Religion

Lege ble spurt om å utstede «jomfruattest»: – Det skjærer meg i hjertet

MYTEN OM JOMFRUHINNEN: Som lege har Trine Aarvold sett hundrevis av kvinnelige underliv, og mener det er umulig å se hvem som har hatt samleie. Likevel er hun blitt oppsøkt av flere som vil ha legeerklæring på at de er jomfru.

– Det er ikke vanlig at folk kommer til meg for akkurat dette, men jeg har hatt et par pasienter, sier Trine Aarvold.

Hun er lege ved Sex og Samfunn, Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, ifølge dem selv. Der har hun tatt imot minoritetsjenter som er livredde for at familien skal finne ut at de har hatt samleie før de har giftet seg, forteller hun.

– De har hørt foreldrene si at de har lyst til å finne ut om de er jomfru eller ikke, og lurer på om jeg kan skrive en erklæring på at de ikke har hatt sex, sier Aarvold.

I enkelte minoritetsmiljøer lever fortsatt myten om den såkalte jomfruhinna i beste velgående, ifølge den nye dokumentaren «Jomfru nok?», som Vårt Land har omtalt denne uka. Dersom jenta ikke blør på bryllupsnatta, kan det tolkes som at «jomfruhinna» deres ikke er intakt, altså at de har hatt sex. For noen familier kan dette oppleves som tap av ære.

Ifølge gravejournalist Signy Eika Klempe, som har gjort researcharbeidet til dokumentaren, kan disse jentene risikere represalier fra familien dersom blodflekken på lakenet uteblir, har hun fortalt.

– Må være urokkelige

Aarvold har selv opplevd en pasient som har kommet med partner og hans familie. De ønsket å vite om hun hadde hatt sex.

– Det skjærer meg i hjertet, sier Aarvold.

Selv har hun løst forespørslene slik:

– Jeg har valgt å skrive at jeg ikke vil undersøke en person som ikke har hatt sex ennå. Jeg har begrunnet det med at det ikke er etisk forsvarlig å foreta en underlivsundersøkelse hvis det ikke foreligger medisinske årsaker til det.

Både dokumentaren og hennes egne opplevelser viser at det fortsatt er en jobb å gjøre for å få innprentet at jomfruhinna ikke finnes, mener Aarvold.

– Vi helsepersonell må være urokkelige der. Da kan vi ikke drive med jomfruhinne-plastikk og jomfruhinne-sjekk, sier hun.

Videre mener hun at det tidlig må undervises om kvinners anatomi på skolen, slik at jenter og gutter kan avfeie myten om «jomfruhinnen» når de bli tenåringer.

– Ingen hinne

Informasjon må også gis til flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge, mener hun.

– I Sex og samfunn har vi hatt mye seksualitetsundervisning til de som ankommer Norge. Vi opplever at de har mange myter med seg og lite kunnskap om kropp fordi det ikke blir snakket om.

I dette informasjonsarbeidet er det viktig å vise fram hva som tradisjonelt er blitt forstått som jomfruhinna, mener Aarvold.

– «Jomfruhinna» er en del av skjeden som kalles «skjedekrans». Det er ingen hinne, men en slimhinnefold som kan endre form hele livet. Den kan heller ikke gi svar på om noen har hatt sex. Jeg har sett hundrevis av skjedekranser og jeg kan aldri i verden vurdere om noen er jomfru ved å studere den. Alle er veldig forskjellige.

– Dersom man blør på bryllupsnatta, hva indikerer det?

– Det er om lag 50 prosent kvinner som blør første gang de har samleie. Det indikerer ofte at man kanskje har vært litt tørr og at det blir mye friksjon. Man kan også få en rift i skjedekransen eller i slimhinnen ellers i vulva og skjeden, men dette vil gro helt fint. Slike rifter kan man også få ved senere samleier.

Det er ingen hinne, men en slimhinnefold som kan endre form hele livet

—  Trine Aarvold, lege

Vil følge opp problemstillingen

At man ikke blør første gang er altså like vanlig.

– Og på en måte burde det være det positive. Man har gjerne hatt en bedre opplevelse hvis det ikke er tørt i skjeden. Det triste med denne tradisjonen er at det som hadde vært det beste for jenta, anses som det verste.

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) har oppfordret Legeforeningen til å sette «jomfruhinnesjekk» på agendaen.

Lege og leder av Legeforeningens fagstyre, Ståle Sagabråten, er kritisk til slike underlivsundersøkelser.

– Legeforeningen tar sterkt avstand fra en slik praksis. Det foreligger hverken faglig grunnlag eller retningslinjer for dette. Vi er heller ikke kjent med at leger gjør dette. Vi vil uansett følge opp problemstillingen og gjøre det vi kan for å forhindre slik praksis, uttalte han til Vårt Land på tirsdag.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion