Ny rapport: Flest hatytringer mot samer i Nord-Norge

– Folk har generelt lite kunnskap om samer og nasjonale minoriteter, sier hovedforfatter Peter Dawson som er hovedforfatter av en ny rapport om holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Den ble lagt fram fredag formiddag.

– Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg blir overrasket over det vi ser i rapporten, sier president i Sametinget, Silje Karine Muotka, til Vårt Land.

---

Rapporten

• En ny rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) identifiserer og måler holdninger som kan påvirke menneskerettighetene til samer og nasjonale minoriteter som jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere – og som kan føre til hatprat mot disse minoritetsgruppene.
• Undersøkelsen er gjennomført av Kantar Public.

---

Mer hatytringer i nord

Det er flere som har observert hatytringer mot samer i nord enn det er i andre deler av landet, ifølge rapporten.

Hatprat og hets mot samer er observert av 33 prosent bosatt i Nord-Norge de siste 12 månedene. I befolkningen generelt er det 15 prosent som svarer det samme. I områder tradisjonelt forbundet med sørsamer, altså i Midt-Norge og de nordøstlige delene av Innlandet, er det 24 prosent som oppgir at de har vært vitne til hatytringer mot samer.

– Hvorfor er det slik?

– I Nord-Norge er det mer konflikt over land, ressurser og reinsdyrbeite. Samene er dessuten mer synlige i mediebildet og i samfunnet generelt, sier Dawson.

Angriper status og rettigheter

Undersøkelsen viser også at hatprat mot samer ofte inneholder innvendinger mot deres status og rettigheter som urfolk. Og mange av disse rettighetene er knyttet til samenes tradisjonelle bosettingsområder.

Dawson legger til at dette funnet også stemmer overens med den økende mediedekningen om samehets i Nord-Norge de siste årene.

– Man skulle tro at det å bo i samme område og ha mer kontakt, skaper økt kunnskap. Det ser ut til å være motsatt, og det er alvorlig, sier sametingspresident Muotka:

– Fornorskningen setter spor

Silje Karine Muotka peker på at den samiske befolkningen har blitt diskriminert over mange år, og at fornorskingsprosessen er en del av fortiden som fremdeles setter sine spor.

Man skulle tro at det å bo i samme område og ha mer kontakt, skaper økt kunnskap. Det ser ut til å være motsatt, og det er alvorlig

—  Silje Karine Muotka, sametingspresident

– Hele folkegruppa har med seg denne historien.

Hun peker på at også andre undersøkelser, for eksempel SAMINOR-studien, viser at samer i større grad enn den øvrige befolkningen opplever å bli utsatt for vold, overgrep, trusler, diskriminering og hatefulle ytringer.

[ Kristne på Hamar uenige om trans-Jesus i teaterstykke ]

Dekke kunnskapshull

– Samer og nasjonale minoriteter er grupper i samfunnet som har møtt mye negative holdninger og diskriminering opp igjennom historien, sier Peter Dawson, hovedforfatter av rapporten.

Han legger også til at flere av disse gruppene rapporterer om opplevd diskriminering og hatprat i større grad enn gjennomsnittet i befolkningen.

Derfor mener han det var viktig å gjennomføre en ny kartlegging av hvordan disse holdningene er i dag. Da kan kunnskapshull dekkes og myndighetene kan styrke sin innsats for å forebygge og bekjempe fordommer.

Undersøkelsen rettet seg mot 2654 respondenter over 18 år, i et representativt utvalg av Norges befolkning.

Lite kunnskap

I rapporten kommer det også frem at det er mange i befolkningen som oppgir at de lærte lite eller ingenting om samer og nasjonale minoriteter på skolen, og at mange fortsatt har lite kunnskap om og kontakt med disse gruppene i dag.

– Vi er ennå ikke der at vi kan ta for gitt at det undervises i skolen om samiske forhold, kultur, språk og historie, eller om urfolks rettigheter. Derfor må disse læremålene med i læreplanen, sier Muotka.

[ Angriper kristen TV-kanals treplanting i Palestina ]

Muotka forteller at det var en kamp å ivareta læremålene da skolens læreplan skulle slankes.

– Det er et stort forbedringspotensial når det gjelder hvordan det undervises om samiske forhold i skolen.

Dawson peker på andre studier som viser at lærere synes det er vanskelig å undervise om nasjonale minoriteter, fordi de ikke har kunnskapen eller ressursene til det.

Vi er ennå ikke der at vi kan ta for gitt at det undervises i skolen om samiske forhold, kultur, språk og historie

—  Silje Karine Muotka, sametingspresident

Bekrefter stereotypier

«Tre av fire oppgir at de har lite eller ingen kunnskap om kvener/ norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere i dag», heter det i rapporten.

Alle er minoritetsgrupper som har vært i Norge i flere hundre år. Rapporten bekrefter stereotypiene mot disse minoritetsgruppene, mener Dawson. Kunnskapsnivået er litt høyere når det kommer til samer og jøder.

Undersøkelsen viser at særlig romer og romani/tatere er utsatt for mer negative holdninger i befolkningen enn det som gjelder for de andre gruppene.

[ Historisk varsko: – Vi kan oppleve matmangel vi ikke er vant til ]

---

Anbefalinger

• I rapporten legges det frem fem anbefalinger som kan bidra at staten bedre beskytter samer og nasjonale minoriteter mot diskriminering og hatprat:
• Det bør igangsettes et nasjonalt kompetanseløft.
• Det bør utarbeides nasjonale handlingsplaner mot hatprat/ hets.
• Det bør utarbeides lokale handlingsplaner mot hatprat/ hets.
• Det bør utarbeides en lavterskelløsning for å melde fra om hatprat/ hets.
• Alle politidistrikter bør samle inn og publisere statistikk om hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot samer og nasjonale minoriteter.

---