En introvert TV-vert

– Jeg gikk derifra i fred, sier Linn Myhr.

Den kristne programlederen snakker om avskjeden fra Norge iDag, hvor hun sammen med sin TV-makker Bjarte Ystebø pleide å lede programmet «Live fra Bergen». Myhr var en av flere ansatte som støttet Ystebø i den mye omtalte lederstriden mot Finn Jarle Sæle. Da det i sommer ble klart at Ystebø ikke ble utnevnt til sjefredaktør, sa han opp, og Myhr slo følge ut døra kort tid etter.

– Jeg sa opp som en direkte konsekvens av konflikten, sier Myhr til Vårt Land.

– Du følte at du ikke kunne fortsette?

– Ja.

Myhr forklarer at når ting ble som det ble, så var valget om å si opp et lett et.

– Men det var ikke i det hele tatt det vi hadde sett for oss.

---

Linn Myhr

• TV-programleder
• 43 år
• Gift, to barn, en datter (22) og en sønn (20)
• Sluttet i sommer i Norge iDag etter å ha ledet TV-programmet «Live fra Bergen» i 85 episoder.
• Jobber nå for Kristen Media Norge.

---

På TV for Gud

Det er vanskelig å se for seg Myhr være en part i en konflikt, eller på siden av en, slik hun var i redaktørstriden. TV-seere som har fulgt henne, har for lengst blitt vant med hennes nesten alltid antrukne brede smil. Og TV-en lyver ikke, det kan Vårt Land skrive under på.

Det har ikke tatt lang tid for Myhr (og Ystebø) å gjøre comeback på skjermen. Når Vårt Land snakker med Myhr, har hun akkurat kommet tilbake fra opptak av episode 2 av deres nye program «Live med venner». Programmet produseres av Kristen Media Norge og sendes på Kanal 10 og TV12 Bedehuskanalen.

– Er noe av grunnen til at du er programleder, å løpe Guds ærend?

– Det er egentlig den eneste grunnen. Jeg opplever at han har kalt meg til å forkynne og til å si ja til det, så sant jeg kan. Programlederjobben handler i stor grad om at jeg svarer på Guds kall, om å løfte fram hans ord, og være en røst som kan bringe hjelp og oppmuntring til mine brødre og søstre i landet.

– Er det vanskelig til tider?

– Ja. Jeg er egentlig en ganske introvert person. Fra naturens side liker jeg meg aller best alene, gjerne foran et staffeli med lovsang i bakgrunn.

Myhr bekjenner at det er ingenting med programlederrollen hun er tiltrukket av.

– Det handler om at jeg er introvert. Når man er introvert, så er det en konstant indre drakamp i det at man elsker mennesker samtidig som man har behov for alenetid.

Gud har lært meg at det kan smake dårlig av å motta menneskers beundring.

Forberedt på fristelser

– Frykter du synden «forfengelighet» som en TV-personlighet?

– Jeg føler at Gud har forberedt meg godt, men jeg vet at slike ting kan bli en fallgruve i en slik jobb.

– Hvordan har han forberedt deg?

– Gud har lært meg at det kan smake dårlig av å motta menneskers beundring.

Fra Ulriken til ‘Løkka’

Myhr og hennes søster vokste opp kristent, med to foreldre som var aktive i den lokale menigheten i Misjonskirken Norge i Bergen. Det var andakt og bønn hver morgen før skolen, og bønn igjen før lysene skulle slukkes om kvelden. Det typiske ungdomsopprøret eller trosopprøret kom aldri.

– Jeg har aldri vært i tvil. Det har vokst fram en personlig og egen tro, som bare har blitt forsterket i møte med nye erfaringer underveis.

– Kan du huske første gang du tenkte aktivt at ja, jeg tror på Gud?

– Jeg var på en leir. Jeg var kanskje 8, 9 år gammel. Jeg var veldig glad i godteri, og hadde tatt med en femtilapp som jeg skulle bruke når kiosken åpnet etter et møte. Men så kjente jeg at lovsangen betydde noe, og at Jesus var der. Det var uendelig godt, forklarer Myhr, og legger til:

– Ja, og femtilappen forble i lomma. Den halvtimen kiosken var åpen, brukte jeg på å høre på lovsang.

Kalt til ny by

Da Myhr var fem år, var foreldrene med på å starte Arna misjonskirke, på andre siden av Ulriken i Bergen. Menighetsplanting skulle også bli en del av livet til Linn og ektemannen Kjell Martin. I 2006, mens de var på en bibelskole i London, forteller hun at de spurte de Gud om hva han ville at de skulle gjøre med sine liv. Ikke lenge etterpå kom det en telefon fra Arna misjonsmenighet til Kjell Martin, med spørsmål om han vil lede plantingen av en ny menighet på Espeland. Det takket de ja til.

Men nå, i 2022, måtte de si takk og farvel til Espeland misjonsmenighet. Kjell Martin har blitt pastor i Oslo Vineyard i Oslo, og ekteparet har nettopp flyttet til hovedstaden.

– Det er veldig trist å forlate en menighet man har plantet. Det er omtrent som en baby. Men vi har vært veldig trygge på at vi har gjort det vi skulle der. Gud kalte oss videre til Oslo, sier Myhr.

Vil bety noe

Myhr ønsker å bruke livet sitt til å nå ut til mennesker med budskapet om Gud. Hun håper også at hennes død kan ha en liknende effekt.

– Jeg vil at mitt liv og min død skal være et redskap for ham. Derfor er ikke drømmen å dø i en varm seng. Skulle det skje, trenger det ikke nødvendigvis bety at døden min ikke vil ha en betydning.

– Du fantaserer vel ikke om å lide en martyrdød?

– Jeg har allerede gitt mitt liv vekk, så hvis det er sånn det blir, vil jeg være klar for det.

– Du er ikke fryktelig redd for å dø, du?

– Nei, det er jeg ikke. Samtidig er jeg takknemlig for livet mitt her på Jorden, og jeg vil være her så lenge jeg kan for å bidra til å gjøre Jesu brud klar til han kommer tilbake. Jeg har ikke lyst til å dø enda for jeg har mer å gjøre her, men å dø vil være å komme fram. Det håper jeg først skjer når jeg er en gammel dame.

Slapper av med Gud

– Kan en tankegang om ‘å komme fram’ først ved døden, gjøre at man ikke lever fullt ut livet her på jorda?

– Jeg tror det er helt motsatt! Vissheten om himmelen, gjør at jeg får mest mulig ut av livet.

– Hvordan da?

– Jeg blir opptatt av at min tid og mitt liv skal være til Guds ære. Målet er å leve med hensikt i det jeg gjør, forklarer Myhr.

Men Myhr kan røpe at ikke alt hun gjør kan virke til å ha en hensikt for Gud. For henne er ikke forfengelighet synden å se opp for, men latskap, ifølge Myhr, som sier at sofaen iblant kan friste litt for mye.

– Jeg arbeider ikke hele tiden altså. Jeg hviler, jeg koser meg, og nyter livet. Men jeg gjør det sammen med ham. Det er ikke sånn at når jeg kobler av, så tenker jeg at nå gjør jeg det jeg vil. Jeg lever med ham også når jeg har det gøy eller hviler.

Handlelista fra Gud

I fjor utga Myhr boka Vingehvile, som handler om en eldre fugl som befinner seg på et siste kapittel i livet.

– Hvor mye av din tro er vevd inn i boka?

– Åh, mye.

– På hvilken måte da?

– Jeg prøver å formidle fred og trøst fra Gud til de som har kommet til kort i livet eller som føler seg ensomme.

– Jeg ser for meg at du er glad i Bergprekenen...

– Ja!

– Har du en yndlingsdel?

– Matteus 6,33: «Søk først Guds rike, så får du alt det andre i tillegg.». Det er nok bibelverset som har vært viktigst for mitt eget liv.

– Hva er «alt det andre i tillegg» for deg?

– Jeg ser det for meg som en handleliste. Jeg har en handleliste med ting som jeg ønsker meg i mitt liv, som for eksempel fred i relasjonene mine, min familie, og så det jeg trenger av hus og hjem, økonomi og helse. Så har Gud en handleliste om hva han ønsker seg. For eksempel at hans kjærlighet skal nå de fortapte rundt meg. At hans menighet skal bli oppbygget på hans ord.

Myhr forklarer hvordan de to agendaene kan fungere sammen.

– Hvis jeg gir min handleliste til han, så tar jeg hans og fokuserer på det han ønsker. Så stoler jeg på at han tar vare på mine behov og drømmer og ønsker. Det funker!

---

4 raske

• Gud er: Min trygge og gode far som aldri forlater meg.
• Jeg klarer meg ikke uten: Den Hellige Ånds hjelp i livet mitt.
• På gravsteinen min skal det stå: Jesus er Herre. Men det blir vel ikke jeg som bestemmer det.
• Boka alle må lese: I tillegg til Bibelen, vil jeg anbefale bøker av forfatteren Roger Forster.

---

Åndens malestrøk

Myhr har tidligere lettet på sløret om at hun for noen år siden gikk gjennom en tung periode. Det skyldtes en krevende tid som beredskapsmor.

– Da et barn som hadde levd tett på meg, reiste fra familien, var jeg helt tom, forklarer hun.

Myhr ble sykemeldt i en kort periode, og sa så opp sin daværende jobb.

– Jeg kjente at jeg trengte å komme meg igjen. Ikke minst trengte jeg mer tid med Gud igjen, forteller hun.

– Hvor var Gud når du lå nede for telling?

– Jeg følte han var tett på i den tiden. Dette var en periode hvor jeg ikke orket mer enn å reise meg opp fra senga, og gå ned til atelieret mitt. Jeg var lite sosial da, og begynte å velge meg vekk de tingene som jeg opplevde som energi-tappende.

En ting som beviselig ga henne krefter var å male.

– Jeg opplevde å møte Den hellige ånd i maleriene jeg laget. I bønn, så jeg for meg noe, og når jeg forsøkte å male det jeg visualiserte, så fortsatte Gud å tale til meg og reparere meg gjennom arbeidet med kunsten.

Opplevelsen leget, men var tung.

– Maleriene ble malt med tårer. Men jeg er takknemlig for at jeg møtte Gud helt på bunnen. At han også var på bunnen, hadde jeg ikke visste uten å ha møtt bunnen sjøl.

– Hva gir den erfaringen deg?

– Nå er jeg overbevist om at det ikke er en dybde jeg kan komme til der han ikke er. Den erfaringen ville jeg ikke vært foruten.

Treenigheten

– Gud gir deg handlelister, Den hellige ånd maling og Jesus frelse. Hvordan forholder du deg til treenigheten?

– Jeg skiller de ofte fra hverandre. Jeg føler at Den hellige ånd bor i meg, og har sin funksjon ved å tale til min ånd ved å påminne meg om noe. Men ja, det er også vanskelig å skille de fra hverandre. I behov og nåde, er det Gud jeg snakker med. I møte med andre mennesker, i det å kjenne seg elsket og tilgitt, så er det mer Jesus jeg ser til, forklarer Myhr.

– Men de tre er jo også ett, så man kan ikke få den ene uten den andre. Men noen ganger er det veldig tydelig hvem det er som snakker som gir meg innskytelser, forklarer Myhr.

– Hvordan tolker du for eksempel det at Jesus bevisst ofret seg, men likevel sa «Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

– Jesus var Gud når han var der, men så opplevde Jesus reelt adskillelsen som synden skaper mellom et syndig menneske og Gud. Det er det han uttrykker. Det er opplevelsen som Jesus har.

– Hvor viktig var grepet Gud gjorde ved å gi oss historien om Jesus, for å sikre kristendommens fotfeste i verden, tror du?

– I Jesajas bok står det at «det behaget herren å knuse ham». Det beskriver for meg hvordan Gud lengtet etter dette. Han lengtet etter et offer som ble lagt ned som gjorde at vi mennesker kunne komme helt hjem til vår far. På grunn av det så behaget det faktisk Gud å knuse Jesus. Samtidig var Jesus villig.

I avhengigheten av Jesu kors vil jeg leve helt til jeg dør.

Aldri ferdig med korset

– Jeg vil leve i det. Jeg vil leve i det stedet foran korset. I avhengigheten av Jesu kors vil jeg leve helt til jeg dør, proklamerer Myhr.

– Hva er det med historien om Jesus som er så stort for deg?

– Det er så mye, sier Myhr og puster ut.

– Han la ned alt for meg. At han forlot sin høye, hellige trone for å bli så begrenset som han ble med å bli en menneskekropp i en mage til en kvinne, underlagt alle begrensningene som ligger i å være et menneske på jord etter syndefallet, for så å reise ned i døden for meg, er helt vilt!

– Det er ingen kjærlighet som er så ekstrem som det der. Det slår meg igjen og igjen. Jeg kommer aldri til å bli ferdig med korset. Jeg kommer aldri til å bli ferdig med det Jesus gjorde der.

Myhr sier hun gleder seg til møte Jesus.

– Jeg ser for meg et veldig stort blidt ansikt med masse smil og kjærlighet og glede.