller, vil det bli billigere å produsere og frakte mat. Da kan det være at matvareprisene går ned på lengre sikt, forklarer han.

Men vi må nok lære oss å leve med høyere utgifter i forhold til inntekt.

– Vi så at reallønnen gikk ned i 2022, og det ser ikke ut til at den skal ta igjen prisveksten i 2023 heller, sier Kristiansen.

Les mer om mer disse temaene:

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion