Religion

– Vi må snakke om Satan

STUDERER DJEVELEN: Satan. Beelzebub. Lucifer. Hvem eller hva er denne skikkelsen som kirken forsaker? Dette spørsmålet har i høst blitt studert av en gruppe djevelsk interesserte teologistudenter.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

«I ditt største øyeblikk, vær forsiktig. Det er da djevelen kommer for deg».

Disse advarende ordene falt fra munnen til den kristne skuespilleren Denzel Washington tidligere i år. Han hadde akkurat sett sin venn Will Smith gå opp på scenen på Oscar-utdelingen, og slå verten Chris Rock i ansiktet.

Da Smith kort tid etterpå skulle holde en takketale som vinner av beste mannlige hovedrolle, sa han det kollegaen Washington hadde sagt til ham i pausen. «I ditt største øyeblikk, vær forsiktig. Det er da djevelen kommer for deg». Det var tydelig at ordene hadde gjort inntrykk på Smith. Men hva betydde de?

Var det djevelen som fikk Smith til å slå? Var det djevelen i ham selv? Eller er «djevelen» en metafor for de onde kreftene som gjør at en mann slår en annen?

.

Dannet lesegruppe om Satan

Spørsmål om djevelens natur har i høst blitt diskutert av en lesegruppe på MF som har hatt et mål for øye: Å bringe mørkets fyrste fram i lyset. De mener det eksisterer en mangelfull forståelse av hvem eller hva han er eller er ment til å representere.

– Djevelen er noe som er ganske udefinert for mange av oss i lesegruppen, men så har temaet samtidig hatt en stor plass i historien, og det er fortsatt noe mange tenker er en aktiv og viktig del av kristen teologi i dag, sier student Thale Bergsholm Nesse til Vårt Land.

Hun har sammen med medstudent Andreas Aschim Næsheim vært med å lede lesegruppens samlinger. Der har de blant annet undersøkt hvordan Satan fremstilles i Bibelen og i andre teologiske tekster og ikke minst i populærkulturen.

Erfaringen til studentene i lesegruppen var at de fant det vanskelig å sette ord på djevelen og da ikke minst, onde handlinger.

– Det er ikke lett å vite om man skal se djevelen som ondskap personifisert eller noe annet. Men det er uansett viktig å ta ondskapen på alvor. Det er mye dritt som foregår, og det er viktig å grave i folks forsøk på å forklare hvorfor det skjer, sier Bergsholm Nesse.

Satan i kirken, seminar på MF.

Våre Satansbilder

– Når man nøster i forestillinger om djevelen, finner man fort ut at det egentlig er snakk om mange figurer pakka sammen i én. Det er en figur som beveger seg innenfor sentrale kristne tradisjoner og langt ut i populærkulturen og folketroen, forklarer Ragnar Misje Bergem, førsteamanuensis i systematisk teologi ved MF. Han har fulgt lesegruppens arbeid gjennom semesteret.

Bergem har plukket ut noen kjente forestillinger om djevelen: Slangen i paradis, anklageren i Jobs bok, fristeren, djevelen i fortellingene om Dr Faustus, eller dyret i Karl Ove Knausgårds Morgenstjernen.

– Djevelen som figur kan fremstå komisk og overtroisk, men berører spørsmål som mange kjenner seg igjen i, sier Bergem, og legger til:

– Forestillingen om djevelen aktualiserer noen grunnleggende spørsmål om vår verden. Står vi alle i en kamp mot onde? Hvilken deltakelse har vi i det onde? Og hva er det onde? Er det noe objektivt og strukturelt, eller noe personlig kraft? spør Bergem.

Bergsholm Nesse kan avsløre at lesegruppen ikke har landet på to streker under svaret på noen av disse spørsmålene.

Satan i kirken, seminar på MF.

– Snakker ikke så mye om ham i kirken

– Kan man snakke om å forsake djevelen når folk sitter med så utrolig forskjellige forståelser av begrepet «djevelen», spør Nesse.

Hun sikter til den fortsatt eksisterende liturgien i Den norske kirke med å forsake djevelen. Hvis du har vært i en barnedåp har du enten hørt eller sagt ordene «Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen». Nesse mener å se at det snakkes lite om djevelen i kirka bortsett fra i forsakelsen.

– Men vi snakker heller ikke så mye om hvorfor vi ikke snakker så mye om ham, legger hun til.

Forsakelsen ble et tema da lesegruppen i forrige uke avsluttet semesteret med panelsamtalen «Satan i kirken». I panelet satt professor emeritus Halvor Moxnes og pastor Erik Andreassen i Oslo misjonskirke Betlehem, som begge i høst har diskutert djevelen i Vårt Land.

I panelsamtalen sa Moxnes at han mener kirken burde avstå fra å snakke om djevelen i det hele tatt.

«Det er et veldig merkelig antikvarisk ord som skaper rare bilder. Og det pastoralt problematiske er at det er de mest kirkefremmede som utsettes for dette da det bare skjer i dåp og konfirmasjon, og ikke i den vanlige gudstjenesten», sa Moxnes.

Bergem er ikke enig med Moxnes i at man må kutte ut djevelen og forsakelsen.

– Så lenge vi har forsakelsen i liturgien, og den synes jeg vi skal ha, så må kirken også snakke om hva vi forsaker. Hvis ikke, blir det raskt helt tilfeldig hva mennesker forbinder med en sånn frase. Kirken kan ikke tvinge gjennom et syn, men kan heller ikke være taus. Den har et ansvar for å si noe om ordene den tar i bruk.

Detalj av djevelen fra kunstverket «Dommedag» av Jacob de Backer (ca. 1580)

– Kanskje en berøringsangst

– På den andre siden, så handler det om å være forsiktig med et felt hvor det finnes mange klare forestillinger som også kan gjøre skade på folk. Derfor kan det være en berøringsangst i kirken, sier Bergem.

– Forestillinger om djevelen har en krøkkete historie og har også gjort mye skade. Det er mange forestillinger som kirken ikke bør eller ønsker å fremme. Hvis man snakker om et rødt vesen med hale og inferno med ild, så snakker man om forestillinger som mange i kirka ikke kan skrive under på.

Selv om Bergem uttrykker forståelse for at man er varsomme med å snakke om djevelen, advarer han kirken om konsekvensene hvis de ikke gjør det.

– Noen ganger kan kirka nesten bli mer sekulær enn folk flest, ved at vi tenker at folk bare anser djevelen som en fantasi. Men det er det bemerkelsesverdig hvor utbredt forestillingen om djevelen er. Et eller annet i verden i dag gjør at man griper til sånne forestillinger, så hvis man slutter å snakke om det, så kan man risikere å bli mindre utforskende og åpne for religiøse dimensjoner enn populærkulturen.

---

Satan

  • Satan er en overnaturlig skikkelse som finnes i ulike fremtoninger og roller i både jødedom, kristendom og islam.
  • Satan blir ofte fremstilt som ond og som Guds motstander. Dette er en forestilling som har utviklet seg gjennom tidene.

---

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion