Kirkerådet deler ut penger for å spre Det gamle testamentet

Kirkerådet har tildelt Norsk gammeltestamentlig selskap (NGTS) og Presteforeningen 150.000 kroner til å utvikle ressursmateriale for bruk av Det gamle testamentet i prekener i Den norske kirke.

Pengene vil gå til fire ulike prosjekter som skal støtte opp under bruken av gammeltestamentlige tekster. Ifølge søknaden ønsker NGTS å utarbeide en antologi, og har allerede sikra seg en intensjonsavtale med Verbum forlag. I tillegg ønsker selskapet å utvikle nettressurser, en emnekatalog og materiale til studiesamlinger.

NGTS samler de fleste som forsker på fagfeltet, samt flere prester som tidligere har studert Det gamle testamentet. Selskapets leder Terje Stordalen er strålende fornøyd:

– Det er en «offentlig hemmelighet» at mange prester synes det kan være vanskelig å preke over det gamle testamentet. Det er noe vi ikke har så lang tradisjon for i Den norske kirke, og vi tror det er mange som gjerne kunne ønsket seg innspill og refleksjoner rundt dette.

---

Bruken av Det gamle testamentet i gudstjenester

• Hver av dagene i kirkeåret har tre tilknytta tekster som leses i gudstjenesten: Én fra evangeliene, én fra brevene eller Johannes’ åpenbaring og én fra Det gamle testamentet. Tekstene til hvert år kalles ei tekstrekke, og Kirkerådet har utarbeida tre tekstrekker som det rulleres mellom.
• I ordninga for hovedgudstjenesten i 1977 kom det for første gang inn «særskilte prekentekster», som innebar at presten måtte preke over den gitte teksten. Seks av disse var fra Det gamle testamentet.
• Da de særskilte prekentekstene ble avvikla i 2021 frykta flere at det ville bidra til mindre bruk av Det gamle testamentet i prekenene. For å motvirke dette vedtok Kirkemøtet at Kirkerådet skulle «arbeide videre med spørsmålet om bruken av Det gamle testamentet i Den norske kirka».

---

Skrotet ordning

Bakgrunnen for Kirkerådets utlysning er at Kirkemøtet i 2021 vedtok å skrote ordninga med såkalte særskilte prekentekster. Det innebar at prestene på enkelte kirkeårsdager måtte preke over én av de tre tekstlesningene, i motsetning til «vanlige» dager hvor presten sto fritt til å velge mellom dem.

Ordninga, som ble innført i 1977, skulle sikre at det også ble preket over Det gamle testamentet og brevene i Det nye Testamentet. Ordninga ble imidlertid kritisert for at både tekstutvalget og kirkeårsdagene ble opplevd som tilfeldige, samt at gudstjenesteordninga har evangelielesninga som sitt dramaturgiske høydepunkt.

Da ordninga ble avvikla av Kirkemøtet i 2021 vedtok man samtidig at det skulle arbeides videre med hvordan Det gamle testamentet kunne brukes i forkynnelsen. Kirkemøtet vedtok også at det skulle gjøres tiltak for at prestene i større grad får anledning til å velge hvilke av tekstene det prekes over.

Det vekket derfor protester da Kirkerådet i 2022 lista opp vedtaket som «gjennomført», uten at noen slike tiltak var gjort.

Nå har altså Kirkemøtets vedtak endelig fått vind i seilene. Terje Stordalen forteller at antologien, emnekatalogen og studieopplegget vil bli ferdigstilt i løpet av inneværende kirkeår. Nettressursene, som tar sikte på å dekke alle tekstene i de tre tekstrekkene, vil det derimot ta noe lengre tid å få på plass.

– De siste tjue åra har det skjedd mye spennende i den bibelfaglige forskninga på feltet som vi tror det er interessant for prestene å lære mer om. Dels fordi mange prester ble ferdig utdanna før den tid, men også fordi mye av den faglige utviklinga ikke er tatt ordentlig inn i utdanninga. Den nye ordninga gir rom for å utforske dette nærmere.

[ Likekjønnet samliv i Pinsebevegelsen: – Ubehagelig å snakke om ]

Kultur

– Tror dere det er mange prester utenfor NGTS som ønsker å bruke Det gamle testamentet mer i prekenene?

– Det er vårt inntrykk. Det er det jo ingen som vet, men vi kjenner jo mange fra da de studerte og tror det finnes en interesse der ute. Og så opplever vi ei veldig tydelig støtte fra Kirkemøtet.

Stordalen mener at tiltaket er viktig for å sikre Det gamle testamentets plass i vår felles kulturelle bevissthet. Han viser til at kjennskapen til gammeltestamentet tidligere først og fremst ble formidla gjennom skolen – ikke i kirkerommet.

Når kjennskap til gammeltestamentlige historier nå har gått ut av skoleverket, står kirka igjen som den viktigste formidleren av historier som har hatt mye å si for litteraturen, kunsten og verdensoppfatninga vår.

– Derfor er det betimelig at kirka nå henter Det gamle testamentet opp igjen og gir det en større plass.