Da Lillemor møtte Åge, kastet han platesamlinga hennes i elva

GIFT MED ET KALL: Åtte kroner i feriepenger, sukker som pålegg og rusavhengige sønner. Lillemor hadde valgt livet sammen med Åge Åleskjær om igjen.

Når Lillemor Åleskjær møter Vårt Land på Oslo kristne senter (OKS) er hun i ferd med å pakke sakene sine etter 37 år på kontoret. Ved siden av pulten er bursdagskort, bryllupskort og kondolansekort organisert i bokser. Viktige dager for menighetens medlemmer er også viktige for Lillemor Åleskjær.

Kan du fortelle om navnet ditt, Lillemor?

– Jeg heter jo egentlig Anne Margrethe, men har samtidig hett Lillemor fra dag én. Søsteren til mamma ble drept i en tragisk bilulykke, mamma ville kalle meg opp etter henne. Hun het Anne Margrethe og ble kalt Lillemor. Mamma og pappa ville kalle meg Lillemor, men det godtok ikke navneloven på den tiden. Så de gav meg både tantes ordentlige navn og kallenavn.

---

Oslo kristne senter

  • Oslo kristne senter ble stiftet på Grorud av Åge og Lillemor Åleskjær i 1985. I dag har kirken syv avdelinger; på Romerike, Vennesla, Oslo sentrum, Groruddalen, Halden, Vennesla, Haugesund og Tromsø.
  • OKS er et selvstendig trossamfunn, men er nært beslektet med den norske kristenheten og Pinsebevegelsen.
  • I dag er det Thomas og Katrine Åleskjær som er pastorer og leder OKS.
  • Oslo kristne senter har også egen bibelskole, grunnskole og driver nødhjelpsarbeid.

---

På folkeskolen het hun imidlertid Anne Margrethe. Hun var livredd for at folk skulle finne ut av at hun ble kalt Lillemor og for å bli mobbet på grunn av navnet.

– Da jeg skulle ha klassen på besøk måtte mamma trene seg på å si «Anne Margrethe» to uker i forkant. Senere vokste jeg fra den frykten. Men det er jo likevel slitsomt å ha to navn. Hvorfor kunne jeg ikke bare fått navnet Beate eller Lill? Det er mye enklere, sier Lillemor.

– Prater jeg for mye forresten, spør hun etter to minutter.

Lillemor Åleskjær

Møtet med lærerstudenten

Lillemor elsket å leke skole da hun var liten. Hun var alltid læreren og som voksen valgte hun å leve ut drømmen om å bli lærer på ordentlig.

Hybelen hennes ved siden av lærerskolen i Halden ble et samlingssted. Første skoledag i andre studieår stod Lillemors venninne og reklamerte for baptistmenigheten i byen til en av de andre nye lærerstudentene.

Studenten lette etter en lokal kirke. Som «fullblods pinsevenn» engasjerte Lillemor seg i samtalen mellom de to.

---

Livet med kristen-profilene

---

– Det er pinsemenigheten du skal begynne i, uttrykte hun tydelig til studenten.

Studenten som lette etter en menighet, het Åge.

– Det viste seg at det ikke bare var pinsevennene han var nysgjerrig på, men også meg, sier Lillemor i dag.

Kan du fortelle om noen konkrete tilnærmelser?

– Nei, altså ... Han hadde jo bil.

Når skjønte du at dette var han du skulle gifte deg med?

– Veldig fort. Åge var snillheten sjøl, men veldig radikal. Når jeg tenker på det i etterkant er det rart jeg holdt ut, sier hun og smiler.


Kastet platesamlingen hennes

Platesamlingen til Lillemor var verdslig og «ukristelig», ifølge unge Åge Åleskjær. Åge skilte ikke en gang mellom kristen og ikke- kristen musikk, men salvet og ikke- salvet musikk.

– Vi hiver platene dine på Tista (Tistedalselven red.amn.), siden den er forurensa fra før, sa Åge.

Lillemor forsonte seg med at alt som var igjen etter Tista-turen var platene til Curt og Roland og Åge Samuelsen. Øredobbene hennes var også verdslige, så hull i ørene fikk hun ikke ta.

– Senere utviklet han seg i en friere retning. Det har gått bra, sier Lillemor som i dag har øredobber i ørene og smykker rundt halsen.

– Skravler jeg fælt nå, lurer Lillemor igjen.

– Åge var ingen predikant

– Du så for deg en snill mann og en kristen ektemann. Hadde du sett for deg hele Oslo kristne senter?

– Jeg giftet meg med en skolelærer. Etter å ha lyttet til ulike pinsepredikanter sa han: «Jeg kommer aldri til å preke noe mer». Han opplevde at han ikke nådde opp til dem. Jeg hadde også hørt Åge preke, og jeg var enig med ham i at han ikke trengte å preke noe mer. Vi blir lærere, sa jeg. Men så begynte Åge vitne litt sammen med ungdomsmusikken i Halden.

Det var begynnelsen på predikant-karrieren.

Så dere planla ikke Oslo kristne senter på denne tiden?

– På denne tiden tenkte vi aldri på OKS. Men Åge følte at han skulle reise ut som evangelist.

Privat bilde av fam Åleskjær

Ba om penger til mat

Lillemor forteller at hun gikk rundt i butikken og ba Gud om å få penger til mat. Om en sommer hvor det kun var én menighet som sendte feriepenger. Familien Åleskjær fikk åtte kroner. Men Lillemor forteller også om penger som plutselig blir sendt deres vei. Om en helt ny Opel Kadett som stod til deres disposisjon.

