Religion

Færre gikk i kirka på julaften i år

JULEGUDSTJENESTER: Vårt Land har tatt en stikkprøve på antall kirkegjengere på julegudstjenester landet rundt. Samtlige melder om en liten nedgang sammenlignet med jula 2019. – Tradisjonen kan være endret, sier religionsforsker Anne Stensvold.

I år var første gangen siden 2019 at kirkene landet over kunne invitere til det vi kjenner som «vanlige» julegudstjenester. Igjen kunne vi sitte trangt i benkeradene, synge julesanger av full hals og la munnbindet ligge hjemme.

Til tross for at unntakstilstandene er over, var det likevel færre som møtte opp på gudstjeneste på julaften i år, sammenlignet med jula 2019, før koronapandemien brøt ut.

Tallet for hvor mange som totalt tok turen på en julegudstjeneste i Den norske kirke i år er ikke klart før i mars, så Vårt Land har gjort en stikkprøve for å få et inntrykk av hvordan noen kirker har opplevd pågangen.

Samtlige som er spurt og som har svart kan melde om en liten nedgang i antall besøkende.

Religionsforsker ved Universitetet i Oslo, Anne Stensvold, mener det er vanskelig å si noe direkte om hvorfor kirkene vi har snakket med har opplevd nedgang, men hun sier det passer inn i et større mønster med økt sekularisering.

– De som har hatt kirkegang på julaften som en del av sin tradisjon, og som bare har sett på juleevangeliet som en betryggende og vakker fortelling, de har kanskje funnet ut at det ble jul uten også, sier Stensvold.

Snøvær og kulde

Den 24. desember var preget av lave temperaturer og mye snø mange steder i landet. Sokneprest Gunnar Masvie i Sandnessjøen tror snøværet og vanskelige brøyteforhold kan ha påvirket besøkstallet.

Masvie kan melde om 30 prosent lavere oppslutning på gudstjenesten på julaften i Sandnessjøen kirke, sammenlignet med jula 2019.

Også i Moss, Tromsø og Bergen blir snødekte veier og kulde pekt på som mulige grunner for den lavere oppslutningen.

Stensvold tror derimot at nedgangen kirkene har opplevd skyldes andre ting enn været.

– Dette er ikke tilfeldig når alle kirkene dere har snakket med får slike utfall. Det har jo vært dårlig vær på julaften før, sier hun.

En koronaeffekt

Stensvold tror at nedgangen i antall kirkegjengere kan skyldes den generelle tendensen at folk holder seg mer hjemme etter korona.

Anne Stensvold

– Det er ingen samlet undersøkelse som sier det, men ulike deler av samfunnslivet melder om lavere besøkstall. Færre går for eksempel på kino og konsert, og til og med hytter blir brukt sjeldnere enn før pandemien, sier hun.

Før og etter korona vil være et tydelig skille, mener hun, og tror at julegudstjenestene har blitt rammet av samme utfordring.

– Tradisjoner endres som oftest kun ved store hendelser, og korona var en sånn begivenhet som rammet alle, og som førte til at vi måtte endre vanene våre, sier Stensvold.

Hun tror at folk har funnet en erstatning for de offentlige tilbudene gjennom sosiale medier, uten at dette er vitenskapelig undersøkt.

– Kirkens utfordring vil derfor være å bli mer synlig på sosiale medier.

– Folket er ikke tilbake

I Oddernes kirke i Kristiansand var det 26 prosent færre i kirka på julaften i år, sammenlignet med tall for 2019. I år dukket totalt 842 personer opp på de tre gudstjenestene kirka hadde satt opp, mens i 2019 var det 1145 som gjorde det samme.

– Vi var på forhånd spent på om det ville bli full kirke på julaften i år, når vi nå har hatt to år med restriksjoner og påmelding til gudstjenestene, sier Thor Erling Holte, daglig leder i Oddernes menighet.

Vi kan ikke ta for gitt at folk kommer tilbake og jeg tror ikke det finnes en quick fix, men heller mange ting man kan gjøre for å invitere med flere på gudstjeneste, både på julaften og resten av året

—  Sokneprest Kjersti Gautestad Norheim

Holte forteller at de innstilte seg på nedgang, men at den ble større enn de hadde trodd.

– Folket er ikke tilbake, sier han.

Til tross for nedgangen synes Holte det er positivt at alle som ville fikk plass. Tidligere har det nemlig hendt at kirka har vært for full til å ta imot alle som ville inn.

Lærte av pandemien

I Birkeland menighet i Bergen forteller sokneprest Kjersti Gautestad Norheim at de har lært noe av koronapandemien.

– Vi har vanligvis hatt veldig fulle gudstjenester. Det har til og med hendt at folk har besvimt. Under korona hadde vi ganske mange ekstra gudstjenester for å holde meteren, og i år bestemte vi oss for å ha én mer enn vi vanligvis har hatt, sier Norheim.

Det ble en suksess.

– Vi har skjønt at en fullverdig julegudstjeneste kan være litt kortere, og mange har gitt oss gode tilbakemeldinger på årets organisering, sier hun.

Birkeland menighet har kun hatt en liten nedgang på gudstjenestene på deres to kirkesteder. Gudstjenesten første juledag hadde derimot en liten økning.

– Vi kan ikke ta for gitt at folk kommer tilbake og jeg tror ikke det finnes en quick fix, men heller mange ting man kan gjøre for å invitere med flere på gudstjeneste, både på julaften og resten av året, sier Norheim.

Les mer om mer disse temaene:

Julie Horpestad

Julie Horpestad

Julie Horpestad er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion