På loftet i en gul murbygning på Grimerud gård summer det av engasjerte stemmer. Ute er det tåke og regn, dråper renner nedover de skrå takvinduene.
Omkring tretti unge mennesker står rundt i rommet, to og to, og øver på å evangelisere. Med Bibelen i hånda forklarer de hverandre innholdet i et avsnitt fra 1. Peters brev. Den helhjertede og fokuserte gestikuleringen blander seg med latter og smil. Tempoet er høyt – de har bare fått fire minutter på seg.
– Vi har bygget et utrolig bra miljø der vi støtter hverandre. Så selv om det kan være sårbart, så får man konstruktiv tilbakemelding og vi heier på hverandre, sier Josefine Skaaheim (23).
Jakob Risdal (21) er enig:
– Det kan være utfordrende. Flere ganger har jeg kjent «Oi, dette er veldig utenfor min komfortsone», men det er jo sånn man vokser, da. Hvis man aldri tar noen utfordringer så blir man heller aldri bedre.
Det er undervisningstime på Disippeltreningsskolen (DTS) til evangeliserings- og misjonsbevegelsen Ungdom i Oppdrag (UIO). Alt går på engelsk, ettersom det er flere internasjonale studenter.
Bare omtrent halvparten av DTS-studentene på Grimerud er på loftet denne ettermiddagen. De andre har et valgfag med fokus på lovsang og bønn. Men også de øver jevnlig på å formidle evangeliet, i tråd med UIOs visjon om «å kjenne Gud, og gjøre ham kjent».
I løpet av undervisningsopplegget skal alle studentene på misjonstur til utlandet.
– Å evangelisere går igjen i alle fagene vi har. I valgfaget «Messenger», som vi har nå, lærer vi mer om Bibelen og jobber aktivt med å sette sammen en andakt, forteller Skaaheim.
Ungdom i Oppdrag er i vekst. Flere tar DTS og flere reiser ut som misjonærer. Mens andre norske misjonsorganisasjoner har færre utsendinger enn tidligere, peker kurven oppover hos UIO. Hvorfor?
Tredoblet antall DTS-studenter
UIO har åtte sentre i Norge, og på syv av dem kan man delta på DTS. Det er også permanent arbeid flere andre steder i landet.
I 1995 hadde DTS hundre studenter. Tretti år senere er antallet nesten tredoblet, og i år er det 290 studenter som deltar i programmet.
På Grimerud har UIO hatt arbeid i nærmere femti år. I tillegg til hovedbygning, undervisningsbygning, barnehage og låve, er det også flere boliger på gården. Her bor ansatte, mange sammen med familiene sine.
– Vi får klager fra busselskapet Innlandstrafikk hvert år fordi de mest bråkete barna på skolebussen er fra Grimerud. De er som en stor søskenflokk, og veldig trygge på hverandre, sier Andreas Nordli.
Han har vært leder i UIO siden 2009.
– Da jeg begynte som leder bestod UIO av omkring 380 medarbeidere. I dag er vi rundt 520 arbeidere, inkludert de som er i utlandet, sier han.
I 1995 sendte organisasjonen ut femti misjonærer. I dag er tallet 120.
UIO har ikke et lønnssystem på samme måte som andre misjonsorganisasjoner. Kun ansatte i UIOs grunnskole og to barnehager får utbetalt lønn. Alle andre medarbeidere har ansvar for sitt eget livsopphold.
Dermed er det ingen økonomi som legger begrensninger på antall misjonærer de kan sende ut. Medarbeidere i UIO ber selv om økonomisk støtte fra venner, kjente, menigheter og andre.
Nordli forteller at det ikke finnes en offentlig oversikt over hvor alle utsendingene er.
– Vi har utsendinger i land hvor det er farlig å være kristen, hvor det er forbudt å si noe om Jesus. Dersom det var offentlig hvem som befant seg i disse landene, ville det medføre direkte fare for dem.
UIO-lederen sier han kjenner på stort ansvar for disse utsendingene. De får tilbud om oppfølging fra UIO, på lik linje med andre i organisasjonen.
– Det handler om en lengsel
Studentene Risdal og Skaaheim er åpne for en framtid i utlandet.
– Jeg føler meg dratt til å reise ut. For meg handler det om en lengsel. Den eneste frykten jeg har nå, er hva som skjer hvis jeg ikke gjør det, sier Skaaheim om muligheten for å reise ut som misjonær.
– Jeg har veldig lyst til å reise ut. Jeg ser ikke for meg at jeg skal hoppe inn i et A4-liv, men heller reise litt og være i UIO. Jeg vil bidra og ta del i det som skjer, sier Risdal.
Han fortsetter:
– Jeg tenker at mange av drømmene man har, har man av en grunn. Samtidig ser man jo i Bibelen at folk må ofre ting de egentlig har sykt lyst på, for å gjøre det man får fra Gud.
Fra Norge til Etiopia
Nina og Geir Edvin Frøen leder UIOs familiearbeid «Familiefokus» fra basen på Grimerud. Geir Edvin er sønn av Jan Helge Frøen, som tidlig ble en av lederne i UIO.
Paret har tidligere vært i Etiopia i tre år, og er dermed en del av UIOs statistikk over det økende antallet utsendinger og misjonærer.
Nå sitter de i en av stuene i Grimerud. Gjennom de store sprossevinduene kan man skimte trærne i hagen.
– Vi visste som studenter at vi skulle ut i misjon. Vi tenkte at vi måtte være veldig bevisste, eller så blir det ikke noe av. Da blir det Volvo og villa i stedet. Derfor holdt vi kontakt med en gruppe venner med den samme misjonsgløden, sier Geir Edvin Frøen (44).
Ekteparet forteller at da de forberedte seg på å reise ut til Etiopia, hadde de allerede jobbet i UIO en lengre periode.
– Å få nok støtte til å være misjonærer i Etiopia var ikke vanskelig. Spesielt ikke på Vestlandet, blant kontaktnettet vårt der, forteller Geir Edvin Frøen.
– Der er folk vant til å gi til misjon, så da blir forskjellen bare at man støtter direkte i stedet for å gi til organisasjonen sentralt, sier Nina Frøen (41).
– Hele vårt støttenettverk er med i fullføringen av misjonsbefalingen. Vi har ulike roller å spille, sier ektemannen.
Ekteparet mener familiearbeidet bidrar til at folk velger å bli i organisasjonen, og gjør at neste generasjon vokser opp med et nært forhold til misjon.
Lønn i himmelen
Tilbake på Grimerud skal studentene etter hvert vurdere om de vil fortsette å arbeide i organisasjonen, eller om de vil gå en annen vei.
– Hvis man sier ja til et liv i UIO, så sier man ofte også nei til en fast, forutsigbar økonomisk inntekt. Hva tenker dere om det?
– Det kommer til å koste. Det er jo en ganske vanlig drøm å bli rik. Men så kan man velge å legge det til side for å kunne spre evangeliet og leve med Gud, sier Risdal.
Skaaheim er ikke bekymret:
– Personlig tenker jeg at det ordner seg. Jeg har tidligere opplevd at de gangene jeg har hatt minst penger så har jeg fått mye annet av verdi, som omsorg fra andre.
Lisa Caroline Custance (28) og Richard Nordvoll (29) er ledere for DTS på Grimerud. Som ansatte i UIO over flere år har de erfaring med å leve av støtte og ikke av lønn.
– Å få «lønn i himmelen» har blitt noe som man ofte tuller med, hvis noen tar en ekstra oppvask eller feier gulvet eller noe sånt. Men det er jo ting som Jesus virkelig sa og som han la vekt på. Har jeg gått glipp av økonomiske muligheter, som for eksempel en mer stabil og forutsigbar økonomi? Ja, det har jeg nok. Men det jeg har fått er utrolig mye mer verdt, både i opplevelser av Gud og i evighetsperspektivet, sier Nordvoll.
– Hva mener du konkret med «lønn i himmelen»?
– Jeg vet ikke om Bibelen gir så mange konkrete svar på dette. Men jeg tror at måter vi gir Gud vårt «ja» på, vil komme tilbake til oss på en eller annen måte i det evige livet, sier han.
Custance løfter fram samarbeidet med støttepartnere.
– Vi kunne ikke gjort det vi driver med dersom det ikke var et team av mennesker som støttet oss økonomisk. Hvis jeg er i Asia og ser noen gi livet sitt til Jesus, så har giverne like mye del i det som jeg har, sier hun.
Fra luthersk til tverrkirkelig
Ungdom i Oppdrag vokser. Men hvordan startet det hele?
I 1972 innsettes Eivind Frøen og Øyvind Hofstad som ledere for UIO. Eivind Frøen er bror til tidligere nevnte Jan Helge.
I forkant av innsettelsen har mye skjedd, og veien har gått blant annet via organisasjonen Navigatørene, hvor begge har vært med.
Bønnemøter i hjemmene og evangelisering i hverdagen har allerede pågått i flere år i omgangskretsen til de unge lederne.
Året før oppstart møter de Loren Cunningham, den amerikanske lederen for Youth With A Mission (YWAM). De opplever at YWAM står for alt de selv ser som viktig, blant annet å la seg lede av Den hellige ånd og å lytte til Guds stemme.
Når muligheten for et samarbeid blir lagt på bordet, spør Frøen: «Hva forventer dere av oss?» Svaret Cunningham gir er: «Vår oppgave er å tjene dere.»
YWAM er en tverrkirkelig organisasjon, mens UIO opplever seg kalt til å fornye den lutherske kristendommen i Norge, blant annet i Den norske kirke. Likevel velger de å bli en del av den internasjonale bevegelsen.
Andreas Nordli forteller om hvordan organisasjonen har utviklet seg i tverrkirkelig og internasjonal retning de siste femti årene:
– Vi er ikke et kirkesamfunn. Vi samler både pinsevenner, lutheranere, noen få katolikker, og en og annen med ortodoks bakgrunn. Vi er også en internasjonal organisasjon. Litt over tretti prosent av de som arbeider hos oss er ikke norske statsborgere. De kommer til Norge for å jobbe i UIO her, sier han.
Nordli peker på at det er en del teologiske spørsmål UIO ikke tar stilling til, på bakgrunn av sin tverrkirkelighet.
– Vi har det jeg vil kalle et konservativt, klassisk teologisk syn. For eksempel mener vi at et ekteskap skal være mellom en mann og en kvinne. Er man homofil så kan man ha en lederstilling i Ungdom i Oppdrag, men ikke dersom man har en partner.
– Hva med å være medlem i UIO dersom man er homofil eller lesbisk og i et forhold?
– Det tror jeg kan bli vanskelig for den personen det gjelder, ettersom vi har det prinsipielle ståstedet vi har, svarer han.
– En ærlig jubileumsbok
Tonje Haugeto Stang var selv med i Ungdom i Oppdrag fra 1979 til 1987. Hun har skrevet en jubileumsbok på oppdrag fra ledelsen i UIO.
– Ledelsen i UIO ba meg om å skrive en ærlig bok. Det gjorde at jeg kunne si ja, for jeg kjente noen av historiens negative sider. Det var viktig for meg at boken skulle være ærlig, men ikke utleverende, sier hun.
I boken skriver hun blant annet om ledere som ikke var bevisste på sin egen makt, uenigheter om hvilken retning organisasjonen skulle bevege seg i, og økonomiske utfordringer.
De siste årene har UIO tatt noen runder med seg selv de siste årene.
I 2016 starter en debatt i etterkant av VGTV-serien «Frelst» av journalist Rut Helen Gjævert.
Hun kritiserer Jesus Revolution, hvor hun selv har vært engasjert, og peker på blant annet maktmisbruk og umodenhet i organisasjonen.
Bestilte rapport for å få svar
Nordli forteller om den påfølgende tiden i UIO:
– Avisen Dagen ringte og lurte på om den samme dokumentaren kunne vært laget om Ungdom i Oppdrag. Da svarte jeg oppriktig «nei», for det trodde jeg ikke. Jeg fortalte dette til en medarbeider, og da ble han helt hvit i ansiktet: «Det må du ikke si! Du må ringe tilbake og si at det kunne vært mulig!». Så gjorde jeg det. Da ble det et oppslag i Dagen om at dette kunne skjedd i UIO, og så var det i gang i mediene, sier han.
– Hva tenkte du da?
– Nå har vi muligheten til å gjøre en skikkelig jobb.
Ledelsen i UIO ber om hjelp fra Høgskolen Diakonova.
Tormod Kleiven, professor emeritus ved VID vitenskapelige høgskole, er daværende forskningssjef ved Diakonova. Sammen med Randi Raustøl gjennomfører han en kartlegging av UIOs organisasjonskultur.
– Før rapporten var ferdig gikk vi ut i media og fortalte at det kom en rapport, sånn at vi ikke skulle bli fristet til å holde resultatene hemmelige dersom vi ikke likte det vi fant, sier Nordli.
– Mange svarte at tiden i UIO betydde mye for deres gudstro og for relasjoner som de tok med seg videre, sier Tormod Kleiven.
– Men det var også noen som ikke opplevde seg ivaretatt, og noen som hadde opplevd maktmisbruk fra lederne, forteller han videre.
Kleiven ser noen risikofaktorer i det han kaller «en visjonssterk organisasjon», som UIO.
– En av dem er at mennesker kan bli midler til å oppfylle visjonen i stedet for at de blir verdsatt som dem de er, noe som jo er grunnleggende i det kristne menneskesynet.
Vårt Land har lest rapporten.
Noen av respondentene svarer at de opplevde det vanskelig å finne en balanse mellom arbeid og fritid, og at de ikke fikk veiledning på dette. Nitti prosent av alle som svarer vil likevel anbefale andre å engasjere seg i UIO.
Undersøkelsen ble sendt ut til 155 personer. Totalt svarte 62.
Svarene ble sendt anonymt til lederne av prosjektet. Alle fikk tilbud om å en samtale med ledelsen i UIO i etterkant, dersom de ønsket dette. Bare noen få benyttet seg av muligheten.
– Høye ambisjoner og mye ansvar
Mange har vært innom arbeidet i Ungdom i Oppdrag gjennom årene. Den norske kirkes biskop i Tunsberg, Jan Otto Myrseth, er en av dem. Biskopen hadde fire år i UIO på slutten av 70-tallet.
– Det har sine sider å tillate folk med såpass lite ballast i form av teologi og psykologi å ha så mye innflytelse på andre menneskers liv som det vi hadde. Dessverre er det en del fortellinger fra mennesker som opplevde ting det har vært vanskelig å leve med, sier han.
Myrseth forteller at han etter hvert fikk behov for å oppvurdere det alminnelige livet.
– Mitt verd avhenger ikke bare av det jeg presterer på tros- eller evangeliseringsfeltet, sier han.
Biskopen forteller at tiden i UIO også brakte med seg positive ting.
– Jeg ble glad i Bibelen, og den kjærligheten har jeg med meg. Jeg fikk også med meg troen på at Gud er til stede i livet mitt, forteller han.
UIO-leder Nordli ser mange gode læringspunkt i rapporten fra Diakonova.
– Rapporten viste at visjonen til UIO er så stor at de unge kan bli utbrent når de prøver å oppfylle den. Har man levd noen år, så forstår man at en visjon ikke kan oppfylles på tre år eller tretti år, men at det er et bilde på en ønsket fremtid som man jobber mot over tid, sier han.
Nordli mener organisasjonen alltid har fulgt opp medarbeidere, men at bevisstheten rundt dette har økt.
– Vi kan aldri bli gode nok på dette, og vi jobber kontinuerlig med det.
Han forteller om veiledning, arbeidsmiljøundersøkelser, retningslinjer for krisehåndtering og forebygging av maktmisbruk, samt for beskyttelse av barn.
– Vi har knyttet til oss en ekstern gruppe med spisskompetanse som vi kan benytte oss av. Den består av psykiatere, leger, HR-spesialister og jurister. De bistår blant annet i krisearbeidet vårt.
Jubileumsfeiringer over hele landet
I hovedstaden har det begynt å mørkne. Gjennom glassdørene til Misjonssalen treffer noen lysstriper fortauet på Holbergs plass.
Et par unge voksne og en støvsuger står midt i foajeen. «Er du klar til dyst?» høres det, før støvsugeren starter sin ferd. Noen barn løper gjennom inngangspartiet på jakt etter «Mamma!». Gjennom døra inn til den store salen kan man se og høre de musikalske forberedelsene til kvelden.
Etter hvert som klokka nærmer seg syv, øker lydnivået. Mennesker i alle aldre ankommer, klemmer hverandre, hilser hjertelig. Noen har ikke sett hverandre på mange år.
