Så mye kan hærverket i Fjære kirke koste

I slutten av oktober i fjor tok en mann seg inn i Fjære kirke og påførte den middelaldergamle steinkirken vesentlige skader.

Døpefonten ble delt i tre, tepper revet opp og prekestolen skadet. I tillegg ble flere salmebøker påtent.

Nå er prislappen på skadene klar. Reparasjoner, opprydding og papirarbeid har kostet til sammen 2,7 millioner kroner, skriver Grimstad kirkelige fellesråd i en pressemelding.

Straffesaken mot mannen som har innrømmet innbrudd og hærverk kommer opp for tingretten 31. oktober, ett år etter hendelsen.

– Når saken er ferdig i tingretten håper vi å kunne sette sluttstrek og komme oss videre. Vi ønsker å bruke tiden vår og ressursene våre på å spre evangeliet gjennom positivt arbeid for alle grupper i lokalsamfunnet, både barn, unge, voksne og eldre. Vi har også startet et nytt arbeid blant flyktninger i år, sier kirkeverge Alexander Paul i Grimstad kirkelige fellesråd i pressemeldingen.

Fremmer erstatningskrav

Fjære kirke er fredet og en av Norges eldste steinkirker. Den ble reist rundt år 1150, og inni den hvite steinkirken står en døpefont fra 1300-tallet og i krypten ligger over 400 år gamle mumier.

Ifølge tiltalen åpnet mannen også kistene til flere mumifiserte lik og flyttet på dem. Et eller flere av likene fikk påført skader, ifølge VG.

I forbindelse med straffesaken har Alexander Paul summert opp kostnadene som er påløpt etter det som skjedde i fjor høst. Når alle reparasjoner er ferdige, vil regningen være på om lag 2,7 millioner kroner inkludert moms.

Dette fremmes formelt som erstatningskrav mot den tiltalte.

[ Hareide om KrFs veivalg: – Hårreisende ]

– Arr i kirkens sjel

– En eventuell erstatning vil tilfalle forsikringsselskapet. Vi har tillit til det rettssystemet kommer fram til, sier Paul med henvisning til at de sakkyndige mener tiltalte ikke er strafferettslig tilregnelig.

Døpefonten som ble skadet er reparert, men hærverket har satt enkelte varige spor. I tillegg måtte alt av tepper byttes ut. Orgelet er ennå ikke ferdig reparert, opplyser fellesrådet.

– Ut over dette fremstår kirken slik den gjorde før hærverket, og den er for lengst tatt i bruk igjen. Fjære kirke er fortsatt et samlingspunkt til stor glede for både menighet og lokalsamfunn, sier Alexander Paul.

Selvom skadene blir mer eller mindre usynlige når restaureringsarbeidet er ferdig, er han tydelig på hvordan dette har skadet kirken:

– Denne kirken har en utrolig stor kulturminneverdi. Det er gjort skader her som gjør at ting ikke kan bevares i sin fulle, originale stand. Så det er klart at dette skaper noen arr i kirkens sjel, sier han.

[ Ny vending i saken om Fjære kirke – Mener tiltalte var utilregnelig  ]

– Hva har dette kostet dere, utenom kroner og øre?

– Vi har jo brukt langt over 400 ekstratimer på dette her, spesielt den første måneden etter hærverket. Men det har vært viktig for oss å ikke la oss stanse. Både menigheten og fellesrådet har vært opptatt av å ta tilbake kirken så fort som mulig, med gudstjenester og det som skjer. Det har vi også klart, heldigvis, sier kirkevergen til Vårt Land.

Det er gjort skader her som gjør at ting ikke kan bevares i sin fulle, originale stand

—  Alexander Paul, kirkeverge i Grimstad kirkelige fellesråd

– Norge har ikke slott, men kirker

Hanne Moltubakk Kempton er spesialrådgiver i avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Hun bekrefter at det er særlig alvorlig når en middelalderkirke blir skadet på den måten Fjære kirke har blitt:

– På grunn av vår historie, har ikke Norge hatt monumentalbygg som slott og borger, slik de har i mange andre land. Kirkene er slikt sett i en særstilling som kulturminner her. I tillegg har vi bare rundt 160 kirkebygg igjen fra middelalderen, noe som i grunn er ganske få når man for eksempel sammenligner med Danmarks 2000 middelalderkirker. Da er det alvorlig når en av disse blir skadet i dette omfanget.

Kempton mener Fjære kirke er særlig spesiell fordi den også har bevart en del av inventaret fra middelalderen, og i tillegg har kirken malt inventar og kunst fra 16 – og 1700-tallet som er av stor kulturhistorisk verdi

– I Fjære kirke har det vært et helhetlig uttrykk når det kommer til inventar og interiør. Den helheten er det særlig viktig å ivareta.

Kostbar konservering

Hun har ikke vært borti hærverk av kirkebygg av denne typen i så stort omfang før, og tror dette er hovedårsaken til at erstatningskravet er landet i millionklassen:

– I Norge har vi strenge kompetansekrav til konservering og restaurering. For å være konservator må du ha godkjent spesialutdanning, og prosessene skal dokumenteres og gjennomføres etter anvisning fra vernemyndighetene. Det er strenge etiske krav til utførelsen.

[ «Bedehuset var ikke en pekefinger. Bedehuset var åpne armer» ]

Kempton er tydelig på hvordan slikt hærverk kan forhindres i fremtiden.

– Det viktigste for å bevare kulturminner for kommende generasjoner, er å forebygge. Middelalderkirkene er ikke bare viktige for menighetene, men de er også av stor, nasjonal betydning.