KrF-Ida hyller Une Bastholm: – Et forbilde

På toppen av trappa som leder inn i stua til en enebolig på Kolbotn står to små jenter på 2 og 4 år.

– Dette er Sølve, sier de stolte og peker på lillebror som ligger på en matte på gulvet.

De nysgjerrige baby-øynene lyser opp i begeistring når man bøyer seg ned for å hilse på den fem måneder gamle verdensborgeren.

Trebarnsmor Ida Lindtveit Røse skynder seg å unnskylde et rotete hus med en latterfull tone, og skjenker kaffe til de nyankomne.

Krevende, men fullt mulig

Nyheten om at MDGs stjerne, Une Bastholm, trekker seg som leder i partiet, overrasket hele det politiske Norge onsdag.

Bastholm forklarte seg med at hun gjerne vil se mer til de to små døtrene sine, og at tiden ikke strekker til hvis hun skal være både partileder og stortingsrepresentant i tillegg.

Ida Lindtveit Røse er heltidspolitiker i vervet som gruppeleder for KrF i Viken fylkesting, og sitter i KrFs sentralstyre. Hun er imponert over prioriteringen Bastholm har gjort:

– Une er et forbilde. Både fordi hun klarer å kombinere rollen som småbarnsmor med å være toppolitiker, men også fordi hun tør å si ifra om at hun er strukket for langt og at familien går først, sier hun.

Røse har allerede lagt en imponerende karriere bak seg som en av KrFs mest profilerte politikere gjennom flere år.

I 2020 ble hun Norges yngste statsråd noensinne, da hun som 27-åring vikarierte som barne- og familieminister.

Men hun har også funnet tid til å gifte seg og få tre barn.

– Jeg har aldri tenkt at det å få barn skulle være en hindring for å være med i politikken. Det er klart det er krevende, men det er fullt mulig. Hvis man har lyst, burde man gjøre det, sier hun.

---

Ida Lindtveit Røse

• 29 år
• Gift med John Anders, tre barn
• KrFs gruppeleder i Viken fylkesting, sentralstyremedlem i KrF
• Har tidligere vært leder i KrFU og har vikariert som barne- og familieminister i Solberg-Regjeringen

---

Et avgjørende råd

Da Røse var gravid for første gang, gav hun sekretæren i formannskapet beskjed om at hun ønsket fri fra sine verv i lokalpolitikken fra fødselen i mai til juletider.

– «Vent med det, Ida», svarte hun da. Så sa hun at jeg skulle vente til sommeren var over for å se an hvordan jeg syntes permisjonstiden gikk.

Da høsten kom, ville Røse gjerne dra på møter i formannskapet og kommunestyret igjen:

– Det syntes jeg var helt fantastisk. Jeg trengte å ha noe å gjøre ved siden av permisjonen. Jeg er utrolig glad for at jeg fikk det rådet. Man må alltid se an hvordan det går når barnet kommer, det går ikke an å planlegge alt.

– Finnes det strukturer i samfunnet som gjør at kvinner som oftest er dem som skynder seg å ta hovedansvaret i hjemmet?

– Ja, og det provoserer meg. Jeg synes alle par må ta valg for sin familie. Noen ganger er det mannen som har karriere, andre ganger er det kvinnen. Da må selvfølgelig den andre parten gjøre mesteparten av arbeidet på hjemmebane.

Røse er takknemlig for at ektemannen til nå har tatt hovedansvaret i hjemmet på strak arm. Etter å ha fått to jenter og en gutt, har Røse blitt mer bevisst på hvor viktig likestillingskampen er for henne.

– Jeg vil jo at forutsetningene for de tre skal være like, men så er det ikke nødvendigvis sånn. Det gjør meg sint.

Hektiske dager

For første gang på sju år er Røse hjemme i Nordre Follo mens resten av det politiske Norge er på Arendalsuka. I år var det ektemannen, som jobber i Rederiforbundet, sin tur til å dra. Røse har ellers både foreldre og svigerforeldre i nærheten til å passe barna.

– Må man være en spesiell personlighetstype for å takle den hektiske hverdagen man får som småbarnsforelder og toppolitiker?

– Man må jo ha stor kapasitet, og være litt effektiv. Det blir man av å være småbarnsforelder. Men man må prioritere hardt hva man skal være med på, sier hun.

Jeg har hatt en holdning om at barn ikke skal hindre meg i å gjøre det jeg har lyst til

—  Ida Lindtveit Røse

– Har du forståelse for at noen dropper ut av politikken fordi man ikke greier å kombinere de to rollene?

– Ja, det har jeg. Det kommer jo til et punkt der det ikke går lenger. Det er bare jeg som kan være mamma til Erle, Ylva og Sølve.

Det gjør inntrykk på henne å høre historier om folk som legger alt av karriere til side for å være fullt til stede for familien:

– Det er klart at jeg også tenker på dette når jeg er på møter og er borte på kveldstid. Jeg har spurt meg selv om jeg burde hatt dårlig samvittighet.

KrF-profilen mener likevel småbarnsmødre skal slippe å gå rundt med samvittighetskvaler fordi man også er en travel politiker.

– Jeg står godt i det valget jeg har tatt. Men hvis vi på et tidspunkt kommer i en situasjon der vi ser at det ikke lar seg kombinere lenger, er det jo helt åpenbart hva som kommer først.

Tilrettelegging

Røse mener politikken fremdeles kan tilrettelegges bedre for småbarnsforeldre:

– Spesielt i lokalpolitikken. Mange møter er lagt til kvelden, når småbarnsforeldrene er midt i leggingen. På Stortinget hadde de tidligere et voteringsregime der man kunne sitte til klokka to på natta og votere. Det er klart det blir veldig vanskelig hvis man har barn hjemme.

– Når man blir valgt inn på Stortinget er man én av 169 som representerer fem millioner mennesker. Tar man ikke et aktivt valg om å gi avkall på mye annet hvis man stiller til Stortinget?

– Jo, det gjør man. Men jeg mener fremdeles at man må tilrettelegge for at det kan kombineres, det gjelder andre toppjobber også. Man skal ikke måtte tvinges til å ha et liv før barn, og et liv etter barn, mener Røse.

[ Når parforholdet får seg en smell ]

Hun forteller at flere av hennes venninner venter med barn fordi de ønsker å få karrieren på plass før de etablerer seg.

– Jeg har tenkt ganske annerledes, og har hatt en holdning om at barn ikke skal hindre meg i å gjøre det jeg har lyst til.

Hun tror det er avgjørende at flere velger å kombinere rollen som politiker med småbarnsliv.

– Jo flere som er småbarnsforeldre, jo mer forståelse kan vi skape for at møter må legges til mer passelige tidspunkt, og at man ikke alltid kan være med på alt.

Røse tror det fremdeles er gamle holdninger ute og går når det kommer til kvinner i politikken.

– Vi så det på debatten om amming i stortingssalen, der det ble fremstilt som et problem at noen satt og ammet under debatt. Da tenker jeg at vi fortsatt har en vei å gå.

Selv har hun ikke tall på hvor mange politiske møter hun har ammet på, men hun har aldri fått negative reaksjoner.

Barn motiverer til politikk

Hvis vi på et tidspunkt kommer i et situasjon der vi ser at det ikke lar seg kombinere lenger, er det jo helt åpenbart hva som kommer først.

—  Ida Lindtveit Røse

– Går man glipp av mye som forelder til små barn hvis man er toppolitiker samtidig?

– For meg har det å få barn gitt meg veldig mye inn i politikken. De politiske sakene får en annen betydning. Det handler ikke lenger bare om samfunnet her og nå, men hva slags samfunn barna våre skal vokse opp i. Det gjør meg enda mer motivert for å ta flere kamper.

[ Ansgar-rektor: – Ynskjer ein å underordne seg i 2022, ikkje skuld det på Gud ]