Religion

Forsker: Forenklet trosopplæring gir rom for antijødiske holdninger

JØDER OG KRISTNE: Den norske kirke bør gjøre mer for å forhindre antijødiske holdninger, mener forskere. Nå gransker kirken seg selv.

– Det er lite anerkjennelse av den jødiske arven i trosopplæringen i Den norske kirke, mener Ingunn Aadland.

Hun er førsteamanuensis i Det gamle testamente, bibel og hermeneutikk ved MF vitenskapelig høyskole, og har forsket på hvordan jødedommen blir fremstilt i trosopplæringen i Den norske kirke (DNK).

Mandag presenterte hun noen av funnene da Mellomkirkelig råd (MKR) og Bispemøtet inviterte til åpen konsultasjon om kirkens forhold til jødedommen.

Bakgrunnen for konsultasjonen er at et utvalg, som gransker DNKs forhold til jødedommen, nå er halvveis i sin arbeidsperiode.

Aadland har primært undersøkt hvordan jøder og jødedommen fremstilles i barnebiblene Bibel for barn (1996) og Tidslinjen (2016), og i søndagsskolebladet Barnas (2020-2021).

– Det ligger i den kristne trosopplæringens oppdrag å fortelle om Jesus, og man vil gjerne fremstille ham så bra som man bare kan. Da blir Jesus noen ganger fremstilt i kontrast til den konteksten Jesus trer fram i, nemlig det jødiske.

Hun mener dette er en forenkling:

– Jesus tok jo ikke avstand fra den jødiske tro. Han pekte jo på kjærlighet med utgangspunkt i den jødiske tradisjonen.

Utvikling over tid

Aadland understreker at de to barnebiblene, skrevet i henholdsvis 1996 og 2016, er veldig forskjellige når det kommer til hvordan eksempelvis påskefortellingen fremstilles.

I barnebibelen fra 1996 drives fortellingen av konflikten mellom Jesus og det jødiske lederskapet.

I 2016-barnebibelen ser dette annerledes ut, mener Aadland. Her ser man eksempelvis at man i større grad trekker frem «budene» som noe positivt.

I søndagsskolebladet Barnas er konfliktmotivet lite fremtredende, og det jødiske er fremstilt mer komplekst:

– Likevel glipper det innimellom. Det handler gjennomgående om at Jesu kjærlighetsbudskap males i kontrast til Jesu egen tid.

Vi må forkynne evangeliet uten den kontrasten til det jødiske. Også når bibeltekstene selv noen ganger synes å gjøre det

—  Ingunn Aadland, førsteamanuensis

Større bevissthet

– Har DNK lært mye de siste tiårene?

– Ja, jeg ser absolutt en trend. Det handler om en mer generell bevissthet i samfunnet.

Hun mener barn gjerne kan få et mer nyansert bilde av både Jesus og det religiøse landskapet Bibelen formidler:

– Det ligger i trosopplæringens oppdrag å tilpasse og forenkle for barn. Men noen av disse forenklingene gir god plass til antijødiske holdninger.

– Er det DNK sitt ansvar, eller er det forlagene selv som må ta grep?

Jeg tror faktisk at forlagene har en større bevissthet om denne tematikken i dag, men makten ligger ikke bare der.

Merete Thomassen, TF, UiO

Problematisk liturgi

Også Merete Thomassen var blant bidragsyterne på konsultasjonen som fant sted på Holocaust-senteret på Bygdøy i Oslo.

Thomassen er førsteamanuensis ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, og snakket om hvordan jødedommen er fremstilt i liturgiene i DNK siden 1889.

Hun mener det er grunn til å se med kritiske øyne på liturgien som er blitt brukt frem til i dag, men mener den nyeste gudstjenesteordningen fra 2011 har kommet et godt stykke i riktig retning.

– Ordningen fra 1889/1920 har nesten ikke innhold fra Det gamle testamente. Det er særlig en bestemt bønn, «Sluttkollekt for Israel», der Israel blir fremstilt som vantro. Samlet sett er denne liturgien sterkt preget av antijødisk innhold, sier hun.

I 1977 kom en ny gudstjenesteordning, der kirken beveget seg i riktig retning, mener Thomassen:

– I 1977 ble lesning fra Det gamle testamente gjeninnført, David-salmene kom i bruk som bibelske salmer, og man ser større grad av kontakt med elementer som var spesifikke for jødedommen, som referanser til profeter.

Kirken har debattert antijødiske holdninger i for liten grad til nå

—  Ingunn Aadland

Ikke minst går gudstjenesteordningen av 2011 enda lenger i riktig retning, mener Thomassen.

– Motivene fra 1889/1920-liturgien finnes ikke der, og det er ikke spesielle antijødiske trekk, sier hun.

Hun mener det er viktig at utvalget som skal jobbe med anbefalinger opp mot Mellomkirkelig Råd og Bispemøtet ser etter hvordan man kan styrke en liturgi-tradisjon som verken tilslører Det gamle testamentet eller reduserer jødedommen og tradisjonene.

– Viktig med selvransakelse

Også Ingunn Aadland mener det trengs mer diskusjon om temaet i Den norske kirke.

– Kirken har debattert antijødiske holdninger i for liten grad til nå. Jeg tror det er viktig å ha den selvransakelsen, og den opplever jeg at ønskes velkommen av alle. Debatten nå må handle om hvordan vi kan snakke om de problematiske sidene ved den kristne tolkningen av Bibelen. Vi trenger å lære å lese Det nye testamentet på nye måter.

– Hvordan kan man fremstille Jesus som frelseren og løsningen i trosopplæringen, uten å skape antijødiske holdninger?

– Jesus og de første kristne var jøder. Det kristne evangeliet er ikke jødisk, men det står heller ikke i motsetning til jødisk tro. Det er en viktig nyanse.

Hun mener deler av forkynnelsen bør endres:

– Vi må forkynne evangeliet uten kontrasten til det jødiske. Også når bibeltekstene selv noen ganger synes å gjøre det.

---

Gransker Den norske kirkens forhold til jødedommen

  • Utvalg som ble satt ned av Bispemøtet og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke i 2021.
  • Består av leder Endre Fyllingsnes (sokneprest i Fredrikstad domkirke), nestleder Anne Hege Grung (professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet, UiO) og 11 andre medlemmer.
  • Skal granske Den norske kirkes selvforståelse i møte med jødedommen i Norge.
  • Skal i 2023 levere en rapport med anbefalinger til Bispemøtet og Mellomkirkelig råd.

---

Les mer om mer disse temaene:

Ingvild Kessel

Ingvild Sandnes Kessel

Ingvild Sandnes Kessel er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion