– Å være folkekirke handler ikke om oppslutning

– Vi ønsker å skape samtale og diskusjon rundt begrepet «folkekirke», og fylle det med innhold. Vi har ikke noe fasitsvar.

Det sa leder i Åpen folkekirke, Gard Realf Sandaker-Nilsen før de mandag inviterte til samtaler, musikk og innlegg i kulturkirken Jacob, under temaet «Folkekirke for folk flest?». Dette er også tittelen på boken de nylig har gitt ut.

Både politikere og kirkeledere bidro i diskusjonene.

I mai i år vedtok Stortinget i Grunnloven at Den norske kirke fortsatt skal kalles «Norges folkekirke». Definisjonen av «folkekirke» er et kirkesamfunn som prinsipielt omfatter hele folket. I dag er omtrent 65 prosent av befolkningen medlemmer av Den norske kirke. Det er betydelig færre enn for bare noen tiår siden.

Under arrangementet deltok blant annet lederne for AUF og Unge Høyre, henholdsvis Astrid Hoem og Ola Svenneby.

– Kirkerommet er et sted for tvil og store tanker

– En av ungdomspolitikerne sa at det kan fremstå som om kirken ikke tror på budskapet selv. Dersom vi tror at kirken er livsviktig så bør vi også handle som om den er det. Den oppfordringen kan noen hver la seg inspirere av, sier Sandaker-Nilsen.

En av de to ungdomspolitikerne i samtalen var leder for AUF, Astrid Hoem.

– Hva tenker du om begrepet «folkekirke»? Hva betyr det i dag?

– Det betyr forskjellige ting for ulike personer. I et samfunn der det ofte kreves tydelige meninger av en, så er jeg rent personlig opptatt av at kirkerommet er et sted der man kan få være i tvil, tenke de store tankene om vår eksistens, og ikke nødvendigvis ha et mål om å lande på et svar med to streker under, sier Hoem til Vårt Land.

Hvis man ønsker å ha en åpen folkekirke må det være enkelt å finne informasjon om kirkevalg

—  Astrid Hoem

AUF-leder med oppfordring til Den norske kirke

AUF-lederen forteller at hun støtter skillet mellom kirke og stat. Samtidig tror hun det har bred støtte i befolkningen å legge til grunn at Den norske kirke skal være folkekirke.

– Mange opplever kirka og kirkerommet som en sentral del av by- og kommunebildet der de bor. For mange er det et sted der man har opplevd noen av sine tristeste og vakreste stunder.

Hoem viser til tiden etter 22. juli, og hvordan kirkerommet ble et viktig forsamlingssted for mennesker i krise.

[ Synniva Gylver ser ingen ulemper med å fortelle om sin sorg ]

AUF-leder Hoem kommer også med en oppfordring til Den norske kirke:

– Folkekirken er en demokratisk kirke, og medlemmer har mulighet til å stemme ved kirkevalget. Hvis man ønsker å ha en åpen folkekirke må det være enkelt å finne frem til informasjon, både om kandidater man kan stemme på og om hva som står på spill i valget, sier Hoem.

– Handler ikke om oppslutning

Kirkerådsleder, Kristin Gunleiksrud Raaum, deltok i en panelsamtale sammen med Silje Kivle Andreassen, Erik Hillestad og Ingrid Staurheim.

– Det ble en diskusjon om det å være folkekirke er knyttet til oppslutning eller til en måte å være kirke på. Kirken er opptatt av å være til stede overalt, og bidra inn i lokalsamfunn over hele landet med det det er behov for. Det skal være en kirke som aktivt sier at det er plass til deg og din tro – bare kom, døra er åpen.

Kirkerådslederen mener det kan være lettere å bruke «folkekirke»-begrepet når Den norske kirke ikke er statskirke.

– Nå får vi større rom til å snakke om kvalitetene ved en folkekirke, hvordan man skal arbeide, og hva man skal formidle. Nettopp det at vi lever i et mangfoldig samfunn gir oss nye muligheter til å forstå folkekirken i en ny tid.

[ Mistet troen som pastor. Åtte år senere åpnet han Bibelen på nytt ]

---

Åpen folkekirke

• Stiftet i 2014.
• Ble i 2015 første organisasjon som stilte lister i bispedømmerådsvalg i Den norske kirke. Med lister i ni av 11 bispedømmer fikk Åpen folkekirke 62 prosent av stemmene ved Kirkevalget.
• Organisasjonen har regionlag i alle landets bispedømmer.
• Har siden 2018 vært ledet av Gard Sandaker-Nielsen.

---