Religion

Norske religiøse deltar på klimatoppmøte

EGYPT: Blant deltakerne på årets klimatoppmøte i Egypt, finner man en interreligiøs delegasjon fra Norge. – Det er en særlig merverdi å reise sammen, på tvers av tro og livssyn, sier deltaker Ingrid Rosendorf Joys.

En er buddhist, en annen jødisk, og de to siste kristne. Sammen utgjør de noe så sjeldent som en interreligiøs delegasjon på det pågående klimatoppmøte i Egypt, COP27. Medlemmene er Maitreyaśīla Jagestad, miljøansvarlig i Buddhistforbundet, Anne Sender, nestleder i Det mosaiske trossamfund, Einar Tjelle prest og seksjonsleder Den norske kirke, og Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Delegasjonen har navnet Interreligiøst klimanettverk, og initiativtaker er STL. Alle medlemssamfunnene har en åpen invitasjon til å reise på klimatoppmøte hver gang det avholdes.

– Klimakrisen berører oss alle, og må løses i fellesskap. I dette inngår vårt felt sammen med næringsliv, politikk, og det sivile samfunn, sier Ingrid Rosendorf Joys, på telefon fra Egypt.

Selv om det er flere religiøse aktører som er deltakere på årets toppmøte, er interreligiøse delegasjoner sjelden vare, erfarer Joys. Hun finner sammensetningen av delegasjonen til å være en styrke:

– Vi har gode nettverk på tros- og livssynsfeltet som er opptatt av klima. Vi synes det er en særlig merverdi å reise sammen, på tvers av tro og livssyn.

---

Klimatoppmøte i Egypt

  • Klimaforhandlingsmøte som holdes i Sharm el-Sheikh ved Rødehavet fra 6. til 18. november.
  • Et stort antall stats- og regjeringssjefer var til stede i forrige uke. Blant dem statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
  • Nesten alle verdens land deltar i forhandlingene. I tillegg er organisasjoner, pressefolk og representanter for næringsliv til stede.
  • Forhandlingene dreier seg i stor grad om gjennomføringen av klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015.
  • Møtet omtales som COP27. Forkortelsen står for Conference of the Parties. «Partene» er i denne sammenhengen landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.
  • Tilsvarende møter er blitt holdt nesten hvert år siden 1995.
  • Det er ikke lagt opp til at landene skal ta veldig store beslutninger under årets forhandlingsrunde i Egypt. Men fattige land har varslet at de vil løfte kravene om en ny ordning for kompensasjon for stadig hyppigere naturkatastrofer.
  • (Kilder: UNFCCC, COP27, NTB)

---

Ber Norge hjelpe

Det store temaet på årets klimatoppmøte er spørsmålet om finansiering tilknyttet til tap og skade. Det vil si: I hvor stor grad skal verdenssamfunnet være med å gi finansiell støtte til de landene som blir mest skadet av klimaendringene.

– I år er det oppmuntrende at temaet tap og skade er mye høyere på agendaen enn tidligere. Det er allerede en forventning om at toppmøtet skal levere på dette. Vår forventning er at Norge tar sin del av ansvaret for å sikre dette, sier Joys.

Delegasjonen hun er en del av jobber inn mot den norske delegasjonen.

– Dette er urolige tider, og politikere i Norge har mange ting de må prioritere, men jeg opplever helt tydelig at Norge erkjenner et ansvar. Der er opptatt av å få til både forebygging og gjennomføring på måter som sikrer folk i sårbare områder og områdene på en bærekraftig måte, sier Joys, og legger til:

– Det må gode mekanismer på plass, penger løser ikke alt. Vår opplevelse er at den norske delegasjonen er opptatt av dette.

– Kjærlighetsbudet fordrer at vi er konkrete på vår solidaritet med søstre og brødre som virkelig lider nå. Og at vi holder fram rettferdighetsdimensjonen i alt vi gjør. Vi som kommer fra rike land og har store klimafotavtrykk, må bidra konkret og mye, sier Einar Tjelle.

Maitreyaśīla Jagestad legger til at hver enkelt nordmann kan ta et individuelt ansvar for å få fokuset vekk fra evig vekst i forbruk og velstand, og kommer med et råd: meditasjon.

– Hverdagen vår er dominert av høyt tempo. Ved å roe ned og gjennom meditasjon kan vi oppdage at vi faktisk trenger mindre for å være lykkelige og tilfredse i våre egne liv, sier Jagestad.

Jonas Gahr Støre

– Alt ødelagt

På klimatoppmøte har den interreligiøse delegasjonen lyttet til flere såkalte klimavitner, personer som har opplevd klimaendringenes herjinger på nært hold. En av dem er den kristne pakistaneren Amal Sarah Lahore. Hun er en del av delegasjonen til Church of Pakistan, som tilhører Det anglikanske kirkefellesskap.

Hun forteller om sitt hjemland, et land som har blitt slengt ut i en krise på grunn av storflommer.

– Alle matjordene som lå utenfor byen jeg bodde i ble oversvømt. Alt ble ødelagt. Det som har skjedd er at vi har fått matvaremangel, noe som fører til høyere inflasjon. Dette har gått hardest utover de fattigste i samfunnet.

På spørsmålet om økonomisk støtte til utsatte land, er Lahore tydelig:

– Mange snakker om å finne ut om man skal gi økonomiske støtte, men saken er at vi trenger støtten nå med en gang. Hva enn man har mulig å avse, burde gis umiddelbart til de utsatte landene. Det globale nord [tidlig industrialiserte land] har vært den største bidragsyteren til global oppvarming. Nå burde de gi penger til mennesker som får gjennomgå hardest av klimaendringer.

Amal Sarah

– Religiøse institusjoner kan spille en stor rolle

Lahore ønsker religiøse initiativ til å hjelpe på klimakrisen, slik som den norske interreligiøse delegasjon, velkommen.

– Jeg har virkelig en stor tro på at religiøse institusjoner kan spiller en avgjørende rolle i klimakrisen. De har makten fra folket, de har ressursene, og kan være et kontaktpunkt samfunnet.

– Religion er humanitet. Du jobber og forenes for humanitet, ikke bare for troen, men for alle, sier Lahore.

Tidligere har Interreligiøst klimanettverk understreket hvor stor innflytelse Pavens klimabrev Laudato Si’, som kom før toppmøtet i Paris i 2015, har hatt på et forsterket religiøst engasjement og samarbeid.

– Det er et viktig klimabrev som understreker betydningen av at alle mennesker og sektorer må samarbeide for å løse vår felles klimakrise, sier Joys, som er katolsk.

Ulike religiøse begrunnelser

Joys har tidligere snakket om hvordan tros- og livssynssamfunnene i STL er enige om klimakrisens utfordringer, men at deres grunner for å ta fatt på dem, er ulike. I et innlegg på Norges Kristne Råds nettsider, peker hun på at de alevittiske trossamfunn tror naturen er hellig, Human-Etisk Forbund viser til menneskets særlige ansvar, og at de abrahamittiske religionene viser til et gudegitt forpakteransvar.

– Jødisk tankegods er jo at menneske er satt til å forvalte det Gud har skapt, og være praktiske og pragmatiske når oppgaven skal løses, sier jødiske Anne Sender, og legger til:

– FNs Bærekraftsmål og klimautfordringene må vi være sammen om for å løse oppdraget.

For Lahore sin del, trekker hun fram tre bibelvers som danner hennes fundament for å jobbe for klimaet: «Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans» (Salmenes bok 24,1), «Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den» (Første mosebok 2,15), og «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv» (Lukas 10,27).



Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion