– Veldig bra jobba, alle sammen! Det er flott at vi har kommet så langt allerede. Nå kan vi hvile litegrann, så er vi klare til ny dyst i morgen, sier Magne Mjærum til den lille forsamlingen han har foran seg.

Det er torsdag ettermiddag og førjulstid. Mørket har senket seg over Lilleborg kirke på Torshov i Oslo, men innendørs sitter 15 pensjonister med kaffe, kaker og wienerpølser.

I to dager på rad har de stått på for å få alt klart til en av Det norske misjonsselskaps (NMS) mange julemesser.

Noen har riktignok startet mye tidligere. Det har blitt strikket gensere, sokker, luer og babytepper. Multer og tyttebær har blitt plukket, renset og syltet. På bordene ligger det bokser, glass og poser med krumkaker, goro, smultringer og sirupsnipper. Lopper har blitt hentet inn til gjenbruksbutikken og til loddtrekningen.

Men noen reiser lenger enn de fleste for å sikre nok varer til julemessa:

Pensjonert Madagaskar-misjonær Nora Fjose har nettopp vært på tur til sitt tidligere misjonsland for å fylle koffertene. Med seg tilbake har hun 75 kilo med gassiske julekrybber, duker, kort, forkler, handlenett og andre ting julemesse-gjengere kunne tenkt seg å kjøpe.

[ Her går hun ute for første gang på åtte år: – Født på ny! ]

– Heldigvis kunne jeg sjekke inn to store kolli på flyet. Resten fikk jeg med meg i håndbagasjen, sier Fjose og smiler.

– Husk å puste

Foruten 20 år på Madagaskar, har hun også vært NMS-utsending til Rwanda og Kongo. Gassisk og fransk snakker misjonær-veteranen flytende.

Nå er hun, sammen med andre pensjonerte misjonærer og NMS-frivillige, på plass for å sikre at årets julemesse kan gå av stabelen.

Magne Mjærum er fornøyd med forsamlingen han har samlet til dyst:

– Husk at vi kan prøve å puste litt under messa også, til tross for at det blir mye jobb, sier han til de frivillige.

Så folder han hendene og ber en bønn for det som ligger foran dem, før han avslutter med noen vers fra Bergprekenen

Lilleborg

Knappe ti måneder er gått siden NMS tok over Lilleborg kirke, etter at Den norske kirke (DNK) i fjor flyttet alle aktiviteter i soknet til Torshov kirke. NMS inngikk da en leieavtale på ti år med DNK, som fremdeles står som eier av bygget.

Ettersom NMS ikke er et kirkesamfunn, arrangerer de ikke gudstjenester selv. Men kirken inviterer likevel til søndagsgudstjenester gjennom en kinesisk og en filippinsk menighet som fremleier Lilleborg av NMS.

Misjonsselskapets plan er å bruke kirken både som et samlingspunkt i lokalsamfunnet på Torshov, samt et lokale NMS nasjonalt og regionalt kan benytte. Allerede har de etablert gjenbruksbutikk, som er i ferd med å bli selve hovedinntektskilden til NMS på landsbasis. På Lilleborg finner vi én av hele 52 butikker. Mjærum forteller at den gjør at stadig nye folk i lokalsamfunnet engasjerer seg for NMS.

Det er stort å være en del av et fellesskap i en verdensvid kirke

—  Magne Mjærum

Kvinner i arbeid

Fredag formiddag fyller det seg opp i kirkerommet. Vafler stekes på høygir, kaffetrakteren går kontinuerlig. Gjenbruksbutikken er bemannet med flere frivillige av gangen.

NMS sine julemesser strekker seg tilbake til 1950-tallet. Opprinnelig var de tenkt som en aktivitet som kunne øke inntektene og trappe opp aktiviteten til Misjonsselskapets arbeid i utlandet. I tillegg har det, som så mye annet i NMS, utviklet seg til å bli et viktig møtepunkt for de mange frivillige.

[ Ber forlag slutte å kalle Dickens-bok for «verdens mest berømte julefortelling» ]

I Oslo har Mjærum vært en av de hovedansvarlige for julemessene flere år på rad. De siste årene har de pleid å arrangere dem i Fagerborg menighetshus.

Selvom det stadig kommer nye krefter til, er det mange misjonsveteraner som stiller opp når NMS arrangerer julemesse. Og det er kvinnene som er i overtall.

– Det er jo kvinnene som bærer svært mye i misjonen, konstaterer Mjærum.

I NMS fikk kvinnene stemmerett allerede ni år før de fikk stemme ved valg i Norge.

– Vi er stolte over vår kvinnehistorie. Det har virkelig vært en bevegelse der det er kvinnene som har styrt og stelt og tatt i et tak.

---

Det Norske Misjonsselskap (NMS)

• Ble stiftet i 1842 og er Norges eldste misjonsorganisasjon.
• Barne- og ungdomsorganisasjonen heter NMSU.
• Har i dag misjonærer fordelt på 17 land i Europa, Afrika, Asia og Sør-Amerika.
• Eier og driver 13 leirsteder i Norge.
• Driver 52 gjenbruksbutikker.
• Er deleier av VID vitenskapelig høgskole.

---

– Misjonsforeningene var fristed

Han forteller at misjonsforeningene kunne fungere som et fristed for kvinner. Et sted der de fant fellesskap og arbeid, og fikk utvikle egne ferdigheter.

– Også var de så kunnskapsrike. Helt tilbake til 1800-tallet kunne misjonskvinnene sikkert mye mer om Afrika enn norske rikspolitikere, tror Mjærum.

[ Det er én ting Jarle Skullerud håper norske pastorer slutter å fortelle ungdommen ]

Nå myldrer det på julemessa i «NMS-kirken». Noen har satt seg ned for å spise rømmegrøt eller vafler. Andre kikker på duker som er sydd i Sør-Afrika, før de rusler videre til strikke-avdelingen, der man kan finne både mariusgensere, raggsokker og grytekluter.

Mjærum tar ordet, og annonserer at loddtrekningen er i gang.

– Sjuhundre og nittien. Jeg gjentar: Sju, ni, en. Bare rekk opp en hånd, så kommer gevinsten til dere.

En i forsamlingen vifter et blått lodd i lufta for å signalisere at lodd 791 tilhører ham.

– Er ikke så lett å slutte

Det ville vært en underdrivelse å si at Magne Mjærum er en kjent skikkelse i NMS-miljøet.

Mannen som har ansvaret for den mangeårige tradisjonen med julemesser i Oslo, har vært ansatt i NMS siden 1970. Først som ungdomssekretær i Østfold. Så 21 år på Mesnali leirsted. Deretter 16 år som leder for Østlandsregionen.

Men da veteranen skulle pensjonere seg i 2016, hadde han ingen planer om å synke ned i en lenestol og slenge beina på bordet.

Nei, Mjærum inngikk en avtale med sin livslange arbeidsgiver: Frivillig på kontrakt, skulle hans nye stillingstittel hete.

Vi er stolte over vår kvinnehistorie. Det har vært en bevegelse der det er kvinnene som har styrt og stelt og tatt i et tak

—  Magne Mjærum

I den nye stillingen er det mindre økonomi og administrasjon, og mer arrangementsplanlegging og andre oppgaver den frivillige selv velger.

– Nå har jeg jo vært på leir med misjonen siden jeg var tenåring. Misjonsarbeidet har blitt en del av livet, så det er ikke så lett å bare slutte. Oppdraget fra Vår Herre er det samme om man er frivillig eller ansatt. Det er det som driver meg, sier Mjærum.

Han forteller at han har et misjonskall, men ikke er misjonærkall. Selv om NMS har sitt hovedfokus på utenlandsmisjon, har Mjærum tilbrakt yrkeslivet i Norge.

– Men det er stort å være en del av et fellesskap i en verdensvid kirke.

Mjærum kikker fornøyd utover kirkerommet på Lilleborg. På julemessa er det nok en gang blitt generert inntekter til misjon i ulike hjørner av verden. Men én ting er minst like viktig for misjonsveteranen:

– De frivillige har det så trivelig sammen. Det er jo viktig på en dag som denne.