Det er klart for Oslo-markeringen av femtiårsjubileet til Ungdom i Oppdrag.
Tomas Gundersen, ny leder for UIOs base i Oslo, ønsker velkommen:
– La oss begynne med å prise Gud.
Det knirker og skraper når noen hundre mennesker reiser seg samtidig. «Syng det ut , syng det ut igjen: Jesus alene er redningen», lyder fra både unge og gamle stemmer. Noen har løftet hendene, andre har lukket øynene.
– Jeg kom til tro på grunn av arbeidet som pionerene gjorde, sier Morten Manner.
Han forteller om bibelgruppe og møter i kirken.
– Det var Ungdom i Oppdrag som ga oss tips om disse møtene. Jeg så at Gud gjorde under. Det var litt uvant. Da skjønte jeg at jeg måtte ta et standpunkt, sier Manner.
– Barna våre gikk på disippelskolen på Grimerud. Jeg har støttet UIO i alle årene siden, sier han.
Mens Manner er blant den eldre generasjonen på jubileumsfesten, er Sofie Hovda (26) og Amalie Berge (27) blant de yngre.
– UIO tror på unge mennesker, og man får utfordringer å strekke seg etter. Det er et godt fellesskap og folk som følger opp, og som vil at du skal lykkes med de prosjektene som man blir kastet litt ut i, sier Hovda.
Berge peker på mulighetene hun opplever i UIO:
– Det beste med fellesskapet er et tydelig gudsfokus. UIO tar på alvor det du føler at Gud har lagt ned i deg, og gir deg muligheter til å vokse og utfolde deg.
På jubileet i Oslo er også Øyvind Hofstad, en av de første lederne i UIO.
– Hva tenker du når du ser alle som er her i dag?
– Jeg tenker på alt Gud har gjort gjennom disse årene, og alle menneskene som har blitt berørt. Jeg har bare vært med og starte. Det er Gud som har gjort det hele veien. Vi begynte med noe jeg tror var riktig, og som Gud kunne velsigne. Og så har det blitt tatt vare på, sier pioneren.
– Vi vil fortsette å sende misjonærer
– I teologisk forstand er det like åndelig å være lærer, rørlegger eller advokat som å være pastor eller misjonær. Før var det en slags A-klasse å være misjonær eller pastor, men man er like utsendt i Guds rike uansett. Vi har sluttet å si at folk forlater organisasjonen – vi sier at de sendes ut, sier UIO-leder Nordli.
– Hvor går veien videre for UIO?
– Vi håper vekstkurven fortsetter. Vi vil fortsette å sende ut norske misjonærer. Vi vil fortsette med kallsforkynnelse; si ja til å legge ned våre liv for å følge Jesus. Dette vil se ulikt ut fra person til person, men prinsippet er at Jesus skal være Herre i livet.
– De fleste som jobber i UIO er mellom 19 og 25 år. Det skal fortsette slik, men jeg tror også at vi vil se en større del av pensjonister som engasjerer seg i UIO. Vi ser det allerede, påpeker Nordli.
På Grimerud letter tåken litt, og regnet tar en pause.
En pappa går over parkeringsplassen sammen med to barn, på vei hjem fra UIOs barnehage. Kanskje er de i Grimerud-gjengen på skolebussen om noen år. Kanskje reiser de ut som misjonærer.
---
Ungdom i Oppdrag (UIO)
- Er en evangeliserings- og misjonsbevegelse med femtiårsjubileum i år.
- Ble opprettet i 1972 som en del av internasjonale YWAM, Youth With A Mission. Arbeidet i Norge hadde da pågått i flere år allerede.
- Har åtte sentre, og permanent arbeid mange steder i landet. Sentrene kalles baser.
- Har en visjon om å kjenne Gud, og gjøre Gud kjent.
- Rekrutterer vanligvis unge mennesker, slik at de kan vokse inn i organisasjonen.
- Organisasjonens verdier inkluderer blant annet å lovprise Gud, leve hellige og rettferdige liv, vitne om Jesus og å be for folkeslagene i verden. For en full oversikt, se: https://ywam.no/wp-content/uploads/2019/01/Ungdom-i-Oppdrags-grunnleggende-verdier-Norsk.pdf
---