Frontene er til dels steile mellom medlemmer i Møre bispedømmeråd:
– Å spørre om samlivsform ved ansettelse er unødvendig og diskriminerende. Det siler folk inn i A- og B-lag. Kristendommen sier egentlig at alle er like mye verdt, sier Therese Utgård.
Hun representerer det kirkepolitiske partiet Åpen Folkekirke, som siden oppstarten har hatt LHBT-personers rettigheter i Den norske kirke som en kjernesak.
– Jeg mener det fortsatt er svært viktig å etterspørre samlivsform hos prester. Vi opplever i vår tid et samlivsanarki uten sidestykke, sier derimot Rikke Grevstad Kopperstad.
Hun er styremedlem i Frimodig Kirke, som ble til som en reaksjon på at kirken åpnet for å vie par av samme kjønn. Nettverket stiller lister ved kirkevalget neste år.
Stridens kjerne er denne setningen i Møre bispedømmes utlysninger av prestestillinger:
«Med hjemmel i Likestillings- og diskrimineringsloven § 30 - 2 blir opplysninger om samlivsform innhentet og kan bli vektlagt».
Den har blitt kritisert for å støte bort homofile søkere, men også forsvart med at ekteskap må være eneste akseptable samlivsform for en prest.
Debatten forvanskes av uenighet i rådet om hva ordet «samlivsform» i lovparagraf og utlysningstekst faktisk dreier seg om – er det legning, eller ekteskap vs. samboerskap?
[ Preses oppfordrar Møre og Stavanger bispedøme til å slutte å spørje om samlivsform ]
Bakteppe for dragkamp i Møre
Forslag om å vrake samlivs-ord har vært på rådsmøtets bord før. I september 2020 tok Åpen Folkekirke til orde for en slutt på praksisen, men tapte avstemningen.
Før rådsmøtet i april i år dukket et nytt forslag om å droppe setningen opp. Det skjedde få måneder etter at Åpen Folkekirke fremmet forslag nasjonalt om å nekte bispedømmer å bruke unntaksregelen i paragraf 30 i diskrimineringsloven.
Den åpner for å spørre om og vektlegge samlivsform ved ansettelser hvis forskjellsbehandlingen er religiøst begrunnet. Kirkerådet utreder nå Åpen Folkekirkes forslag.
Møre bispedømmeråd vedtok på sitt møte i april å utsette behandlingen av forslaget i påvente av utredningen.
Nå har altså arbeidsutvalget i Møre-rådet bedt om behandling på mandag. Igjen skjer det mot et bakteppe av nasjonal kirkepolitikk.
I sommer oppfordret Den norske kirkes ledende biskop, preses Olav Fykse Tveit, Møre og Stavanger til å slutte å spørre om samlivsform. De er alene om det i kirken nå.
– Det må gå an for homofile å søke på stillinger over alt i kirken, sa Fykse Tveit til Vårt Land.
[ Åpen folkekirke vil nekte arbeidsgivere i Den norske kirke å vektlegge samliv ved ansettelser ]
Uklart hvem som tok initiativ
I 2020 skal forslaget om å fjerne setningen i utlysninger ha falt med seks mot fire stemmer. Ifølge Therese Utgård Aas i Åpen Folkekirke kommer ikke årets omkamp direkte fra dem.
Det er uklart hvem som først tok initiativ til å ta opp igjen spørsmålet i april i år.
«Det er administrasjonen ved Stiftsdirektør som utreder saker og kommer med forslag til vedtak», skriver stiftsdirektør Bjørn Olaf Storhaug i en SMS.
– Det betyr at biskopen stiller seg bak at saken kommer opp. Det gir grunn til håp om at forslaget vedtas, sier Anders Barstad, leder i Presteforeningen Møre.
Vårt Land har spurt biskop Ingeborg Midttømme om forslaget er avklart med henne og om hun har beveget seg i spørsmålet, uten å få svar.
I bispedømmerådet er flere usikre på hva utfallet vil bli på mandag.
Ifølge rådsleder Ann-Kristin Sørvik ba et enstemmig arbeidsutvalg (AU) om å få den utsatte saken behandlet nå, men uten å ta stilling.
AU består av rådsleder Sørvik, biskop Midttømme og rådets nestleder, Ole Martin Grevstad fra Åpen Folkekirke.
[ KrF-lederen og Oslo-biskopen blant kristen-profilene i regnbuetog ]
Slik begrunnes det at spørsmålet reises igjen
I saksorienteringen heter det at forutsetninger er endret siden saken om samlivs-formuleringer i stillingsutlysninger ble behandlet i 2020.
Nasjonalt har kirken kartlagt LHBT-ansattes kår og vedtatt en handlingsplan. I Møre har samlivsform knapt blitt etterspurt ved ansettelser.
Dessuten har det blitt «klart at begrepet ‘samlivsform’ i Likestillings- og diskrimineringsloven er knyttet til LHBT+» – ikke til om man er gift eller samboer, står det i orienteringen.
Dermed står man fritt til å spørre om og vektlegge det siste uten å nevne det i utlysningen eller å vise til loven. Slik faller et argument for å beholde formuleringen bort og den kan vrakes, argumenterer forslaget.
[ Mener konservative bruker Pride som argument for ikke å støtte homofilt samliv – får kritikk ]
Splid om både saken og fakta
Det er et premiss Rikke Kopperstad i Frimodig Kirke er uenig i:
– Mange tolker diskrimineringsloven annerledes enn administrasjonen i Kirkerådet. Samliv er mer enn LHBT-tematikk. Dette knebler konservative røster og gjør det umulig å praktisere det ene synet på homofilt samliv ved ansettelser, sier hun.
Vi opplever i vår tid et samlivsanarki uten sidestykke
— Rikke Grevstad Kopperstad
Therese Utgård Aas i Åpen Folkekirke mener derimot at betydningen av «samlivsform» i loven var avklart allerede i 2020.
– Saken har vært vanskelig i Møre lenge og jeg håper den parkeres for godt. Signalet vil bli mye bedre uten ordene om samlivsform i utlysninger. De gir et etterlatt inntrykk av at vi er veldig konservative, selv om vi egentlig er en mangfoldige kirke her, sier hun.
Rikke Kopperstad hevder på sin side at Åpen Folkekirke forsøker å «avspore og skape dårlig samvittighet hos alle som holder seg til klassisk, kristen samlivsetikk».
– Er det ikke naturlig at en kirke stiller krav til hvordan prester lever, spør hun.
Therese Utgaard Aas mener derimot det «er like mye klassisk kristen tro at alle er like mye verdt».
– Samboerskap er uansett noe biskopen kan velge å spørre om i ordinasjonssamtalen med presten, sier hun.
