Religion

Et skritt nærmere universitetsstatus

HØYERE UTDANNING: VID vitenskapelige høgskole har lenge ønska seg universitetsstatus. Mandag kom en rapport som kan sikre at ønsket går i oppfyllelse.

Mandag formiddag mottok utdanningsminister Borten Moe rapporten fra akkrediteringsutvalget. Ekspertgruppa har det siste året utreda hvilke krav som skal stilles til høyere utdanningsinstitusjoner som ønsker å kalle seg et universitet.

Én av de som har fulgt utvalgets arbeid med argusøyne er Bård Mæland, rektor ved VID vitenskapelige høgskole. Den vitenskapelige høgskolen har lenge ønska seg universitetsakkreditering, men når ikke opp til dagens krav.

Dersom utvalgets anbefaling blir tatt til følge, vil veien til universitetsstatus bli betraktelig kortere, og VID kan dermed ende opp som Norges første private universitet.

– Jeg synes ekspertutvalget kommer med et spennende endringsforslag, som vil ta høyere utdanningssektoren flere skritt framover. Det som særlig er relevant for VID er at det foreslås å gå bort fra kravet om å ha fire doktorgradsutdanninger. Samtidig er utvalget klar på at kvalitet i forskning og undervisning fortsatt skal vektlegges, sier Mæland.

Forslaget innebærer at kravet til fire egne doktorgradsutdanninger avvikles til fordel for et krav om at «institusjonen har selvstendig rett til å gi doktorgrad innenfor vesentlige deler av sine fagområder».

Vil kunne satse på nisjen

Høgskolen har studiesteder i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø, hvor det til sammen tilbys nærmere 60 studieprogrammer innenfor fagområdene helse- og sosialfag, teologi, diakoni, samfunnsvitenskap, pedagogikk og ledelse. Til sammen har høgskolen rundt 6000 studenter.

Som arvtaker til flere tidligere diakonihøgskoler er det fortsatt sykepleierutdanning som er også skolens største utdanningsprogram. Skolen tilbyr i dag to doktorgradsutdanninger innenfor diakoni og teologi, og har nylig søkt om å tilby ei tredje innenfor helse og samhandling.

Mæland sier at dagens krav til fire doktorgradsprogrammer kan gå ut over muligheten til å spesialisere seg innenfor en nisje.

– Derfor er det bra at utvalget løfter fram betydninga av mangfold og kvalitet. Samtidig virker det som om utvalget har en klar tanke om å forhindre sløsing av ressurser.

Vil være attraktiv

– Hvorfor er det så viktig å bli akkreditert som universitet?

– Først og fremst av hensyn til internasjonale samarbeidspartnere. Etter internasjonale krav er vi allerede et universitet, men på grunn av særnorske krav får vi ikke lov til å kalle oss det. Med ei utvikling hvor de fleste institusjoner om noen år vil bli universitet, vil universitetsstatus også være viktig for å være attraktive overfor studenter og ansatte.

Et spennende endringsforslag, som vil ta høyere utdanningssektoren flere skritt framover.

—  Bård Mæland

På spørsmål om hvordan han ser for seg veien videre, svarer Mæland at han i første omgang registrerer det som positivt at man ser ut til å få færre kvantitative krav, og i større grad vektlegger kvalitative perspektiver.

Samtidig sier han at utvalget er tydelige på at det må ligge en klar strategisk tanke bak å søke akkreditering. Det mener han slår heldig ut for VID, hvor de har arbeida strategisk mot dette målet lenge. Det arbeidet vil fortsette, sier han, og varsler at en søknad sannsynligvis ikke vil komme på plass før tidligst i 2024.

Tror på endring

Tror du at utvalgsrapporten vil bli tatt til følge av departementet?

– Vårt inntrykk er at forslaga i hovedsak samsvarer ganske godt med hvordan dagens politiske ledelse tenker. Jeg oppfatter at statsråden er opptatt av kvalitet i både utdannelsesløp og forskning, effektiv ressursbruk, og et mangfold av utdannelsesinstitusjoner i hele landet.

Han sier at utvalget også understreker behovet for at samfunnsbidrag skal vektlegges i universitetenes profil, slik at det blir et reelt mangfold som møter samfunnets ulike behov. Dette er signaler som også er tydelige fra politisk hold sier han, og kommenterer:

– Her ligger VID midt i smørøyet med sine menneskeorienterte utdanninger.


---

Akkrediteringsutvalgets forslag:

  • Fjern kravet om fire doktorgrader: I dag er det krav om fire egne doktorgradsprogrammer for å få universitetsakkreditering. Utvalget vil gå bort fra dette.
  • Fortsatt krav om stabil forskerutdanning: Dagens krav om stabil forskerutdanning foreslås videreført, men utvalget mener kravet heller bør knyttes til hele institusjonen, i stedet for til det enkelte doktorgradsprogram.
  • Vitenskapelige høyskoler bør kunne akkrediteres som universitet: Ekspertgruppen foreslår at institusjoner som i dag betegnes som «vitenskapelig høyskole», bør få muligheten til å benytte universitetsbegrepet og innlemmes i universitetskategorien, eventuelt gjennom en forenklet søknadsprosess.
  • Krav om internasjonal kvalitet: Ekspertgruppen foreslår å presisere kvalitetskravet slik at det blir mer anvendelig og i tråd med internasjonal praksis for fagfellevurdering av forskning og forskere.
  • Vil beholde universitet som én kategori: Ekspertgruppen mener det fortsatt bør være bare én kategori universiteter, framfor å splitte opp i for eksempel profesjons-, regions- eller forskningsuniversitet.
  • Vekt på hele samfunnsoppdraget: Ekspertgruppen vil at ei «reell, helhetlig og kvalitativ» vurdering av den samlede virksomheten og av institusjonens strategi og strategiske mål bør bli selvstendige kriterier.
  • Vil frata regjeringa makta: I dag er det er Kongen i statsråd som tar den endelige beslutninga om institusjonskategori. Ekspertgruppen vil at den endelige beslutninga om institusjonskategori bør fattes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Kilde: Kunnskapsdepartementet

---

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion