Religion

Privatskoler og bibelskoler i hastemøte etter budsjettkutt: – Får store konsekvenser

STATSBUDSJETTET: Regjeringens forslag til kutt får store konsekvenser for privatskoler og bibelskoler, fortalte representanter fra flere skoler i et hastemøte med KrF på mandag.

– Å komme med «dere kan jo bare sette opp skolepengene», går ikke for oss. Mange av våre elever har ikke evne til å betale skolepenger i det hele tatt, sier Hanne Sørmo Holstad, rektor på Evangeliesenterets bibelskole.

Sammen med tolv representanter fra privatskoler og bibelskoler i Norge, deltok hun på et digitalt hastemøte på Teams i regi av KrF. Til stede var også Kjell Ingolf Ropstad, partileder Olaug Bollestad, samt generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund, Jorunn Hallaråker Heggelund.

Bakteppet for hastemøtet er regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 der det kuttes totalt 41,2 millioner kroner i særtilskudd til privatskoler og bibelskoler. Det som spares, skal ifølge regjeringen gå til å styrke den offentlige skolen.

Fredag kalte KrF inn til hastemøtet. Med møtet ønsket KrF å vite hvilke konsekvenser kuttene får for de ulike aktørene.

– Har ikke råd

Ifølge statsbudsjettet skal regjeringen blant annet spare 10,3 millioner kroner ved å kutte i tilskuddet til såkalte «6a-skoler». Dette er skoler som er godkjent etter paragraf 6a i opplæringsloven, og som ikke gir formell kompetanse. 20 av de totalt 28 skolene er bibelskoler.

Dermed kuttes tilskudd til 6a-skolene med ti prosentpoeng, fra 75 til 65 prosent. Skolene kan øke skolepengene for å dekke inn det reduserte statstilskuddet, foreslår regjeringen.

På Evangeliesenterets bibelskole er de fleste elevene tidligere rusavhengige og kriminelle. Mange av dem har ikke evne til å betale skolepenger i det hele tatt, fortalte rektor Sørmo Holstad under Teams-møtet på mandag.

– Cirka halvparten av elevene som vi har her nå, betaler ikke skolepenger for å gå hos oss i utgangspunktet. Derfor er vi avhengig av det tilskuddet vi kan få, sa hun.

Holstad påpekte at det ligger store besparelser i å satse på skoler som dem, og fortalte at om lag 80 prosent av de som fullfører et bibelskoleår hos dem, blir varig rusfri.

– Av dem går halvparten inn i fast arbeid og tjeneste i forskjellige kristne organisasjoner. Jeg antar at vi sparer samfunnet for millioner av kroner. Vi tar hånd om de som alle andre har gitt opp.

Store besparelser

Også rektor på bibelskolen til Oslo Kristne Senter, Geir Wilter, mente det var store penger å spare på å støtte opp under bibelskolene. Han kom med et konkret eksempel på en elev som i utgangspunktet var uføretrygdet, men som etter to år på bibelskole nå var ute i fullt arbeid og betalte skatt.

– Dere har sikkert noen regnemodeller på forskjellen mellom en som går på uføretrygd i 20 år og en som eventuelt betaler skatt i 20 år, sa Wilter, og henvendte seg til Ropstad.

– Bare det er argument nok for at vi bør få fortsette. Jeg er helt sikker på at også dere andre bibelskoler har slike historier, fortsatte rektoren, som anslo at han sikkert kunne fortelle «10-15 slike historier bare de siste 20 årene».

– Jeg skjønner ikke at politikerne ikke forstår at dette er mer enn en gjeng som bare sitter og graver seg ned i Bibelen fordi de ikke har annet å gjøre.

Store konsekvenser

I regjeringens forslag til statsbudsjett skal det også avvikles et tilskudd som har blitt gitt til tre videregående skoler: Kongshaug musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla.

Med dette kuttet sparer regjeringen 5,9 millioner kroner, ifølge Kunnskapsdepartementets budsjettforslag. Skolene har fått et ekstra tilskudd fordi de har et musikktilbud, som regnes som dyrere enn det som dekkes av satsen for utdanningsprogrammet musikk, dans og drama.

– For oss får det varslede kuttet store konsekvenser, sa rektor på Kongshaug musikkgymnas, Henning Iversen. Ifølge ham utgjør det aktuelle kuttet om lag 18 prosent av det totale statstilskuddet som de får nå.

– Det tenker jeg er dramatiske tall. Den argumentasjonen som Brenna har i forhold til at de nå vil rydde i disse særtilskuddene, sånn at ikke vi får særtilskudd som ikke den offentlige skolen har mulighet til å søke på, det mener vi er et skudd i blinde. Det er jo fylket som fordeler disse midlene til skolene, og det er mye dyrere å drive en musikklinje enn en drama- eller danselinje, sa han.

Også statsråd Tonje Brenna var invitert til hastemøtet, men deltok ikke. Statssekretær Halvard Hølleland (Ap) forklarer dette med at regjeringen tidligere har hatt møte med Kristne friskolers forbund.

– Vi tar gjerne et nytt møte. De trenger ikke gå via KrF for å få møte med regjeringen, skriver Hølleland i en e-post.

Klar for kamp

Etter møtet med skolene sitter Ropstad igjen med følgende inntrykk:

– Inntrykket er at mange skoler er bekymret, ikke bare for kuttene i seg selv, som for mange vil være alvorlige, men også for framtida til bibelskolene, sier han til Vårt Land.

– Er dette bare symbolsk, eller tror du dere har en mulighet til å faktisk gjøre endringer?

– Nå har jo regjeringen varslet at de ønsker å gå i dialog med SV, men det er jo ikke dermed sagt at gode argumenter ikke kan fungere. Så kan det godt hende at regjeringen vil banke dette igjennom uansett. Det er i så fall en politisk uenighet, men det skal i hvert fall ikke skje uten kamp.

– Hva vil KrF gjør framover nå?

– Først og fremst må vi opplyse og håpe at argumentasjonen vinner fram. Jeg kommer til å fremme forslag i stortinget finanskomité, og jobbe opp mot andre partier. For meg har møtet vært viktig for å få argumenter. Der har jeg både fått høre personlige fortellinger om hvor viktig et år på bibelskole har vært for den enkelte, og hvilke konsekvenser kuttene kommer til å få for skolene.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion