Religion

Vil ha ny ordning for valg av biskop: – Uverdig og uforutsigbar prosess

DEN NORSKE KIRKE: Måten Den norske kirke rekrutterer biskoper på skremmer bort potensielle kandidater, mener fellesrådsleder, og kommer med forslag til endringer. – Den måten han foreslår, tror jeg knapt nok finnes i noen andre kirker, svarer kirkerådsdirektør.

Hamar-biskop Solveig Fiske fyller 70 år i 2022, og må dermed gå av med pensjon. Men prosessen med å finne hennes og andre biskopers arvtakere, er klar for en kraftig overhaling, mener Dag Landmark, fellesrådsleder i Den norske kirke i Gjøvik.

– Med dagens ordning kan vi gå glipp av kirkens beste kvinner og menn, rett og slett fordi hele prosessen er uoversiktlig og uforutsigbar. Ordningen er definitivt moden for revisjon, sier han.

«Hele opplegget er i hovedsak etterlevninger av prosessen fra den gang kirkelig statsråd utnevnte de norske biskoper», skriver han i et leserinnlegg som ble publisert i Oppland Arbeiderblad mandag denne uken.

Over 90 forslag til kandidater

I innlegget illustrerer Landmark hvorfor han mener rekrutteringsprosessen er innfløkt. Det gjør han ved å ramse opp de ulike fasene i bispejakten:

«Det hele starter med at «alle» kan komme med forslag til kandidater. I vårt bispedømme kom det over 90 forslag. Deretter synes det som om Bispedømmerådet har ‘fylt på' med enda noen.»

Videre plukker bispedømmerådet ut aktuelle kandidater for intervju, trolig 30–40 personer, fortsetter han.

«Telefoner kimer: ‘Har du lyst til å bli biskop?’ ‘Kan du tenke deg å komme til intervju?’ Intervjuer gjennomføres oftest av bispedømmerådets leder, et annet medlem av rådet og en stiftsdirektør. Ingen av dem trenger å ha erfaring fra tilsettinger. Ofte blir 10–15 kandidater igjen», skriver Landmark.

– Uverdig

Neste steg er at rådet blir forelagt referat fra intervjuer og andre relevante dokumenter, skriver han.

«De innstiller fem kandidater som sendes ut til ‘avstemming’ i alle menighetsråd og proster i bispedømmet. Prostene kan altså påvirke hvem de skal ha som leder. Enkelte andre kan også avgi stemme».

«Så skal alle de andre biskoper avgi begrunnet innstilling til hvem som skal bli deres kollega. Til slutt er det kirkens ‘regjering’ Kirkerådet som foretar ansettelsen», heter det i innlegget.

«I tillegg blir man stilt ut og herjet med i pressen i månedsvis, noe jeg selv synes er uverdig. Selv kjenner jeg til flere kandidater som har sagt at ‘nei, denne prosessen orker jeg ikke å gjennom’», sier Landmark, som har vært delegat på Kirkemøtet siden 2000.

Mener stillingen bør lyses ut

Men ordningen har også en annen svakhet, synes han.

– Når man nå setter i gang denne prosessen, så er det på ingen måte klart: Hva slags biskop trenger vi? Hvilke kvalifikasjoner skal vedkommende ha? Skal det være en kreativ fyr? Skal det være en samlende person? I stedet ber man «alle som vil» komme med forslag, men til hva? Det gjør også at de som kunne tenke seg å bekle en sånn stilling, ikke aner hvilke krav som stilles til dem.

I innlegget kommer Landmark med konkrete forslag til hvordan han mener rekrutteringsprosessen burde se ut. Først må bispedømmerådet, biskopene og Kirkerådet bli enige om og beskrive hvilke kvaliteter man søker i den nye biskopen, mener han. Deretter bør stillingen lyses ut.

«La en profesjonell delta i intervju og innstilling av de kandidater som skal til avstemming i menighetsråd. Ingen ansatte bortsett fra tillitsvalgte avgir stemme», skriver han.

I tillegg mener Landmark at stillingen bør gjøres til åremålsstilling, for å gjøre den mer attraktiv for yngre kandidater. En biskop innehar nå ofte stillingen til vedkommende går av med pensjon.

– Vi har flere ganger vært på jakt etter å få en større aldersspredning i bispekollegiet, men det har vist seg å være vanskelig da det ikke er noen retrettmulighet i stillingen. For en 50-åring innebærer det å bli biskop 20 år i samme stilling. Det er ingen andre toppjobber hvor man sitter i et sånt klister som dette.

Ingrid Vad Nilsen, direktør i Kirkerådet.

– Viktig lederrolle

Kirkerådsdirektør i Den norske kirke, Ingrid Vad Nilsen, har lest innlegget til Landmark, og svarer følgende på spørsmål om hva hun synes om forslagene hans:

– Dag Landmark har selv sittet i Kirkemøtet i mange år og vært med på å vedta de ordninger vi har i dag. De er i stor grad overtatt fra måten staten organiserte dette på. Det er fritt fram for alle å delta i debatten om hvordan kirken skal tilsette biskoper, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

– Har hans forslag til endringer noe for seg?

– Den måten han foreslår, tror jeg knapt nok finnes i noen andre kirker. Biskoper er en viktig lederrolle i kirken og mange vil mene at det derfor er helt legitimt å behandle tilsettinger av biskoper annerledes enn andre stillinger.

– Hvilke fordeler og svakheter ser du ved dagens ordning for valg av biskoper?

– Det vil være naturlig at Kirkemøtet evaluerer sin egen praksis. Samtidig vil det være klokt å ha erfaring fra noen flere tilsettinger før det eventuelt skal en ny sak med forslag til endringer til Kirkemøtet, skriver Vad Nilsen.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion