Solveig Fiske på Kirkemøtet: – Det er viktig å ta oppgjør med en patriarkalsk teologi

Torsdag morgen kom Kirkemøtet i Trondheim for alvor i gang med årets program. Dagen starta med at møtet konstituere seg – en programpost som vanligvis består av formaliteter. I år ble det imidlertid lagt fram et endringsforslag til programmet:

Olav Myklebust, en av delegatene fra Møre, foreslo på vegne av Åpen Folkekirke at Kirkemøtet også skal utarbeide en formell hilsen til ukrainske menigheter og en uttalelse om angrepskrigen landet har blitt utsatt for. Forslaget ble enstemmig mottatt.

Deretter fulgte den første plenumsdebatten – den såkalte «generaldebatten». Her fikk delegatene fri mulighet til å adressere temaene som opptar dem og gruppa de representerer. Den muligheten var det mange som valgte å benytte seg av.

Lovpriste Raaum

I debatten ble det som normalt tatt opp et vidt spekter av ulike tema og perspektiver – alt fra det konkrete og snevre til det overordna og vidtrekkende.

Blant gjengangerne var lovprisninger av kirkerådsleder Kristin Gunleikrud Raaums åpningstale onsdag. Her adresserte Raaum årets store stridstema – kirkelig organisering – og uttrykte et håp om at møtet nå ville fatte et vedtak kirka kan samles om og leve med.

I talen adresserte også Raaum de langsiktige utfordringene samfunnet og kirka står overfor, og etterlyste mer sosialt engasjement. Flere av innleggene under debatten refererte til dette bakteppet, hvor krigen i Ukraina, klimakrisen og samfunnsengasjement tjente som en rød tråd gjennom debatten.

[ Kristin Gunleiksrud Raaum: – Vi har ikke råd til å bruke mer energi på kirkelig organisering ]

Fikses siste kirkemøte

Blant biskopene som tok ordet var Solveig Fiske og Herborg Finnset, som tjener i henholdsvis Hamar og Nidaros bispedømme. Fiske, som i år er på sitt siste kirkemøte som biskop, benytta anledninga til å peke på diakonale og teologiske skritt hun mener kirka bør ta i tida framover.

Hun fortalte at hun i møte med ungdommer ofte fikk tilbakemelding om at de har behov for nye møteplasser «hvor de slipper å prestere». Hun oppfordra også kirka til å prioritere å heve kompetansen på «digitale krenkelser» – et fenomen som særlig rammer unge.

– For Den norske kirke er det også viktig å være bevisst på hva slags teologi den formidler. Det er viktig å ta oppgjør med en patriarkalsk teologi, avsluttet biskopen.

Herborg Finnset refererte på sin side til det store engasjementet for krigen i Ukraina. Selv om dette er nødvendig bidrar det også til «å gjøre oss nærsynte». Hun formante forsamlinga til å ikke glemme verden utenfor Europa.

I den forbindelse trakk hun fram viktigheten av Kirkens Nødhjelps arbeid i Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika, og gratulerte organisasjonen med årets 75-årsjubileum.

– På tross av uenighetene skal vi fortsette å samles under samme tak

—  Therese Egebakken

– Ingen hemmelighet at det er store uenigheter

Hvorvidt kirka er i ferd med å utvikle et for trangt medlemsrom, hvor det ikke er plass til såkalt verdikonservative kristne, var også et tema. Styremedlem i Frimodig Folkekirke Therese Egebakken ga uttrykk for at kirka er «på ville veier».

[ «Kirkemøtet har et stort ansvar for at vedtaket om kirkeorganisering ikke blir en slagmark etter Kirkemøtet» ]

Hun refererte til at hun tidligere har tatt til orde for boikott av obligatoriske LHBT-kurs for kirkelige ansatte, og foreslo i stedet at kirkas medarbeidere i stedet trenger et eget kurs i hvordan man kan samles som kirke, uavhengig av de teologiske konfliktene.

– På tross av uenighetene skal vi fortsette å samles under samme tak, som éi kirke, sa hun.

Bønnelistas representant Anita Apelthun Søle oppfordret også kirka til å «ikke fremmedgjøre vekkelsesbevegelsen».

– Bibelen er vårt evige programskrift, og vi må holde fast ved en være bibeltro lære. Så lenge vi gjør det er også vekkelsesfolket fornøyd.

Kirkelig organisering

Også spørsmålet om kirkelig organisering fikk fokus i debatten. Daniel Kydland, som representerer nominasjonskomitéens liste i Bjørgvin, satte spørsmålstegn ved om ikke spørsmålet også har teologiske aspekter. Han reagerer derfor på at teologi, ifølge ham, kun er referert til én gang i de over 700 sidene med saksdokumenter som ligger til grunn for saken.

Aud Tønnesen, dekan for Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo satte saken i et historisk perspektiv, og minnet om at Den norske kirke i løpet av de siste tusen åra har gjennomgått flere splittende reorganiseringer. Når kirkemøtet nå skal ta hensyn til tre ulike modeller for framtidig organisering holdt Tønnesen fram at det også finnes en fjerde modell:

– Det er og mulig å vedta å videreutvikle dagens modell. Det er også en måte å se inn i framtida sa hun.

Gard Sandaker-Nielsen tok på sin side et oppgjør med det som ifølge ham er en trist og ufin debattkultur. Han reagerer på det han opplever som latterliggjøring av meningsmotstandere, og anmodet debattantene til å i større grad forsøke og forstå og respektere meningsmotstandere.

Hvor aktivistisk skal Den norske kirke være med pengene sine? Se video:

---

Kirkemøtet 2022

• Kirkemøtet er det øverste demokratiske organet i Den norske kirke, som møtes en gang i året.
• 116 medlemmer samles når årets kirkemøte avholdes i Trondheim, 21–26. september.
• I tillegg til kirkelig organisering skal årets Kirkemøtet blant annet ta for seg «prest under utdanning», endringer i valgregler, kirken som økonomisk aktør og ansvarlig forvalter, samt revidering av liturgiske ordninger for skjærtorsdag, langfredag og påskenatt.

Kilde: Den norske kirke

---