– Vi prøvde å skjule for barna at vi hadde dårlig råd, men det var vanskelig. Vi hadde noe som het sukker-uka. Vi hadde sukker på maten en hel uke. Vi hadde ikke penger, men vi hadde brød og sukker, sier Lillemor.

Det var på bibelskole i USA at Oslo kristne senter ble født.

Pastorkonene i USA. Hva skal man si? De var vakre, de sang, de prekte, de hadde fine lange negler, nydelig hår, de besøkte syke, de hadde kvinnemøter og prekte. Hva skulle jeg stille opp med? Ikke var jeg vakker, ikke kunne jeg synge eller preke. Jeg turte ingenting! I en periode lurte jeg på om Åge hadde valgt helt feil kone.

—  Lillemor Åleskjær

For lite på plattformen

– Pastorkonene i USA ... Hva skal man si? De var vakre, hadde nydelig hår, lange fine negler, de besøkte syke, de hadde kvinnemøter. Hva skulle jeg stille opp med? Ikke var jeg vakker, ikke var jeg fin på håret, ikke kunne jeg synge eller preke. Jeg turte ingenting! Jeg lurte til og med på om Åge hadde valgt feil kone, sier Lillemor engasjert.

Subtilt kunne hun kjenne et press fra folk om at hun var for lite på plattformen. Hun var i sitt ess på kontoret når hun snakket med myndigheter, drev med administrasjon og skrev brev. Etter hvert landet hun i seg selv.

– Jeg kan vel være akkurat den jeg er. Det er en veldig flott oppdagelse for alle mennesker å oppleve at du er verdifull som du er. Du blir ikke forkynner selv om du gifter deg med en forkynner. Jeg er født med mine evner og talenter.

I telefonen: Lillemor Åleskjær har alltid likt administrasjon.

Kan man være pastor når barna ruser seg?

Frikirkeligheten har de siste årene vært rammet av skandaler. Har du noen gang fryktet at alt skulle rase sammen?

– Vi hadde en fryktelig periode i vårt liv da to av guttene våre gikk på stoff og var i en kriminell løpebane. Hvordan kan du lede en Guds menighet hvis du ikke en gang har styr på dine egne barn, sier Lillemor.

Inni seg kjente hun plutselig Jesus si mykt: «Jeg har også hatt mye trøbbel med mine barn». Det roet henne.

Lillemor som var på kontoret, åpnet posten. Der kunne det komme brev fulle av skadefro:

«Hvordan kan Åleskjær stå som pastorpar når sønnen er på Blitz-huset?»

Menigheten gav Åge og Lillemor full støtte. Lillemor fortalte historien om sønnene David og Øyvind i boken sin Når englebarna mister vinger.

Tror du dere tjente på denne åpenheten?

– Uten tvil. Folk uttrykker takknemlighet: «Når dere som er pastorer opplever slike ting, kan vi også være åpne om dette».

Det er en veldig flott oppdagelse for alle mennesker og å oppleve at du er verdifull som du er. Du blir ikke forkynner selv om du gifter deg med en forkynner. Jeg var den jeg var

—  Lillemor Åleskjær
Lillemor Åleskjær

En enda større kamp

Lillemor endrer stilling i stolen og forbereder seg på det neste hun skal si.

– Jeg kan jo nevne at... Vi har fire barn. Øyvind og David står det om i boka mi. Thomas, som leder OKS nå, har vi ikke hatt problemer med i fem minutter en gang. Og så har vi Madeleine. Fine Madeleine, sier Lillemor og trekker pusten.

– Madeleine havnet på psykiatrisk sykehus i sin ungdom. Hun har vært veldig åpen med det. Da det begynte å lekke ut, sa jeg: «Hva gjør vi nå, Madeleine? Du er datteren til Åge Åleskjær. Dette vil folk snakke om», sier Lillemor.

Madeleine hadde svaret klart:

«Bare fortell det fra prekestolen, mamma. På avdelingen over meg ligger det hjertesyke og på avdelingen under meg ligger det folk som har problemer med magen. Her ligger vi som har problemer med psyken, det må være like naturlig.»

–Det var så deilig og befriende at vi kunne være åpne om det. I dag har hun det veldig bra og venter sitt tredje barn. Så livet er ikke alltid enkelt, selv om man har viet det til Gud, sier Lillemor.

Lillemor Åleskjær

Hvis du hadde visst alt livet ditt ville inneholde, ville du valgt det igjen?

– Ja, rekker Lillemor å si, før hun er i gang med å fortelle om en enda et økonomisk under.

Familien Åleskjær er gjort kjent med saken i forkant av publisering.

---

Du har levd i 72 år. La oss se for oss at at du får overta plattformen til Åge Åleskjær for et øyeblikk og står på scenen. Hva vil du formidle akkurat nå?

– Vi kommer til å oppleve sterke tider. Lys og mørke blir mer atskilt. Det er så mye rart i vår tid. Mange har vært opptatt av det negative som skjer, at skolen skal ha vekk Jesus, men jeg tror at desto sterkere vil menighetenes oppgave bli. Vi skal være lys på et fjell som ikke kan skjules. Jesus drøyer med å komme fordi han skal ha høsten inn. Og den høsten vil bli sterk. Jeg er positiv til framtiden.

---

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Religion